«I blanke messingen» av Terrence McNally og David Jazbek, oversatt av Runar Borge, Teater Ibsen. Med: Kjetil Tefke, Geir Morstad, Marvin Charles m.fl. Regi: Trond Lie. Musikalsk ansvarlig: Guttorm Guttormsen.
God slapstick, svakt drama.
TERNING: TRE
Strippet for mening
Teater Ibsen spiller «I blanke messingen» som ren slapstickkomedie.
MUSIKAL: Filmen «I blanke messingen» lyktes i miljøskildringen og lyktes i persontegningen. Vi trodde på de tøffe industriarbeidergutta som hadde gått trøtte av å gå ledige, og som bestemte seg for å bli strippere for pengenes skyld.
Musikalen «I blanke messingen» mangler denne troverdigheten. En tom tekopp, noen fotballskjerf og et Financial Times gjør intet England, like lite som et par manglende murstein gjør en industriby. Musikalsk finnes heller ingen forankring: Musikken inneholder alle de velkjente musikalelementene, men ingen slagere som huskes.
Løsrevet fra et miljø blir persongalleriet ekstra viktig. Da er det synd at Trond Lie velger en upersonlig slapstick-tilnærming til sine skuespillere. I et hesblesende tempo løpes det i vegger og klatres det i trapper, det vrikkes og kikkes, og for å garantere at vi ikke skal rekke å kjede oss, fylles det også på med små, komiske stopp-punkter i bakgrunnen. Det er som om Lie ikke har våget å stole på historien eller på ensemblet, og i stedet fyller på med vitser Forbipasserende personer i parykker er her mange av, og raskt og kvikt er det. Ut fra publikumslatteren premierekvelden vil nok mange også synes underholdende. Men all denne hurtigheten går ut over det grunnleggende. De sju strippende får aldri personlighet utover det opplagte, og store fakter blir tomme fakter. Slik blir «I blanke messingen» stående avkledd.
Premiere var 05.03.2010
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment