Februar 2011: Peder Påske

«Peder Påske» av Gunnar Staalesen. Den Nationale Scene. Med: Bjørn Willberg Andersen, Frode Rasmussen, Jon Ketil Johnsen, Eirik del Barco Soleglad, m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes. Musikk av: Atle Halstensen, Karianne Jæger og Tarjei Vatne.
Lokalt og vel så det.

Bergen, Europa

Bergen er en by i Europa. «Peder Påske» hyller både egenarten og fellesskapet.

TEATER: Bergenskomedien er en egen sjanger i norsk teater. Den er som regel lagt til den tid da handelsbyen Bergen var Norges økonomiske kraftsenter. Grunnholdningen er en blanding av nostalgi, initiativ, mindreverdighetskompleks og stormannsgalskap. Rollegalleriet tilhører borgerskapet, inkludert utskudd som enten ikke forstår kodene eller ikke vil gjøre det. Målgruppa er alle som mener norgeshistoriens største tabbe var å legge hovedstaden til Oslo. Vokabularet er frodig og humoren går seg fra det allmenne via Holberg-hyllester til referanser som er så lokale at man helst bør skarre på r-ene for å få fullt utbytte av dem.
Dypt og vidt
Disse sjangerkravene er oppfylt også i «Peder Påske», som Gunnar Staalesen har basert på Hans Wiers-Jenssens «Krøniker fra den gamle by». Men Staalesens påskesaga går både dypere og bredere enn Wiers-Jenssens bergenske lystspill «Jan Herwitz», som ble satt opp på DNS i 2009. I sitt persongalleri har «Peder Påske» inkludert et frieri til oss som er geografisk forpliktet til å påpeke at bergensborgerskapet baserte sin rikdom på fisk nordfra – Harstad-familien Dundas (som i Ad...). Her er også en spansk frue, en tjuvaktig spåkone, en tjuagutt med kunstnerambisjoner og en harlekinsk trubadurfigur, så utskuddkvoten er mer enn tilstrekkelig fylt opp. Dette – og hendelser vi ikke skal røpe - gjør det sosiale perspektivet i «Peder Påske» videre og dypere enn man kan vente av sjangeren.
Europeisk
Svein Sturla Hungnes regi låner fritt fra europeiske gateteatertradisjoner, noe som på en og samme tid oppleves som oppdatert, (Hansa)tidsriktig og som en markør på Bergens spesielle stilling som Norges mest europeiske by; «eg e’kje fra Norge, eg e’fra Bergen». Den samme kosmopolitiske holdningen gjenspeiles i Atle Halstensen, Karianne Jæger og Tarjei Vatnes musikk. Men uttrykket trekker også «Peder Påske» noe vekk fra den jordnære bergenssjarmen Gunnar Staalesens manus har. Ikke alle skuespillerne finner seg til rette med en så teatralsk stil, og et flertall framstår som stive og manierte. Frode Rasmussen (med sin Dario Fo-erfaring), Eirik del Barco Soleglad (med store gjøglertalenter) og Bjørn Willberg Andersen (en helstøpt Harlekin) løfter nivået.

Premiere var i Bergen 12.02.2011