Mai 2011: Alt om min mor

«Alt om min mor» av Samuel Adamson, basert på Pedro Almodóvars film, oversatt av Erlend Sandem, Den Nationale Scene. Med: Ragnhild Gudbrandsen, Frode Winther, Ida Cecilie Klem, Frøydis Armand m.fl. Regi: Bjarte Hjelmeland.
Godt om mor.

Sterkt om sorg og omsorg

TEATER: Tross all sin fargerike teatralitet, er «Alt om min mor» en fortelling om ansvar, omsorg, fellesskap og å holde ut.
Manuela har mistet sitt eneste barn og hun leter etter eksmannen for å fortelle ham det. Men først finner hun en vei gjennom sorgen i en ny og utvidet morsrolle for et aparte galleri: Den HIV-smittede gravide nonnen (i overkant naivt tegnet av Ida Cecilie Klem). Den stormunnede transvestitten (en tilstrekkelig morsom Frode Winther). Og den lidenskapelige teaterdivaen som er så opptatt av sin narkomane kjæreste at hun glemmer seg selv (hhv en glitrende Frøydis Armand, hvis røykende Bette Davis-pastisj ville vært verd teaterbilletten alene, og en balansert ubalansert Siren Jørgensen som framstår som troverdig manipulerende). Hovedpersonen kunne fort ha forsvunnet blant alle disse personlighetene, hadde det ikke vært for at Ragnhild Gudbrandsen, som filmens Cecilia Roth før henne, tolker henne med en jordnær, varm fortvilelse det gjør like godt som vondt å sympatisere med. Bjarte Hjelmelands regi gir henne den plassen hun trenger for å bli sett.
Teaterutgaven legger seg nær filmen i struktur og dramaturgi, men den har sin egen personlighet, nærmere det dramatiske enn det melodramatiske. Samuel Adamson har beholdt nøkkelscener og -replikker og Erlend Sandems norskoversettelse flyter i hovedsak godt. Det viser seg også at historiens mange teaterreferanser fungerer vel så godt på scene som i film: Her kommer det lagvise til sin rett og budskapet om at man selv må velge hvordan man iscenesetter seg selv og hvem man vil være knyttes tettere mot den ytre handlingen. Dessuten sørger de sceniske løsningene for at glamouren viker for det som vel er hovedbudskapet. Den gamle teatermaksimen gjelder fortsatt også selve livet: The show must go on.