«Little Shop of Horrors» av Howard Ashman og Alan Menken, oversatt av Alfred Næss og Einar Schanke, Rogaland Teater. Med: Lars F. Johannessen, Marianne Holter, Cato Skimten Storengen m.fl. Regi: Ivar Tindberg. Koreografi: Jonas Digerud. Musikalsk ledelse: Svein Ragnar Myklebust.
Blomstrende komikk.
TERNING: FEM
Grønne gleder
Lite skrekk, mye moro i kultklassikeren «Little Shop of Horrors».
MUSIKAL: «Little Shop of Horrors» er undergrunnsmusikalen som gikk sin seiersgang over musikalscenene, som ble amatørteaterfavoritt og var nær ved å bli sett bort i fra før den nå igjen er å se på den proffe teaterscenen. Til glede for nye seere: Det handler om stakkarslige Seymour (Johannessen) som jobber i en blomsterbutikk i et lugubert strøk. Finansene er visne og selvtilliten kunne ha trengt en dose kunstgjødsel, sjefen (Øystein Martinsen) kjefter og drømmedama (Holter) bankes av sin tyranniske tannlegekjæreste (Skimten Storengen). Men så oppdager Seymour en magisk plante (Erik Røe). «Audrey II» er en kjøttetende, manipulativ prydblomst. Rettnok sørger den for blomstrende forretninger og et kjærlighetsliv som snart blir en dans på roser, men til gjengjeld forlanger den betaling i blod. Bokstavelig talt.
Marihuana-parabelen er åpenbar, men musikalens popularitet skyldes enda mer måten «Little Shop of Horrors» på en og samme tid møter og bryter sjangerforventningene. Musikalfarse møter moralfabel møter B-film-gangstervirkelighet møter det uskyldig-nostalgiske 60-tall. Her er fengende musikk etter Motown-mønster (soul/rock/popballader), livlige dansescener og kostymer som i seg selv bidrar stort til komedien. Klisjeene står tett som gresstrå i en plen og persongalleriet er fargerikt som tulipaner i Amsterdam, og litt av moroa består i at man underveis hele tiden ombestemmer seg: Ser man et prakteksemplar av sjangeren, eller ser man en parodi på sjangeren? Ivar Tindberg har dyrket denne tvetydigheten i sin regi.
På Rogaland Teater framføres det hele av et ensemble i toppform. Marianne Holters Audrey (nr. en) er tegneseriedum-og-deilig med vidunderlig overskudd og herlig sangstemme, Cato Skimten Storengen er en fryd i flere viktige biroller (skjønt hans lystgass-avhengige tannlege er nær ved å bli for meget av det gode) og Lars F. Johannessen er så puslete sympatisk at han kunne sklidd rett inn i en Woody Allen-rolle i Woodys glansdager. Dette er en «Little Shop of Horrors» i fullt flor.
Premiere var 30.01.10.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment