«Bjørnson i 100» av Per-Olav Sørensen og Bjørnstjerne Bjørnson m.fl, Nationaltheatret. Med: Per Chr. Ellefsen, Familie Flöz, Shabana Rehman m.fl. Regi: Per-Olav Sørensen.
Bjørnson anno 2010.
I Bjørnsons ånd
«Fred er ei det beste, men at man noget vil». Det Per-Olav Sørensen vil, er å vise at Bjørnstjerne Bjørnson fortsatt har mye å si oss.
FESTFORESTILLING: Dramatikeren Bjørnson har fått liten plass i «Bjørnson i 100». Tenkeren Bjørnson er hovedpersonen, og tematikken er todelt: Det han faktisk tenkte, skrev og sa - og det han kunne tenkt, skrevet og sagt i dag.
I sum er forestillingen akkurat så episodisk som man kan vente når man vet at den skal rekke over et helt forfatterskap, et levnetsløp og en samfunnsdebattants mange synspunkter. Samtidig er det forbløffende hvor elegant den sys sammen. Så forskjellige innslag som Ali Rezas tolkning av nasjonalsangen (Lisa Tønne), Georg Apenes’ redegjørelse for personvern og resitering av «Om åndsfrihet» (Bjørnson 1885) til montasje i etterkant av karikaturstriden (Finn Graff 2010/Gaza-demonstranter 2006) får alle sin naturlige plass. Det gjør også Rune Brynhildsens emosjonelle beretning, grasiøse følelsesabstraksjoner utført av sirkusturner Erika Lemay og morsomme avbrekk som Familie Flöz’ mimespill. Innslagene har en ting felles. De viser at Sørensen har rett: Den visjonære Bjørnson, ytringsfrihetens, rettferdighetens og humanismens Bjørnson, er fortsatt verd å lytte til.
Forestillingen ble vist for første og siste gang på Nationaltheatret 24.04.2010.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment