«Gu' kor gøy». Ole Bull Scene. Av og med: Bjarte Hjelmeland,
med tekst- og musikkbidrag fra bl.a Ingrid Bjørnov, Pernille Sørensen og Eirik
del Barco Soleglad. Musikere: Tove Kragset og Bjarte Aasmul. Regi: Kim Bjarke.
Hjertevarme Hjelmeland.
TERNING: FEM
Humørsprederen
Bjarte Hjelmelands «Gu' kor gøy» er en enmannsrevy å bli glad
av.
SHOW: Tilsynelatende er han personlig, men ikke selvopptatt.
I «Gu' kor gøy» viser Bjarte Hjelmeland sin fascinasjon over andre menneskers
personligheter.
Utkledd
I starten av showet hevder Hjelmeland at han ble skuespiller
fordi han var så glad i å kle seg ut som barn. Om «Gu' kor gøy» er en målestokk er
han fortsatt glad i å kle seg ut. Når vi teller med filminnslagene på
bakskjermen inneholder showet åtte til ti fullstendige eller delvise
kostymeskift, fem-seks av dem med parykker og flere med hodeplagg. Ingeborg
Kvamme har skapt kostymene, og står også for scenografien - en minigarderobe
som minner om dem som finnes i skuespillergarderober på teatre. Sminke er en
selvfølge, og den legger han stort sett selv, mens han fortsetter å snakke til
publikum. Slik lar han oss få se den gradvise overgangen mellom liksomprivate scene-Bjarte
og scene-Bjartes skikkelser; en indirekte oppvisning i eget håndverk. Typetegningen
går langt dypere enn kostymenivå.
Bjarte Hjelmeland er oppriktig nysgjerrig på andre
menneskers særpreg, og med gester og ansiktsuttrykk, kroppsspråk og godt timede
replikker formidler han både kraften i denne undringen, og det at det i de
aller fleste mennesker finnes noe det er verd å være nysgjerrig på.
Allmennmenneskelig
Formen er sketsjens og farseteatrets, ikke standupkomikkens,
og verktøyene er skuespillerens og regissørens. Persongalleriet er inspirert av
mennesker Bjarte Hjelmeland har møtt, sies det i programmet. Men det er mer
allment enn som så. En vel så korrekt karakteristikk kan være at showet er inspirert
av menneskelige sider vi alle har sett. Et fellestrekk for figurene i «Gu' kor
gøy» er at de er skisser av menneskelig dårskap; av pretensjoner, diller,
nykker og særtrekk, av de tåpeligheter og selvimotsigelser det er så lett å se
i alle andre og så vanskelig å legge merke til i seg selv. Hjelmeland skildrer
dem med varme, interesse, empati og sympati. Trekker vi fra Olav Kyrre (som
ingen nå til dags vet hvordan så ut eller tedde seg) og Wenche Foss (som ikke
egentlig parodieres, men som blir minnet som snarest, med hennes «egen» stemme
og håndbevegelser) er her bare en spesifikk personparodi, av Trude Drevland,
ordfører i Bergen. Innslaget er ypperlig, men en karikatur av «det bergenske»
og «det nordnorske» i minst like stor grad som en Drevland-karikatur. Slik
danner en rask skisse begynnelsen på et større bilde, og det kan være betegnende
for showet som helhet: En serie raske skisser skaper et større og mer helhetlig
bilde enn det som trer fram ved første øyekast.
Premiere var på Ole Bull Scene, Bergen, 17. januar 2013.
No comments:
Post a Comment