Januar 2011: Baby Universe

«Baby Universe» av Kirjan Waage og Gwendolyn Warnock, Wakka Wakka/Figurteatret i Nordland/Riksteatret. Med: Melissa Creighton, Andy Manjuck, Peter Russo, Waage og Warnock. Regi: Waage og Warnock.
Dystert, klokt og håpefullt.

Kampen for tilværelsen

«Baby Universe» utvider figurteatrets univers, og tilskuerens.

FIGURTEATER: Enden er nær. Sola dør, og menneskene kjemper for å overleve. I et underjordisk laboratorium blir et babyunivers født. Kan det bli redningen?
Smått og stort
Wakka Wakka har evnen til å koble de helt personlige og de aller største sammenhengene i en og samme fortelling. Deres forrige forestilling, «Fabrik», tok for seg holocaust sett gjennom en skredder fra Haugesund, verdenspolitikken og enkeltmennesket. I «Baby Universe» utvider de perspektivet ytterligere: Det handler om individet, samfunnet, verden, universet.
Miljøperspektivet er åpenbart, inkludert spark til dem som bagatelliserer det. Men historien fortelles i flere lag og har flere tolkningsmuligheter enn dette. Man kan se «Baby Universe» som en familiefabel om kjærlighet som betingelse for vekst. Man kan se den som en parabel over skapende virksomhet og vern om eget arbeid, eller som en samfunnslignelse om menneskets kår under totalitære regimer. Hvor stopper enkeltindividets rett til liv og frihet? Hva kan fellesskapet kreve?
«Baby Universe» er ikke redd for å stille de aller største spørsmålene, og i løpet av en times funderende figurteater rører den til og med ved selve meningen med livet. Historiene går parallelt og griper inn i hverandre. Man trenger ikke velge mellom perspektivene, man får dem alle på samme tid.
Mest for voksne
Utgangspunktet er dystert og pessimistisk, og rørende øyeblikk handler oftest om tap, som når forskeren synger om fuglesang til sitt barn og tilskueren brått husker at fuglesang, det får universet aldri høre. Fuglene har dødd ut. Mor og barn lever i en bunker under bakken. Men «Baby Universe» er først og fremst underholdende, håpefullt, klokt og humoristisk teater, og livsfilosofien og humoren beveger seg, som fortellingen, over flere nivåer. Noen av vitsene er subtile og sofistikerte. Andre er enkle, visuelle og lett tilgjengelige.
Riksteatret har satt anbefalt aldersgrense 11 år. Men voksne vil være en riktigere målgruppe. Ikke bare spilles «Baby Universe» på engelsk, men teksten er kompleks og elegant og fylt med referanser til politikk, kultur, vitenskap; Al Gore, Stephen Hawking, George Orwell, i tillegg til filmer og romaner fra det ytre rom. Mange av tolkningsmulighetene, den emosjonelle dybden og de filosofiske spørsmålene kan gå tapt for de yngste. Samtidig kan det tenkes at unge zappere & surfere finner tilstrekkelig glede i historiefortellingens grep, dens raskt skiftende scenespråk, parallelle og kryssende historielinjer og lekne estetikk til at de uansett gleder seg over forestillingen og får sitt univers utvidet.

Premiere var på Chateau Neuf i Oslo 14.01.2011.