Januar 2010: Drit i å danse

«Drit i å danse» av Marit Voldsæter, Trond Hanssen, Jon Niklas Rønning, Elina Krantz m.fl. Ole Bull Scene, Bergen. Med: Marit Voldsæter. Musikere: Ørjan Liavåg, Kai Ole Taule og Christian Øvreaas. Regi: Erik Ulfsby.
Sin egen rytme.
TERNING: FEM

I takt med latteren

Når Marit Voldsæter byr opp til dans, er ingen som kan trinnene som Marit Voldsæter.

SHOW: Marit Voldsæter har alltid vært blant de komikere som følger sin egen rytme. Hun har evnen til å se de absurde i det vanlige og det vanlige i det absurde. Hun har komisk timing både når hun følger dramaturgiske formularer og når hun fraviker dem for å overraske. Hun er klar over trender og kan treffende kommentere dem (som i «Kor e UD hen?», «Meg og alt kvinner gjør»). Men hun er også i stand til å blåse i standardoppfatninger og moter og å danse fugledansen når alle andre danser vals.
Hun har like stor troverdighet når hun harselerer med analbleking og amatørstripping («Meg og alt kvinner gjør», «Takk for meg», begge deler egne tekster, den siste i samarbeid med Elina Krantz), som når hun hyller mor med småvakker nostalgi («Rynker forteller» med tekst av J.N. Rønning og melodi Jan Eggum). Parodiere kan hun også, enten det går ut over Marit Larsen, Herborg Kråkevik, Sissel Kyrkjebø eller kusina i Haugesund.
Tekstkvaliteten varierer gjennom showet, og litt for mange av de tynneste tekstene er samlet i første halvdel. Taxisjåførmøtet mellom Leif-Per Moltubakk (Liavåg) og Marit-som-tjukk-mann kunne man nesten (om enn bare nesten) ha unnvært, og «Meg og Bergen» (Krantz) har lite nytt å by på. Men Marit gjør hele veien det beste ut av det hun har, og etter hvert får hun også mer av alt. De verbale poengene kommer hyppigere og den visuelle villskapen blir villere, og mot slutten er «Drit i å danse» akkurat så ellevill at den beveger seg på randen av det rasjonelle. Ikke at man bryr seg om rasjonalitet der og da: Man bare ler.
Musikerne Ørjan Liavåg, Kai Ole Taule og Christian Øvreaas er et verdig støtteapparat, både musikalsk og med innslag av fysisk komikk, fortreffelig gjort både i «Problemer med lyden» og «Kaktus & Bambus», den sistnevnte lagt til et visst rettslokale i en viss afrikansk stat, med gjennomgangsrefreng «Vi vil ha tolk».
For sitt forrige show, «Med ræven i fatle», fikk Marit Voldsæter jubelkritikker og Komipris x 2. Det kan hun meget vel gjøre denne gang også.

Premiere var 21.01.10.