April 2012: 1349

«1349». Statsteatret/Rogaland Teater/Tou Scene. Av Yngve Sundvor. Med: Marit A. Andreassen, Gard B. Eidsvold, Kim Sørensen, Per Kjerstad og Cato S. Storengen. Regi: Yngve Sundvor. Musikk av: Edvard Grieg. Kreativt, kompakt teater. TERNING: FEM

Pest og moro

«1349» er god historiefortelling. I dobbel forstand.

MUSIKAL: De kaller det «en pestforestilling». Og selv om det også handler om bli sett og akseptert, om samhold og fremmedfrykt, har pesten en klar hovedrolle.
Ideologi
Bakterie, ditt navn er kvinne. Marit Adeleide Andreassen spiller Yersinia Pestis, hevner og forførerinne, fristerinne og den type ideolog som mener det må ryddes i menneskeheten. Noen av hennes replikker, ikke minst i rasende konfrontasjon med Antonio (Kim Sørensen), får ekstra dyp bunn i disse dager. Yersinia Pestis (det vitenskapelige navnet på bakterien bak Svartedauden) tar avstand fra ordet morder. Hun gjør det hun gjør i godhetens tjeneste, sier hun.
Når denne formen for argumentasjon ikke virker spekulativ i en viss rettssak første uke, er det nettopp fordi den ikke er spesiell for rettssaken. Det har alltid eksistert dem som mener at andre enn dem selv må ofres for fellesskapets beste. Yngve Sundvor gir dem en historisk setting i den mørkeste middelalder. Mange vil si at det er akkurat der de hører hjemme.
Lekent
«1349» er både skrevet og regissert av Yngve Sundvor. Det er totalteater uten staffasje, i en scenografi så beskjeden at man kan frakte den med seg i en trillebår, med få effekter, men med en svært effektfull kreativitet i bruken av dem. Et laken og en fiolinkasse er de viktigste rekvisittene. Lyd og lys brukes på fantasieggende måter, i en lek med teatralsk dobbeltbunn, der illusjoner og avstand til illusjoner er omtrent like viktig.
I spillet er det Cato Skimten Storengens kroppsspråk og Gard Eidsvolds blikk som er de mest virkningsfulle formidlerne. Musikken fungerer mer som stemningsskaper enn som fortellerverktøy, og humoren går fra det beksvart galgenhumoristiske til det slapsticknære klovneri.
«1349» gir oss både spøk og alvor, pest og moro. Og som alle gode historieleksjoner sier den ikke så rent lite om vår samtid.

Premiere var på Tou Scene i Stavanger 20.04.2012.