Lillian Bikset

Bakgrunnsartikkel: Tony Kushner, Larry Kramer og det politiske teatret

2011-12-13T13:08:00.003+01:00

«En kunstners arbeid har alltid den samme essensen: Ganske enkelt å fortelle sannheten.»
Tony Kushner

«Vi burde ikke dømmes til døden fordi vi er de vi er eller elsker dem vi elsker.»
Larry Kramer

Det politiske er personlig

Larry Kramer og Tony Kushner har gjort det politiske teatret relevant igjen.

TEATER: «Det personlige er politisk», var et feministcredo på 1970-tallet. I 2011 kan vi snu på det: «Det politiske er personlig».
I aktuelle dramaer spør de amerikanske dramatikerne Larry Kramer («The Normal Heart») og Tony Kushner («The Intelligent Homosexual's Guide to Capitalism and Socialism with a Guide to the Scriptures», forkortet «iHo») hva det koster å være idealist og hvor mye man skal ofre for det man tror på.
Svaret? Kushner lar det stå åpent. Kramer er ikke i tvil om at man skal og må gi alt.

TONY KUSHNER OG LARRY KRAMER diskuterer begge religion, økonomi og politikk. Begge har skrevet stykker som synliggjør enkeltmenneskets ansvar. Begge er, for å si det med Kushner, intelligente homoseksuelle. Men der er også store forskjeller mellom dem. Der den ene lar intellektet styre, er den andre styrt av indignasjon. Kushner – som er 54 år og legalt gift med sin Mark Harris - er en brobygger, en observatør og en forkjemper for forsoning og forståelse. Kramer – som er 76 og ble voksen i en æra der homofili var forbudt - er en aktivist, en deltaker, brølende av raseri, frykt og desperasjon.
Larry Kramer har aldri lagt skjul på at AIDS-dramaet «The Normal Heart» er selvbiografisk og at stykkets mest aggressive aktivist Ned Weeks er modellert etter ham selv. Selv nå, HIV-smittet og fysisk svak, fortsetter han å slåss. Etter hver forestilling av «The Normal Heart» deles det ut Kramer-flygeblader som forteller hvor lite som er gjort i kampen mot AIDS og hvor mye som burde gjøres. Han har flere kvelder selv stilt seg opp ved teatret for å dele dem ut, full av det samme raseriet han skriver med.

AIDS, mener Kramer, blir ikke tatt på alvor, fordi det er homser og tredjeverdensinnbyggere som lider mest. I dommedagsdramaet «Angels of America» diskuterte Kushner noe av det samme: Vi møter maktmenn som er redde for å miste innflytelse om noen får vite hva som skjer med dem. «Jeg er ikke homofil», hevder den dødssyke rollefiguren Roy Cohn, «Jeg er en heterofil mann som roter med mannfolk.» Han presser legen til å si at han har leverkreft, ikke AIDS.
I USA er kampen om homorettigheter det 21. århundres borgerrettskamp. Alle Larry Kramers arbeider går militant inn i denne kampen. Kushners syn er det heller ingen tvil om, men strategien er en annen: Han sammenligner homofiles kamp for respekt med andre gruppers kamp for respekt, ett menneskes verdighet med andres.
For Kramer er legning identitetsmarkør nummer én. For Kushner er de andre merkelappene like viktige: Akademiker. Kroppsarbeider. Mormoner. Jøde. Kommunist. Liberal.

KRAMER OG KUSHNER er begge opptatt av hvordan storpolitikk påvirker enkeltmennesker og hvordan makt og avmakt avgjør hvilke muligheter man har. De er opptatt av rettigheter og plikter, moral, individ og fellesskap.
Begges verk sammenlignes ofte med Ibsen og hans «En Folkefiende». Man kan godt si at Kushners Gus Marcantonio og Kramers Ned Weeks er moderne utgaver av Dr. Stockmann: Opposisjonelle, kontroversielle figurer som sier det ingen har lyst til å høre, koste hva det koste vil. Samtidig står de langt fra hverandre. Kommunisten Gus i har mistet troen på at han kan gjøre en forandring og vil dø, mens AIDS-aktivisten Ned bokstavelig talt kjemper for livet.
Stykkene har i år, hver for seg, gitt det politiske teatret en fornyelse. Kramers «The Normal Heart», som ble skrevet i 1985, men ikke tidligere har vært vist på Broadway, går på Golden Theatre og er en av årets store Tony-vinnere. Kushners «iHo» har gått på off-Broadway-teatret Public, samtidig som to av hans tidligere stykker, «Angels in America» og «The Illusion», har vært nyoppsatt på Signature Theatre.

DE TO ARGUMENTERER svært ulikt. Det vil si, Kushner argumenterer, for og imot. Kramer påstår. «iHo» er en nær fire timer lang forestilling full av diskusjoner, der Kushner prøver å belyse alle spørsmål fra flere sider. «Det er et skuespill, ikke en polemikk», som han sier det selv. Han bruker gjerne metaforer og symbolikk og det er ikke alltid klart hva symbolene viser til fra starten. Amerikanske kritikere kaller ham (nokså upresist) for teatrets siste intellektuelle. Kramers tekster er polemiske. Det er aldri tvil om hans standpunkt. Han er en fanebærer: Skråsikkert demagogisk, insisterende, overbevist, uten tvil og uten forbehold. Enten er du med ham eller mot ham.
De to var tidligere venner, men snakker ikke lenger sammen, nettopp på grunn av Kramers kompromissløshet. Han mener Kushner er for tvetydig, for lite av en aktivist. Kushner svarer at han ikke ser noen grunn til at han skal ta imot ordre fra sin eldre kollega. Han aksepterer ikke sensur, heller ikke fra meningsfeller.
De fortjener begge å lyttes til. Alt de sier, angår flere enn dem selv.

FAKTA
Tony Kushner
Amerikansk dramatiker, forfatter og oversetter, født 16. juli 1956 i New York.
Blant hans mest kjente skuespill er todelte «Angels in America», «Perestroika» og «Homebody/Kabul», samt musikalen «Caroline, or Change».
Har vunnet Tony-priser for begge deler av «Angels in America» og Pulitzer for første del av det, «Millennium Approaches», pluss tre Obie-priser, en Olivier Award og en Emmy. «iHo» går off-Broadway og kunne derfor ikke nomineres til Tony.
Har også skrevet filmmanus, blant annet til Steven Spielbergs «München» (som han ble Oscar-nominert for) og til Mike Nichols filmatisering av «Angels in America».
Har også gjendiktet flere Brecht-stykker, samt operaen «Brundibár» til engelsk.

FAKTA
Larry Kramer
Amerikansk dramatiker, forfatter og aktivist, født i Bridgeport, Connecticut, 25. juni 1935.
Blant hans mest kjente skuespill er «The Normal Heart», «Just Say No, a Play about a Farce» og «The Destiny of Me».
Var en av grunnleggerne bak helseorganisasjonene Gay Men's Health Crisis og ACT UP (AIDS Coalition to Unleash Power) på 1980-tallet. «The Normal Heart» er i stor grad selvbiografisk og fra denne perioden. Kramer er selv HIV-positiv.
Ble Oscar-nominert for filmmanuset til «Women in Love» (1969), har også fått to Obie-priser og vært finalist til Pulitzer. «The Normal Heart» har fått Tony-prisen.
Romanen «Faggots» (1978) regnes som ett av hans hovedverker. Kramer skriver nå på en bok om USAs homoseksuelles historie som blir enda mer omfattende, «The American People: A History».

TONY-VINNER I ÅR: «The Normal Heart» fikk tre Tony-priser da teaterprisen ble delt ut 12. juni; for beste nyoppsetning, mannlige birolle (John Benjamin Hickey) og kvinnelige birolle (Ellen Barkin). Joe Mantello var også nominert for mannlige hovedrolle og Joel Grey og George C. Wolfe for regi.

JØDISK KONTROVERS: Tony Kushner er selv jødiskfødt, men tidligere i vår ble han beskyldt for antisemittisme og mistet nesten en æresgrad fra City University of New York fordi han også har engasjert seg for palestineres rettigheter.

Artikkelen sto på trykk i Dagbladet 30.06.11.

Bakgrunnsartikkel: Double Falsehood - Shakespeare eller ikke?

2011-12-13T13:01:00.002+01:00

«Making my death familiar to my tongue
Digs not my grave one jot before the date.»
Fra «Double Falsehood»

Er det Shakespeare?
Er «Double Falsehood» et glemt stykke av William Shakespeare? Eller er det en dobbel forfalskning? Ekspertene strides.

13. desember 1727 viste Drury Lane Theatre i London et stykke kalt «Double Falsehood». Et tapt skuespill av Shakespeare, ble det hevdet.

MANNEN BAK oppsetningen het Lewis Theobald. Hvor hadde han funnet stykket? Et drøyt hundreår etter Shakespeares død hevdet han at han satt på tre forskjellige versjoner av det. En av dem skal ha stammet fra suffløren John Downes.
Theobald var utdannet advokat, men han arbeidet med teater mesteparten av livet. Særlig var han opptatt av Shakespeare, og han arbeidet med tekstene hans slik litteraturforskere kan gjøre det i dag: Han gikk tilbake til eldre versjoner av kjente manuskripter, gjennomgikk dem og reviderte for at teksten skulle bli mest mulig tro mot den originale.
Kritikere tvilte. Noen beskyldte ham for juks, andre mente han var lurt. Men ingen hadde bevis. Så gikk årene. Det hendte at diskusjonen tatt opp på ny, men få leste «Double Falsehood». Før litteraturprofessor Brean Hammond ved The University of Nottingham bestemte seg for å ta en ny gjennomgang.

DET HAN FANT var så overbevisende at selv Arden Books, ett av verdens ledende Shakespeare-forlag, godtok det. I fjor ble «Double Falsehood» utgitt i Ardens Shakespeare-serie. Utgivelsen er omstridt. Harold Bloom, som mange regner som verdens ledende Shakespeare-forsker, har kalt «Double Falsehood» åpenbart falskneri. Kvaliteten er for dårlig, mener han. Oxford-professor Tiffany Stern har stilt spørsmål ved hvorfor ikke Theobald offentliggjorde eller i det minste viste fram manuskriptene han sa han hadde, da han i sin samtid ble beskyldt for løgn.
- Er du overbevist?
- Vi har ikke absolutt bevis. Vi har forskjellige nivåer av bevis, og jeg har forsøkt å kombinere de forskjellige nivåene, sier Brean Hammond.
- Gjennom å analysere ordbruk, setningsrytme og struktur?
- Ja. Ved å analysere og sammenligne med andre stykker av Shakespeare, samt de andre stykkene han og Fletcher skrev sammen: «The Two Noble Kinsmen» og «Henry VIII». Når man kombinerer disse nivåene kommer jeg nær å bli overbevist, sier Hammond.
- Jeg er faktisk sikrere nå enn jeg var da jeg publiserte boka. Argumentasjon med andre forskere og Shakespeare-kjennere har gjort meg sikrere i min sak, sier Hammond, som denne uka er i Norge for å fortsette diskusjonen i Trondheim og Oslo.

«DOUBLE FALSEHOOD» er inspirert av en bihistorie i «Don Quijote». Flere av ingrediensene er kjent fra Shakespeares komedier, men også fra andre skuespill fra samme periode: Adelige, forelskede mennesker skilles av intriger og falskhet. Et bryllup blir avbrutt, en heltinne flykter, brev blir utvekslet i skjul. Kvinner kler seg ut som menn og menn som kvinner. Til slutt får alle akkurat den de egentlig skulle ha, og underveis ytres bevingede ord. Men tilhører ordene Shakespeare?
Tidsepoken tatt i betraktning er det mulig. William Shakespeare døde i 1616. «Don Quijote» ble skrevet i 1605 og oversatt til engelsk i 1612. Deler av boken fantes i engelsk utgave før dette, og i 1613 ble «The History of Cardenio», et skuespill av William Shakespeare og John Fletcher i samarbeid, satt opp.
Dette stykket trodde man lenge var tapt. Muligens gikk det opp i flammer da The Globe brant 29. juni 1613, bare tre uker etter siste dokumenterte visning av «Cardenio». Men kanskje overlevde det likevel, og kanskje er det nettopp dette stykket, eller en omskrevet versjon av det, som nå har nådd offentligheten som «Double Falsehood».

WILLIAM SHAKESPEARE hadde et usedvanlig stort vokabular: Det er beregnet at han brukte så mange som 17 000 forskjellige ord i sine stykker og sonetter, og det før det fantes en eneste ordbok. Han var belest og fant ofte kildemateriale, intriger og skikkelser i allerede kjente tekster, dikt eller legender. Selv ga han skikkelsene personligheter og la dem ord i munnen. Noen av disse ordene var så velvalgte at de har overlevd i mer eller mindre uendret form. Andre ble endret i senere versjoner av stykkene, av Shakespeare selv, av regissører, av skuespillere eller av forleggere.
På Shakespeares tid fantes ikke noe slikt som «Shakespeares Samlede Verker». Det hendte at stykker ble utgitt som bøker, men ikke i store opplag. I stedet ble de trykket opp eller skrevet ned på ny ved behov, om de ble det i det hele tatt: Noen ganger ble de bare spilt, med eller uten revisjoner, og om noen tok vare på manus, var det opp til dem. Det skjedde også at det fantes forskjellige versjoner av det samme stykket.
I ettertid har forskere og teaterarbeidere rekonstruert i forsøk på å få samlet Shakespeares verker. Den første samlingen, «The First Folio», ble utgitt i 1623, sju år etter dramatikerens død. 36 stykker var med. «Pericles», «The Two Noble Kinsmen» og «The History of Cardenio» manglet.

EKTE ELLER FALSKT, Hammond håper og tror at «Double Falsehood»-diskusjonen vil skape ny interesse for dybdelesning av Shakespeares øvrige stykker.
- Det er en konsekvens jeg vil ønske velkommen, sier Hammond.

LES SELV: Lyst til å lese stykket og dømme selv? På www.doublefalsehood.org, ligger en lettere modernisert utgave av teksten, illustrert med foto fra en britisk oppsetning tidligere i år. Trykk på fanen kalt Illustrated Text.

FAKTA
William Shakespeare
*Britisk dramatiker, født i Stratford-upon-Avon i april 1564, død samme sted i april 1616. Regnes som tidenes største skuespillforfatter.
*Skrev for teatret The Globe i London fra 1592 til et par år før sin død. Hva han gjorde fra 1585 til 1592, er ukjent, men det spekuleres i at han kan ha vært lærer eller omreisende skuespiller.
*Han skrev både tragedier og komedier, samt sonetter. Blant tragediene er «Hamlet», «Romeo og Julie», «Macbeth», «Kong Lear» og «Othello», samt kongedramaene om Rosekrigenes konger.
*De mest kjente komediene er «Stor Ståhei for ingenting», «En midtsommernatts drøm», «Troll skal temmes», «Som dere vil ha det» og «Helligtrekongersaften eller Hva du vil».

Artikkelen sto på trykk i Dagbladets papirutgave 05.05.11.

Bakgrunnsartikkel: Tennessee Williams

2011-12-13T12:50:00.003+01:00

«Jeg har et merkelig hjerte. Det ser ut til å trives med straff»
Tennessee Williams i «Memoirs»

Ustabil storhet

Smerte, sårbarhet, skuffelse, savn og sorg gjorde Tennessee Williams til en av USAs største dramatikere.

«Jeg kan ikke avsløre en menneskelig svakhet på scenen om jeg ikke kjenner den gjennom at jeg har den selv», skrev Tennessee Williams. Han avslørte mange svakheter.

I ÅR ER DET HUNDRE ÅR siden han ble født som Thomas Lanier Williams i Columbus, Mississippi. Det gikk ikke lang tid før han begynte å skrive.
«I en alder av fjorten oppdaget jeg skriving som en flukt fra en virkelig verden jeg følte meg akutt ukomfortabel i», skrev han senere.
Angivelig var det Henrik Ibsen som fikk ham til å ville skrive for teatret. Etter at han hadde sett en oppsetning av «Gjengangere» ble Williams sikker på at han ville bli dramatiker.

SIDEN SKULLE HAN BLI kjent for kvinneroller som var enda mer sammensatte enn Ibsens: Blanche, sørstatsskjønnheten som begynner å bli for gammel til å lene seg til utseendet sitt og som kanskje ikke har mer å by på. Amanda og Laura, mor og datter i en farlig nær familie, der mors uvilje mot å bli gammel hindrer hennes barn i å bli voksne. Lady, uendelig bitter etter at hun har mistet alt som betydde noe for henne. Maggie the Cat, den seksuelt frustrerte kona som prøver å vinne den alkoholiserte, trolig homofile ektemannen tilbake.

HOMOFIL VAR OGSÅ Tennessee Williams selv. De første årene kunne han ikke si det høyt, men han levde likevel mer eller mindre åpent, først med mange mer eller mindre tilfeldige partnere, senere mer stabilt med Frank Merlo. Da partneren etter 14 år døde av lungekreft, sank Williams inn i en depresjon som varte livet ut. Det skremte ham: Søsteren Rose hadde mistet grepet om virkeligheten, og deres mor hadde sørget for å få lobotomert henne. En kort periode, i 1969, var han selv innlagt på psykiatrisk sykehus. Williams ble aldri ferdig med sorgen over å ha mistet søsteren eller angsten for å miste seg selv.

ERFARINGENE TOK HAN MED SEG inn i forfatterskapet, og han ble de nervøses dramatiker, en stemme for alle som beveger seg i mentalt grenseland – og som vet det. Kenneth Holditch, redaktør for Williams' samlede verker, sa det slik: Han var de utstøttes dramatiker.
- Han forandret amerikansk dramas historie. Ja, jeg tror han forandret dramaet i hele den engelskspråklige verden. Han brøt med de sosiale protestdramaene fra 1920 og 1930-tallet og ga oss noe nytt, med en vidunderlig forståelse av menneskenaturen, har Holditch sagt.

ELIA KAZAN, regissøren som filmatiserte «Sporvogn» og satte opp flere av de øvrige stykkene på scenen, sa om ham at alt i hans liv fantes i stykkene hans og at alt i stykkene hans fantes i livet hans.
Ofte brukte han familiehistorien; en omreisende far som mente sønnen var en pyse, og som kalte ham Miss Nancy. En mor som alltid satte seg selv foran barna sine. En søster med psykiske problemer. Flukten inn i rus, med piller og alkohol.
Tennessee Williams både drakk og dopet seg. Han hadde mengder av elskere, men fant det vanskelig å opprettholde stabile forhold. Dessuten hadde han problemer med økonomien – i perioder tjente han stort og sløste, i perioder var han nødt til å leve på lite. Han innrømmet åpent at han skrev memoarboken «Memoars» fordi han hadde pengeproblemer. Men han skyndte seg også å si at det var det eneste han hadde skrevet for pengenes skyld. Alt annet skrev han fordi han ville.

- JEG HAR ALLTID HATT SKRIVESPERRE. Men mitt ønske om å skrive har alltid vært så sterkt at det har brutt ned sperren og gått forbi den, sa Tennessee Williams en gang til en dramatikerkollega.
Han fant teknikker for å disiplinere seg.
«Jeg tror at måten man skriver et godt skuespill er gjennom å overbevise seg selv om at det er enkelt. Og så å gjøre det med letthet. Ikke kritiser, ikke lid, ikke klag – før første utkast er klart», skrev han tidlig i en av dagbøkene sine.
Siden ble det vanskeligere. De senere skuespillene hans er svakere enn dem han skrev i løpet av 1940- og 1950-tallet og settes langt sjeldnere opp. Men flere av dem blir nytolket i New York og London i vår.
For eksempel skal Nicole Kidman og James Franco spille i «Suddenly Last Summer» på Broadway til høsten. 100-årsjubileet for hans fødsel feires både i USA og Storbritannia, og i november gjester amerikanske The Wooster Group Nationaltheatret med «Vieux Carré» fra 1977.

TENNESSEE WILLIAMS mente at det var lettere å snakke åpent med teaterpublikum enn å møte mennesker ansikt til ansikt.
«En morbid sjenerthet hindret meg en gang i å ha større direktekommunikasjon med mennesker, og kanskje var det derfor jeg begynte å skrive historier og skuespill for dem», skrev han. «At de er fremmede gjør de mer kjente og mer tilgjengelige, lettere å snakke med.»

ROS gjorde ham ukomfortabel. Han pleide å si at når folk kalte ham et geni, sjekket han at lommeboka fortsatt var der. Ros fikk han likevel. Ikke minst for sitt mot. Arthur Miller, som i perioder var hans venn og i perioder hans rival, kalte ham «revolusjonær» og innrømmet at han var direkte inspirert av «Sporvogn» da han skrev sitt eget største stykke «En handelsreisendes død». Også Tony Kushner («Angels in America») og Tracy Letts («August: Osage County») har sagt seg inspirert.
Da Tennessee Williams døde, sa Marlon Brando:
- Han fortalte sannheten slik den var for ham, og han vendte seg aldri bort fra det han fryktet og som besatte ham.

Mislikte filmen
Tennessee Williams mislikte filmatiseringen av «Katt på hett blikktak» med Elizabeth Taylor, Paul Newman og Burl Ives. Han mente homofiliaspektet var for nedtonet og tolkningen for ufarlig.

Skrev om
De fleste av Tennessee Williams’ skuespill finnes i flere versjoner: Ofte omarbeidet han enaktere til helaftens skuespill, eller han skrev om scener, akter eller hele stykker han ikke var fornøyd med.

FAKTA
Tennessee Williams
Født 26.11 1911 i Columbus, Mississippi, USA. Død 24.02 1983 i New York.
Skrev flere titall teaterstykker, samt to romaner, dikt, essay og noveller og memoarboken «Memoirs».
Fikk Pulitzer-priser for to av stykkene sine, «Katt på hett blikktak» og «Sporvogn til begjær». I tillegg kom en TONY for «The Rose Tattoo», flere Drama Critic Circle Awards og en Presidential Medal.
Ble filmatisert over 70 ganger. De mest kjente filmene er «Katt på hett blikktak» med Elizabeth Taylor, Paul Newman og Burl Ives, «The Night of the Iguana» med John Huston og «Sporvogn til begjær» med Marlon Brando og Vivien Leigh.

Williams' viktigste:

«Sporvogn til begjær»:
Blanche har flørtet seg gjennom livet, men eldes og mister kraften. Blakk og desillusjonert reiser hun til søsteren. Stykket er fortsatt omdiskutert på grunn av den røffe voldtektsscenen. Er offeret fri for skyld? Har hun framprovosert overgrepet?

«Glassmenasjeriet»:
Mor, sønn og datter lever kvalmende tett. Moren dominerer og manipulerer. Sønnen ønsker seg frihet. Datteren flykter inn i en fantasiverden av glass. Dette vurderes som Williams' mest selvbiografiske stykke og er det mest spilte.

«Katt på hett blikktak»:
Big Daddy har kreft, men vet det ikke. Familien samles for å feire bursdagen hans og å slåss om arven. Sentralt står den alkoholiserte og muligens homofile sønnen Brick og hans seksuelt frustrerte kone Maggie. Stykket var Williams' personlige favoritt.

«Iguananatten»:
Lawrence Shannon er tidligere prest, nå turistguide, med en svakhet for unge jenter og en forakt både for seg selv og andre. Allerede har han vært gjennom flere nervesammenbrudd, og i nattemørket i Mexico står han foran et nytt.

«Orpheus Descending»:
En omreisende musiker og en gift, voksen kvinne søker mot hverandre i en trangsynt sørstatsby der begge er outsidere. Sjelden spilt, men stykket flest amerikanske teaterarbeidere trakk fram da de ble spurt hvilket Williams-stykke som er viktigst for dem.

Artikkelen sto på trykk i Dagbladets papirutgave 19.04.11.

Bakgrunnsartikkel: Edward Albee

2011-12-12T18:42:00.002+01:00

Hvem er redd for Edward Albee?

Han regnes som den største nålevende amerikanske dramatikeren. Men Edward Albee (83) vil heller ha integritet enn suksess.

TEATER: - Når jeg skriver et stykke, ser jeg det. Det utspiller seg foran meg i det jeg noterer, sier Edward Albee.
Slik, mener han, vet han at han skriver godt. Ser han det ikke for seg, klarer han ikke å tro på det. Ser han det tror han, og han forventer at teaterpublikum gjør det samme.

NÅR HAN SELV LESER fra sine egne tekster, kan tilskueren selv se at det er slik han gjør det. Han retter blikket på et punkt foran seg. Han ser på den ene skuespilleren og den andre skuespilleren. Han gestikulerer mot dem når det er den enes eller andres tur til å ta ordet. Han rynker brynene som om han misliker det han hører fra dem og han smiler, som om han forstår det som blir sagt.
Der står naturligvis ingen skuespillere foran ham, og den eneste stemmen vi andre hører er hans. Men også den skifter etter hvert som de ulike skikkelsene hans tar ordet.
Edward Albee har en skuespillers stemme, velmodulert og presis.
Undertegnede møtte ham på Brooklyn Academy of Music i New York i vår. Han snakket om skriving, teater og troverdighet. Han leste fra teaterteksten «Fragments» og snakket om sitt eget behov for kunstnerisk kontroll.

ALBEE har som mål at både han selv og teaterpublikum skal tro på hans historier. Men det er ikke nok at man tror på det man ser, man skal spekulere videre på hva som vil skje – både underveis i et stykke og etter teppefall.
- Det som inspirerer meg mest i teatret, er spenning. Jeg trenger at publikum er spente på hva som skal skje videre. Ikke bare at de godtar og tror på det de allerede har sett, sier han.
Han liker det når han merker at han misliker sine egne skikkelser: Da er de ekte. Om de oppfører seg dårlig, er ubehagelige eller frekke, nyter han det. Det gjør dem virkelige.
- Jeg har ingen interesse av å skrive om hyggelige mennesker. Jeg vil at publikum skal ønske at skikkelsene forandrer seg. At de lærer noe, underveis i handlingen, sier han.

SAMTIDIG har han ingenting imot å velge seg favoritter.
- Når jeg merker at jeg har en favorittskikkelse i et stykke, vet jeg at jeg har en sann historie, sier han.
Han kaller det for det; «en sann historie».
Ikke «en troverdig historie».
- Jeg vil at det jeg skriver skal oppleves som sant. Skikkelsene skal oppleves som ekte mennesker. Hvorfor snakker han på den måten? Hvorfor vil han fortelle akkurat dette? Hva mener han med å gjøre som han gjør? Lurer man på slike spørsmål, er det en sann historie, selv om det er fiksjon, sier han.

AV SAMME GRUNN vil han ikke Albee skrive om tekst han allerede har skrevet. Føles det ikke sant, skriver han det ikke i første omgang, eller han kutter det vekk i all stillhet så snart han har fått det ned på papiret. Føles det sant, vil han ikke forstyrre det. Når en publikummer i Brooklyn spør ham om redigering, er det som om han ikke kjenner fenomenet.
- Redigering?, sier han, med en stemme full av forakt, og han fnyser.
I stedet venter han med å skrive til han kjenner figurene sine godt nok til å vite hvordan de vil opptre. Han forbereder seg i lange perioder. Han tenker. Han blir kjent med skikkelsene sine, deres miljøer og deres problemer.

NÅR HAN BEGYNNER å skrive, går det raskt: Da har han allerede begynt å se dem handle. Derfor endrer ikke Albee tekst selv om teaterprodusenter ber ham om det. Han skriver det han har sett og hørt, anvisninger inkludert.
Det skjer at han selv regisserer sine egne stykker, og gjør han det ikke, stiller han som betingelse at hans instruksjoner blir akseptert. Hvis ikke, nekter han å gi tillatelse til å sette stykkene opp. Han forhandler ikke om det. «Jeg er ikke ansatt», pleier han å si.
- Det blir ikke så mye penger av det, men det blir mindre hjertesmerte, sier han.

I EN ALDER AV 83 år underviser Edward Albee fremdeles studenter i drama. Han foreleser for fremtidige dramatikere på Houston University, Texas, og han lærer dem at teater oppstår ut av et ønske om å forandre verden. Han oppfordrer dem til å holde på sin integritet, å skrive om det som har betydning for dem, og han ber dem om å se billedkunst og lytte til musikk. Av musikk, mener han, lærer man rytme, og av billedkunst lærer man å være bevisst på det visuelle.
Han skriver fortsatt også. Han ser ingen grunn til å pensjonere seg så lenge han har noe han vil ha sagt. Og han har ingen grunn til å tro at han noen gang skal gå tom for noe å si.
- Jeg skriver til jeg blir koko eller noen tar fra meg pennen, sier han.
Hans «Me, Myself and I» hadde premiere på Playwrights Horizon i fjor, og et nytt, foreløpig navnløst stykke skal trolig vises på New Yorks Signature Center neste år.

KONFRONTASJON er blant hans favorittemaer, og han kan godt også selv være spydig og konfronterende.
Blir han spurt hvor den ene eller den andre skikkelsen kommer fra, svarer han ikke med hva som inspirerte ham til å skrive om ham eller henne. Han dikter opp et stedsnavn i stedet. Blir han spurt hva et stykke handler om, svarer han heller med beskjed om hvor lenge det varer. Og blir han spurt om hva noe betyr, kan han gå langt for å få den som spør til å føle seg underlegen.
Man bør være redd for Edward Albee. Han sier akkurat det han mener.

FAKTA
Edward Albee
Amerikansk dramatiker og poet, født i Washington DC 12. mars 1928.
Har fått tre Pulitzer-priser, for «Balansegang» (1967), «Seascape» (1975) og «Tre høye kvinner» (1994). Var også nominert for «The Play about the Baby» (2001) og «Geita – eller hvem er Sylvia?» (2003).
Fikk Tony-priser for «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (1963) og «Geita – eller hvem er Sylvia?» (2003). Har også fått National Medal of Arts, kunstnerprisen Edward MacDowell Medal og en æres-Tony for livslang innsats.

FAKTA
Albees beste:
«Hvem er redd for Virginia Woolf?»:
Ekteskapsdrama om knuste drømmer og skarpe tunger.
«Geita - eller hvem er Sylvia?»:
Hvor går grensen for toleranse? En gift mann har en elskerinne, og hun er ei geit.
«Tiny Alice»:
Religionsfilosofisk metafor om livet, evigheten og å være fanget i en idé.
«Seascape»:
Et middelaldrende ektepar prøver å finne mening i tilværelsen. Kan to krypdyr gi dem perspektiv?
«Tre høye kvinner»:
Et trippelportrett av en dominerende mor, modellert etter Albees egen adoptivmor.

Artikkelen sto på trykk i Dagbladet 30.08.2011.

Bakgrunnsartikkel: Eugene O'Neill

2011-12-12T18:37:00.002+01:00

Et liv etter døden

«Exorcism» er stykket Eugene O'Neill trodde han hadde ødelagt. Nå har det gjenoppstått.

DRAMA: Kan alt du har etterlatt deg offentliggjøres etter din død, bare du er kjent nok? Nansens etterlatte nakenbilder så offentlighetens lys. Nå blir teaterstykket Eugene O'Neill ville ødelegge for alltid trykket opp.

«EXORCISM» er basert på historien om Eugene O'Neills eget selvmordsforsøk. I januar 1912 var O'Neill 24 år, alkoholisert, deprimert, arbeidsledig og blakk. Han lå i konflikt med foreldrene og i konflikt med kona. Kathleen O'Neill hadde lenge nektet skilsmisse, men brått aksepterte hun, på en betingelse: Han måtte begå utroskap med vitner til stede.
O'Neill gikk på horehus. To kamerater av ham så på.
Ydmykende, sa han etterpå. Få dager etter tok han en dødelig dose sovemedisin.
Kompisen han delte rom med reddet ham. Eugene O'Neill følte at han hadde fått en ny sjanse. Han bestemte seg for å gjøre opp med sine foreldre. Faren James, en av USAs mest kjente skuespillere på den tiden, skaffet ham jobb i teatertruppen han selv var med i. Skilsmissen gikk igjennom. Livet fortsatte, og O'Neill begynte å skrive.

SJU ÅR ETTER brukte han opplevelsen som grunnlag for en enakter han kalte «Exorcism», som altså betyr «eksorsisme» eller «åndeutdrivelse». Frikompaniet Provincetown Players spilte det. Så ombestemte O'Neill seg. Han ba teatergruppa returnere samtlige manus, og han ødela hvert eksemplar da han mottok det. I et brev til bokhandleren Frank Shay i 1922 skrev han at det var ødelagt. «Jo tidligere minnet om det dør, jo bedre», la han til.
Det viste seg at han tok feil. Agnes Boulton, som han var gift med da han skrev stykket, hadde lurt unna minst ett eksemplar. Etter skilsmissen sendte hun det til filmforfatteren Philip Yordan. «Noe du sa du ville likt å ha», skrev hun på konvolutten. Det var i Yordans dødsbo at stykket ble funnet tidligere i år. Yale University Press kjøpte det og skal gi det ut.

HVORFOR TRAKK han det tilbake? Biografene har to teorier: Enten var han ikke fornøyd med teksten, eller så ville han tekkes sin far. James O'Neill var døende i 1920, og han og sønnen sto hverandre nærere enn før.
Var «Exorcism» så pinefullt privat at det ble ødelagt av den grunn? Kanskje. Men det var ikke uvanlig at Eugene O'Neill ødela tekster han mente ikke holdt mål. Han rev også i stykker to andre stykker han skrev i 1919, «Honor among the Bradleys» og «The Trumpet». Han trodde at tre stykker han hadde skrevet i 1914, «Abortion», «The Movie Man» og «Servitude» var ødelagt, men glemte at han hadde levert kopier til opphavsrettighetsregistret.
Mot slutten av sitt liv brant han også flere halvferdige manus, da han skjønte han ikke ville klare å fullføre dem.

EUGENE O'NEILL skrev om de fleste tekstene sine før han sa seg fornøyd. Noen ganger ble de oppført i foreløpige versjoner for å se om de fungerte på scenen, før han trakk dem tilbake og redigerte dem om. For eksempel ble «Anna Christie» vist som «Chris Christophersen»; en kladd O'Neill var tilstrekkelig fornøyd med til at han inkluderte den i samlinger sammen med den ferdige utgaven.
Etter å ha lest «Exorcism» er det lett å se at novellen «Tomorrow» er en omskrevet utgave av det. Miljøet, personene, deler av plottet og deler av dialogen er gjenbrukt, men historien har fått et annet tyngdepunkt og en annen slutt. Dessuten er oppstandelses- eller renselsestemaet, der et alvorlig nederlag danner et brudd med fortiden og markerer en ny start, et tema som dukker opp i mange andre av O’Neills dramaer. Miljøet ser vi igjen i «Chris Christophersen», «Anna Christie» og «Ismannen kommer», bipersonene i «Gorillaen» og «Glencairn»-serien.

O'NEILL brukte sin egen personlige historie i sin kunst, lenge før det ble moderne.
«The Straw» er basert på hans kamp mot tuberkulose, «Welded» på hans ekteskapsproblemer, mens «Lang dags ferd mot natt» ligger berømt nært hans forhold til foreldrene og broren: Morens morfinmisbruk, faren og sønnenes egoisme, drikking og mangel på retning i livet. Unge Eugenes egen tuberkulose er en katalysator for handlingen.
«Lang dags ferd...» var så personlig at han ikke ville ha det vist før tidligst 25 år etter sin død. Det ble ikke respektert. Bare to år gikk før enken Carlotta solgte det, og nå regnes det ikke bare blant O'Neills hovedverk, men som ett av amerikansk dramas mest betydelige stykker.

«EXORCISM» holder langt fra samme kvalitet som «Lang dags ferd mot natt». Det virker uferdig, stivt og naivt. Men flere dialogpartier flyter godt, og enkeltreplikker viser at O'Neill i 1919 var i ferd med å finne sin stemme.
Kanskje er det mindre viktig at det kaster lys over hans biografi enn hans læringsprosess.

Kilder: New Yorker, Louis Sheaffers bøker «Son and Playwright» og «Son and Artist», Travis Bogards «Contour in Time», Robert M. Dowlings «Critical Companion to Eugene O’Neill», Stephen Blacks «Eugene O’Neill: Beyond Mourning and Tragedy», Eugene O’Neills samlede verker, www.eoneill.com.

FAKTA Eugene O'Neill
*Amerikansk dramatiker, født 16. oktober 1888, død 27. november 1953.
*Studerte på Princeton i 1906-1907, men ble utvist. Studerte også drama på Harvard 1914-1915, men sluttet før studiene var ferdig.
*Levde et omflakkende liv med strøjobber, blant annet som sjømann, sekretær og skuespiller, før han skrev sitt første skuespill i 1913.
*Skrev rundt 20 helaftens skuespill og om lag ti enaktere, ofte basert på eget liv: Tre ekteskap, tre barn, konflikter med egne foreldre, helseproblemer og til tider alkoholproblemer.
*Fikk Nobelprisen i litteratur i 1936. Mottok også fire Pulitzer-priser, for «Bak horisonten» (1920), «Anna Christie» (1922), «Selsomt mellomspill» (1928) og «Lang dags ferd mot natt» (1957).

Eugene O'Neills viktigste:
«Anna Christie» (1922): Eksprostituerte Anna prøver å starte et nytt liv. Er det mulig uten å forholde seg til fortiden?
«Begjær under almene» (1924): Maktkamp, eiendomsstrid, sjalusi og svik mellom far og sønn og fars nye, unge kone.
«Lang dags ferd mot natt» (1939/1940, offentliggjort i 1956): Selvbiografisk kammerdrama om rus, kamp og nederlag i teaterfamilien Tyrone.
«Måne for livets stebarn» (1943): Eksistensialisme, kjønnsrollekvaler, anger, fortvilelse, fattigdomsfrykt og håpløs kjærlighet i en uavhengig oppfølger til «Lang dags ferd…».
«Ismannen kommer» (1946): Om livsløgn, fantasiflukt og fyll som overlevelsesstrategi.

Artikkelen sto på trykk i Dagbladets papirutgave 07.12.11.

Kritikerprisen 2011, tale til Heidi Gjermundsen Broch

2011-09-29T13:46:00.002+02:00

Tale til Heidi Gjermundsen Broch, kritikerprisvinner for rollen som Diana i «Next to Normal»:
Lillian Bikset, på vegne av teaterkritikerne i Norsk Kritikerlag.

Det er ganger teatret gir språk til det som mangler språk. Når det som er vanskelig eller umulig å uttrykke i det daglige får form av sannhet på scenen.
Det er ganger forestillinger blir sittende i minnet lenge etter at du har sett dem, og neste gang du trenger ordene, finner du dem.
Fordi du har sett noe og forstått noe du ellers kunne - eller ville - ha valgt å se bort ifra.
Årets kritikerprisvinner får prisen for en slik rolle.

Hun viser oss en smerte som er så sterk at den knapt kan tåles. Hun viser oss hvordan livet kan være når man må tåle den.
Vi blir minnet om hvor tilfeldig det er hvem som må gå gjennom smerten og hvem som går ved siden av den. I samspillet med sine medspillere viser hun oss at det heller ikke er enkelt å skulle gå ved siden av.
Slik normaliserer hun de mennesker som ellers ofte blir stående utenfor, enten det er fordi de holdes utenfor, eller det er fordi de ikke makter å delta.

Jeg snakker selvfølgelig om Heidi Gjermundsen Broch og rollen som Diana i «Next to Normal».
Kollega Mona Levin i Aftenposten beskrev det som hennes mest fullkomne rolle til nå.
Idalou Larsen i Klassekampen kalte det en briljant tolkning.
Sterk scenisk innlevelse og nydelige sangprestasjoner, påpekte Torkil Baden i NRK.
Yngve Kvistad i VG mente hun for alvor inntar tronen som Norges musikaldronning.

Selv kalte jeg det sjelevrengende sterkt teater. Jeg mente og mener at hun rommet alle Dianas sinnsstemninger. Nervøsiteten. Uroen. Apatien og virkelighetsflukten. Det anstrengte. Det maniske. Aggresjonen. Desperasjonen. Håpet.
Jeg skrev at alle detaljene oppleves som riktige, like ned til det bunnløse blikket hun har når hun sier «eg kjenner ingenting». Like ned til måten hun holder pennen når hun skriver under elektrosjokkpapirene.
I kroppsspråket, og i stemmen, som av og til er bryskt avvisende, som en forsvarsmekanisme. Av og til distansert, fordi hodet er andre steder. Og av og til nakent sårbar, fordi hun plutselig vet hvor hun er.

Da Heidi Gjermundsen Broch for snart to uker siden fikk Hedda-prisen for samme rolle, ble rolletolkningen beskrevet som finstemt, gripende og dypt menneskelig.
Det ble sagt at hun gir det definitive beviset på at musikkteater kan være stor scenekunst.
Det har hun, sett fra mitt sete i salen, alltid visst og bevist.
Jeg synes det er særlig hyggelig å kunne gi prisen til en så godt uttrykt rolle i en musikal.

Musikalen blir ofte undervurdert. Musikalen avskrives ofte som lettvint underholdning. Fordi det finnes musikaler som legger sitt ambisjonsnivå lavt, finnes det også folk som tror at alle dramaer forminskes når virkemidlene som brukes i dem utvides med musikk.
Da undervurderer man ikke bare den bredde som kreves av de skuespillere som i tillegg til dramaets virkemidler også behersker formidling gjennom toner.
Man undervurderer også hvor overbevisende emosjonelt virkemiddelet musikk kan være. Spesielt når den framføres av en skuespiller som tar med seg sitt håndverk, sin innsikt og sin medfølelse for sin rollefigurs følelser inn i den sangen hun synger.

Heidi Gjermundsen Broch har aldri undervurdert musikalen. Helt siden hun gikk ut av teaterhøgskolen i 2000, har hun gledet Teater-Norge med skikkelser vi opplever som sannferdig menneskelige, enten de følges av musikk eller ikke.
Hun har gitt liv til rollefigurer som framstår som gjennomførte, komplekse og helhetlige.
Vi så det i «My Fair Lady». Vi så det i «Piaf». Vi så det i «An-Magritt». Vi så det i «Tolvskillingsoperaen».
Gjennom sangen utvider hun sine rollefigurer. Hun gir dem dimensjoner vi ellers bare kunne ane.

Selv har jeg flere ganger framhevet hennes evne til å omskape og gjenskape sitt uttrykk. Hun er i stand til å fornye seg som skuespiller for hver rolle hun gjør.
I stemme, i mimikk og i kroppsspråk har hun et bemerkelsesverdig uttrykksregister.
Hun har høy scenisk intelligens og hun har en psykologisk innsikt som setter henne i stand til å formidle også det sammensatte.
Heidi Gjermundsen Broch er en usedvanlig nyansert skuespiller med stor forståelse for menneskelig mangfold. Det gjør at hennes rollefigurer oppleves som ekte og troverdige.

På vegne av teaterkritikerne i Norsk Kritikerlag gratulerer jeg Heidi Gjermundsen Broch som årets kritikerprisvinner.
Jeg har gleden av å overrekke trykket «Historien om mumiens bortkomne sønn» av Tom Stian Kosmo.
Takk for godt teater!

Talen ble holdt på Litteraturhuset i Oslo 29.09.11.

September 2011: Humorgalla

2011-09-25T14:09:00.002+02:00

«Humorgalla» av og med Harald Eia, Bård Tufte Johansen, Atle Antonsen og John Cleese, Oslo Spektrum. Regi: Nei.
Halvgjort arbeid.
TERNING: TRE

Lettvinte løsninger

Hvor mye arbeid skal man forvente at fire travle karer legger ned i et show som skal gå en kveld og bare en kveld?

SHOW: «Humorgalla» er ikke et enkelt show å anmelde. Her er få fellestrekk. Ingen klare tendenser. Ingen egentlig regi. Innslagene spriker i tematikk, i stil, i opprinnelsesalder - og, ikke minst, i kvalitet.
Reprise
«Humorgalla» bruker de fleste triksene man kan forvente fra hver av de fire komikerne på scenen, og enkelte av dem får vi i reprise også flere ganger underveis i det halvannens time lange showet.
Her er ren slapstick. Her er slapstick med rare parykker. Her er TV-nostalgiske nikk til gamle sketsjer og figurer. Her er løsbarter, briller og rare parykker. Her er parodierte dialekter og aksenter (som regel med rare parykker). Her er parodi på pretensiøst band med tåpelige sangtekster (og rare parykker). Her er også parodi på andre pretensiøse personligheter (også med rare parykker). Her er parodi på dårlig forberedt intervjuer (Atle Antonsen, så vidt undertegnede kan huske, uten rar parykk) og sur stjerne (Cleese, svært troverdig som seg selv). Til gjengjeld er parykkene atter en gang mange i det politiske panelet som er det eneste nummeret der samtlige fire opptrer sammen (tekstlig et høydepunkt av god gammel Antonsen-Tufte-Eia-kaliber).
Velkjent
Ler man? Ja, et velvillig innstilt publikum ler. Noen ler mye, noen ler lite. Undertegnede ler også, flere ganger, la det være sagt, men langt oftere enn jeg skulle ønske er latteren oppgitt: Jeg opplever «Humorgalla» som et show basert på lettvinte løsninger. Showet er ujevnt, men altfor ofte er det forutsigbart, mye oppleves endog som oppbrukt.
Ti måter å uttale «Mari Boine» i «Kjempesjansen Nord», høres det kjent ut? Hva med brått fall ned trapp? Eller kyssing av publikummer? Homoerotisk fantasi-sang der tvilen sås allerede før sangen er ferdig sunget? Eller ekteskapsvitser om hvor lenge det er siden man har hatt sex? Smugfilming av publikum, kommentert med skrått blikk?
Spinkelt
«100 prosent avkortet» er en forholdsvis lang hjelpeorganisasjonssketsj basert på en og samme vits (og den er her allerede røpet). Tromsø-OL-sketsjen (som undertegnede ler godt og hjertelig av) har også svært lite kompleks oppbygging, samarbeidsproblemer med powerpoint oppsummerer det meste.
Noen aktualiteter er der i showet. Stedsnavnet Riga nevnes flere ganger. Men mesteparten oppleves som gammelt, både når det faktisk er det og når det bare er inspirert av allerede gjorte numre. Cleeses innslag er i stor grad direkte resirkulert fra skilsmisseshowet han allerede har spilt flere ganger i Norge (i 2009 og 2010). Også i Spektrum får vi presentert regnestykket over ekskonas dagspris og sammenligningen mellom hennes advokat og orkene i «Ringenes Herre».
Det hele blir dessverre nokså tynt.

Premiere - og eneste spilledag - var i Oslo Spektrum 24.09.

September 2011: Black Rider

2011-09-25T14:07:00.001+02:00

«Black Rider» av Robert Wilson, Tom Waits og William S. Burroughs, oversatt av Ragnar Olsen. Hålogaland Teater. Med: Morten Abel, Anneli Drecker, Kim Fairchild m.fl. Regi: Sigrid Strøm Reibo. Musikalsk ansvarlig: Simon Revholt.
Eventyrlig moralisme.
TERNING FEM

Eventyr for voksne

«Black Rider» er en fabelaktig fabel.

MUSIKAL: Den som selger sin sjel til djevelen gjør en dårlig handel. Den som kjøper billett til «Black Rider» har gjort et godt kjøp.
Moralsk legende
I Tromsø snakker djevelen Bodø-dialekt; Morten Abel, med en trehæl til hov. Unge, forelskede Wilhelm (Jens Petter Olsen) inngår en avtale med ham. For å få sin Käthchen (Malin Soli) må han bli en bedre jeger. Djevelen har snarveien; magiske kuler.
Historien er basert på en gammel tysk legende, oversatt til teater gjennom Burroughs' poesi, Waits' lyriske tekster og musikk og Wilsons teaterspråk; en vev av drømmesekvenser, myter og moralisme. Estetikken tilhører dels tysk skog, dels engelsk landadel, dels rustikk nattklubb på New Yorks Lower East Side.
Waits' sangtekster har fått beholde sin engelske språkdrakt. Talesekvensene er (for det meste) oversatt til nordnorsk av Ragnar Olsen, men tidvis får engelsk overtak også her. Det ivaretar drømmepreget og forsterker følelsen av handling over flere nivåer. Men det vil også gjøre forestillingen krevende for deler av publikum.
Metaforisk
Sigrid Strøm Reibo har fråtset i dyremetaforer i sin regi, i åpenbart tett samarbeid med koreograf Oleg Glushkov. Da sikter jeg ikke bare til hjortegalleriet, jaktens symboler og mål. Også de menneskelige rolleskikkelsene har dyretrekk. Marius Lien er langlegget grasiøs som jeger Robert. Malin Soli er skvetten svane som brud.
Rushentydningene i legenden understrekes, men overspilles ikke. I denne musikalen er tolkningsrommet vidt, og persontegning er ikke et hovedpoeng. Rolleskikkelsene er metaforer for motivasjoner like mye som de er personer i seg selv.
Undertegnede fascineres fra første start, men innser at noen vil finne det hele i overkant surrealistisk. Selv ser jeg det som subrealistisk: En ferd gjennom en underbevissthet der ideer om det gode og det onde tar form, uten ennå å ha nådd overflaten. De er uvirkelige, på vei til å bli virkelige. Det er rikt på stemninger og inntrykk. Og jeg er solgt.

Premiere var på Hålogaland Teater 22.09.

September 2011: Tro, håp og terningkast

2011-09-25T14:02:00.002+02:00

«Tro, håp og terningkast» av Hanne T. Asheim, Teaterkjelleren Oslo Nye Centralteatret. Med: Bentine Holm, Sidsel Ryen, Trine Wenberg Svensen og Morten Røhrt. Regi: Erik Schøyen. En hverdagssuksess.
TERNING: FIRE

Godt sett

«Tro, håp og terningkast» er en ny velformet kabaret fra Hanne T. Asheim.

KABARET: «Tro, håp og terningkast» er en kabaret om å se og bli sett, lenge med vekt på det siste. Det handler om image; ønsket om å bli oppfattet som spesiell. Utvalgt. Vakker, flink, vellykket. Det handler om å ville stå i sentrum for oppmerksomheten. Å bli lagt merke til. Jakten på berømmelse, jakten på suksess, om det så bare er i det små - som å være åtte år og bli valgt som Lucia.
Kyndig
De fire på scenen framstiller gjenkjennelige hverdagssituasjoner gjennom Hanne T. Asheims velformulerte, skrått observerende og godt observerte sangtekster.
Forfatteren selv sitter ved pianoet, og sammen med saksofonist Tom Berg gir hun tonefølge til Holm, Ryen, Røhrt og Wenberg Svensens små tablåer. Sangen er hovedvirkemiddelet. Øvrige effekter er få og små. Det er i ord og toner at budskapet formidles. Mer trengs ikke. Utførelsen er nøktern og kyndig.
Hanne T. Asheim-kabareten «Griseflaks», som lenge har gått på samme scene, er hakket hvassere; mer poengtert, spissere, mer samfunnsorientert satirisk. Undertegnede vil også si morsommere. Men «Tro, håp og terningkast» fanger også latteren, og den fanger også en tidsånd.
Den du ser
«Men størst av dem er kjærligheten» heter det i Paulus-sitatet kabareten har hentet sin tittel i. Mot slutten av forestillingen får vi påminnelsen om nettopp det. Her ivaretas det såre, det triste og det vakre. Vi minnes om viktigheten av dem som man blir sett av og dem som man selv vil se. Vi minnes om følelsen av tap når det ikke er mulig.
Hos noen vil tårer merkes på kinnene. Men det gjøres ikke spekulativt, det gjøres ikke påtrengende. «Tro, håp og terningkast» er en kabaret man godt og vel kan se.

Premiere var på Teaterkjelleren på Oslo Nye Centralteatret 21.09.

September 2011: Nattens umusikalske dronning

2011-09-25T14:00:00.002+02:00

«Nattens umusikalske dronning» av Stephen Temperley, oversatt av Runar Borge, Chat Noir. Med: Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen. Regi: Teodor Janson. Musikalsk ansvarlig: Hans Einar Apelland. Finstemt ustemt.
TERNING FEM

En latterarie

Det meste stemmer i «Nattens umusikalske dronning».

KOMEDIE: Husker du Olga Marie Mikalsen? Den «lyriske sopranen» fra Solo-reklamen, hun som ikke kunne synge en ren tone, men som likevel lagde en bestselgerplate og fylte flere konserthus? «Nattens umusikalske dronning» handler om Florence Foster Jenkins (1868-1944), en amerikansk arving av samme musikalske format og med samme musikalske drøm.
Komedien (originaltittel «Souvenir») er basert på en sann historie om den talentløse sopranen (Hege Schøyen) og den talentfulle pianisten (Jan Martin Johnsen) som hjelper henne fram.
Hun har kroppsholdning som et slagskip, talestemme som en abrupt mitraljøse og en sangstemme et sted mellom sementblanderen, granatkasteren og sagbruket. Hun har dessuten en formue som tillater henne å leve slik hun vil. Hva vil hun? Hun vil synge profesjonelt.
Han har musikalske evner, sosial lydhørhet og en sans for takt og tone, men så lite penger at han er nødt til å ta de jobber som byr seg. Hvilken jobb byr seg? Å akkompagnere hennes unoter, hele veien til Carnegie Hall.
Det sosiale samspillet mellom dem er en kilde til nesten like mye komikk som det musikalske. Både sangutdannede Schøyen og teaterutdannede Johnsen spiller sine roller med timing og stor musikalitet, finstemt ansiktsmimikk og kroppsspråk som går over hele skalaen fra det lavmælte til det skingrende høyrøstede. Hans spill er noe mer nedtonet enn hennes, hun utsettes for den største musikalske kraftprøven. Om Hege Schøyens stemmebånd ryker midtveis i spilleperioden, vil det være særs forståelig. Enn så lenge gjør hun en imponerende jobb i å synge akkurat så feil at det lyder riktig; vi kan høre mønstrene i rollefigurens umusikalitet så klart at vi bare må respektere skuespillerens musikalitet.
«Nattens umusikalske dronning» er en komisk duett som bør påkalle latterens musikk.

Premiere var på Chat Noir 15.09.

September 2011: Tolvskillingsoperaen

2011-09-25T13:57:00.002+02:00

«Tolvskillingsoperaen» av Bertolt Brecht og Kurt Weill, Trøndelag Teater. Med: Mads Bones, Ingrid Bergstrøm, Mari Haugen Smistad, Gunnhild Sundli m.fl. Regi: Gabor Zsambeki. Musikalsk ansvarlig: Åsmund Flaten.
Ambisiøs kakofoni.
TERNING FEM

I beste Brecht-ånd

«Tolvskillingsoperaen» er uvanlig kreativt teater i Brechts sanne ånd.

MUSIKAL: Noen vil protestere når undertegnede kaller «Tolvskillingsoperaen» en musikal. Jeg vet det, for jeg har gjort det før. De vil si at stykket er et musikalsk drama, et teaterstykke med musikk. Det overskrider de begrensninger musikalen vanligvis finner seg i. Det er riktig, men det forandrer ikke sjangerbetegnelsen. Det klassifiserer bare «Tolvskillingsoperaen» som en uvanlig ambisiøs musikal. Stykket ville vært ambisiøst også klassifisert som drama.
I Brechts ånd
Trøndelag Teater har også høye ambisjoner når de setter opp Brecht-klassikeren, og de innfris. Oppsetningen lykkes i å forene det primitive og det kunstferdige, det manipulerende og det oppriktige, det demagogiske og det ironiserende.
Den bruker spillestiler fra det jovialt naturalistiske til det melodramatisk teatrale, med alle variasjoner underveis. Scenografien er på en og samme tid undermøblert og overdådig. Musikken - sang akkompagnert av en enkelt mann på ett piano - likeså. I Zsambekis regi dyrkes alle disse motsetningene hver for seg til de nærmer seg det parodiske, før de settes sammen i en scenisk kakofoni i genuin Brecht-ånd.
Resultatet blir et underlig helhetlig mangfold; et troverdig kaotisk livsbilde fra samfunnets randsone. Det er også kaotisk slik en teaterforestilling må være det, når den følger Brechts teorier om det fremmedgjørende, selvkommenterende teater. Vi snakker om det teater som avslører sine triks til sine publikummere og som utfordrer dem til å tenke kritisk på egen hånd. Oppsetningen som tolkes ble skrevet før disse teoriene var ferdig utviklet. Teoriene er likevel tatt fullt og helt i bruk.
Svak mann
Trøndelagsversjonen av «Tolvskillingsoperaen» gjør også andre utradisjonelle valg. Viktigst er det at den har gitt Mads Bones' Mackie et vagt uttrykk, langt fra den hardkokte maskuliniteten rollefiguren vanligvis oppviser. Bones' Mackie er nonsjalant guttaktig, mer av et bortskjemt barn eller ungdom på søken etter seg selv enn en kriminell kraftkar.
Kanskje er nettopp dette ment å være skremmende, urovekkende slik det upersonlige er, eller et eksempel på at barnesoldaten kan være skumlere enn krigsveteranen. Kanskje skal det vise at han løftes av andre rollefigurers valg mer enn av sine egne. Etter den første prøvende forelskelsen virker Ingrid Bergstrøms Polly faktisk tøffere; et symbol på rå kynisme. Også prostituerte Jenny (Mari Haugen Smistad) og politidatter Lucy (Gunnhild Sundli) er i stand til å iscenesette og manipulere ham.
Teatret har valgt å bruke Ragnar Olsens dialektorienterte oversettelse fra 1996, framfor Halldis Moren Vesaas nynorskoversettelse eller Jens Bjørneboes bokmålsoversettelse. Denne skylder Moren Vesaas mye, men står like fullt støtt.

Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven 14.09. Premiere var på Trøndelag Teater 15.09.

September 2011: Øivind Blunck, Rett og slett

2011-09-25T13:55:00.002+02:00

«Øivind Blunck Rett og Slett» av Jon Niklas Rønning, Trond Hanssen og Vemund Vik, Dizzie Showteater. Med: Øivind Blunck. Regi: Jon Niklas Rønning, Trond Hanssen og Vemund Vik. Musikalsk ansvar: Jens Petter Antonsen.
Oppdatert, energisk og fresk.
TERNING: FEM

Rett og slett bra

Øivind Blunck er i festform.

SHOW: Øivind Blunck begraver gamle vitser, og «Rett og Slett» virker freskt, sprekt og oppdatert.
Fram og tilbake
Det musikalske kildematerialet ser bakover. Noen av numrene er også nostalgiske, i stil eller innhold. «Om revy og drikkevaner» er et bukk og et nikk og kanskje vi til og med skal si en hyllest til Arve Opsahls klassiske fulle mann.
Men «Rett og Slett» er like fullt et show for 2011. Tekstene (ført i pennen av Hanssen, Rønning og Vik) er velskrevne, ofte slentrende, tro mot stilen til den mann som framfører dem. Her er innslag av harryhumor, med høy alkoholprosent, henvisninger til dobesøk og talende grimaser. Men også disse numrene framføres med en sjarmerende distanse og en avstemt timing som gjør at de oppleves som folkelig brede, snarere enn plumpe.
Overskudd
«Rett og Slett» er et soloshow, selv om det slett ikke er rett at Blunck er alene på scenen. Han har med seg et høyst kompetent seksmannsorkester ledet av Jens Petter Antonsen. Disse er imidlertid å regne som støtteapparat - for det er Blunck og Blunck alene som bærer showet. Han framfører alle vittighetene, i høyt tempo, musikalsk og verbalt, med mange fysiske innslag.
Øivind Blunck viser selvironisk overskudd. Han leverer sine vitser med kontrollert komisk rytme. Energinivået er merkbart høyere enn det var da vi sist så ham på scenen, i «Sammen igjen» med Hege Schøyen.
Øivind Blunck er kort og godt i slag, og «Rett og Slett» er rett og slett et vellagd show.

Premiere var på Dizzie Showteater 08.09.

September 2011: Håndverkerne

2011-09-25T13:54:00.001+02:00

«Håndverkerne» av Line Knutzon, Trøndelag Teater. Med: Ane Skumsvoll, Trond-Ove Skrødal, Trond Peter Stamsø Munch m.fl. Regi: Kjersti Haugen. Koreografi: Erlend Samnøen. Halvgodt håndverk.

Ustabilt byggverk

«Håndverkerne» er en komedie bygd på sandgrunn.

TEATER: Fasaden er nypusset og fin. Men grunnmuren er ustø og reisverket vaklevorent. Med andre ord: Skuespillere, regissør og koreograf gjør det meste ut av det de har å jobbe med. «Håndverkerne»s svakhet ligger i strukturen: Manus.
Klisjeer
Det handler om den nordiske paradegrenen oppussing, og om dvaske, slaskete håndverkere som ikke vet hva de gjør - men som vet å utnytte at huseierne ikke har noen anelse, de heller. Håndverkergalleriet på fem får aldri mulighet til å bli mer enn todimensjonale klisjeer, flate som tapetprøver på en vegg.
Huseierparet Alice (Ane Skumsvoll) og Manfred (Trond-Ove Skrødal) har fått tildelt noen flere personlige egenskaper. De er ikke bare overfladiske statusjegerjåler uten idé om hvem de har sluppet inn i huset sitt. De har i seg tilstrekkelig mange motsetninger til at stykket kan ta noen uventede vendinger.
Urealistisk pluss
Humoren er en blanding av flere stilnivåer, inkludert fysiske krumspring og verbale, noen vittige og noen mindre vittige, vitser. Enkelte gags gjentas så ofte at de blir gimmicks. Realistisk har «Håndverkerne» ingen ambisjoner om å være, og det er noe vi kan regne som et pluss.
De mest vellykkede sekvensene, i undertegnedes øyne, er de som tar mangelen på realisme helt ut, og lar koreografien få spille den komiske hovedrollen. Startsekvensene i begge akter, samt finalen i andre akt, er de beste eksemplene i så måte.

Premiere var på Trøndelag Teater 03.09.

September 2011: Sonen

2011-09-25T13:45:00.001+02:00

«Sonen» av Jon Fosse, Teater Ibsen, Skien. Med: Sylvia Salvesen, Jan Ø. Wiig, Jørgen Wiig Salvesen og Ola Otnes. Regi: Fridtjov Såheim. Dempet dramatikk.

Nøktern nervøsitet

«Sonen» er et sparsomt, men virkningsfullt kammerspill.

TEATER: Skulle man oppsummert Jon Fosses forfatterskap i ett ord, ville det falle naturlig å velge «lengsler». I en setning: Hverdagsmennesker uuttalte lengsler innfris, men livet viser seg likevel ikke å være tilfredsstillende.
Slik er det også i «Sonen». Den lenge etterlengtede sønnen kommer hjem til foreldrene. Men kanskje var det bedre å vente på ham enn å møte ham?
I Teater Ibsens versjon er virkemidlene strippet ned til et minimum. Regien er nøktern. Spillet er nøkternt. Scenografien av Hans Georg Andersen er særdeles nøktern. Jon Fosses dialog er – i all hovedsak – nøktern. De fire på scenen lykkes like fullt i å formidle en anspent nervøsitet og en varierende grad av sosial anstrengthet som (for dem) aldri forløses. For oss som ser på ligger det en viss befrielse, av og til også munterhet, i stykket.
Spesielt er samspillet mellom mor (Sylvia Salvesen) og far (Jan Ø. Wiig) troverdig. På en og samme tid aner vi fortrolighet, trygghet og frykt for å snakke om de vanskelige temaene. De virker i sannhet som et gammelt ektepar. Mellom dem ligger en for lengst etablert blanding av intimitet og distanse, et utprøvd fellesskap som bare kan forstyrres av sønnens og naboens mer uforutsigbare framferd. Også disse to er kan man forstå, endog få sympati for. Sønnen (Jørgen Wiig Salvesen, som også i det virkelige liv er sønn av de to som spiller hans foreldre) bærer med seg en innesluttet aggresjon han ikke helt har utløp for. Naboen (Ola Otnes) lar sin egen kjedsomhet få utløp gjennom alkoholmisbruk og påfølgende ondskapsfulle bemerkninger. Sammen danner de et bilde av en kommunikasjonssituasjon der ingen egentlig har noe de vil si de andre.
Såheims nedtonede tolkning understreker denne distanserte intimiteten, så typisk for Fosses hvermansen-poesi.

Premiere var på Teater Ibsen i Skien 01.09. Anmeldelsen er skrevet ut fra forestilling dag to.

Juli 2011: Neste sommer

2011-07-20T11:09:00.000+02:00

«Neste sommer»
Parkteatret, Moss. Av: Geir Meum Olsen, Ingrid Bjørnov, Rune Dahl Bjørnsen m.fl. Med: Brede Bøe, Hilde Lyrån, Christian Ruud Kallum og Sofie Bjerketvedt. Regi: Geir Meum Olsen. Musikalsk ledelse: Thomas Szabo.
Kos med uinnfridde forventninger.
TERNING: FIRE

En drøm om en sommer

Samspillet mellom Hilde Lyrån og Brede Bøe er «Neste sommer»s største glede.

SHOW: Det har gått et helt tiår siden første gang Brede Bøe og Hilde Lyrån samarbeidet: «Med Hilde under armen og Brede i bånd». Året etter kom TV2-serien «Hilde og Brede Show». I 2005 var det tid for Chat Noir-revyen «Vi er i hundre». Nå, etter seks år hver for seg, er de endelig gjenforent, og samspillet mellom dem er showets største styrke. De har en uanstrengt, godt timet scenekjemi.
Med seg har de noe mer uerfarne Christian Ruud Kallum (22 år og ny student på Teaterhøgskolen i høst) og Sofie Bjerkestrand (24 år og mest kjent for rollen som Sandy i «Grease» etter en realityserie på TVNorge). Begge viser talenter, han mest som skuespiller, hun i kombinasjonen sang/dans, men begge har fortsatt en del å lære når det gjelder samarbeid og å la et innslag bygge seg opp.
«Neste sommer» er et sommershow med et gjennomgangstema: Forventningene som aldri ble innfridd, drømmene som aldri ble virkelige, kommunikasjonen som ikke nådde fram. I hovedsak holder numrene seg til temaet og til sommerrevyformen. Men et par ganger brytes sjangerforventningene, aller mest når Kallum framfører utdrag fra Terje Nilsens vakre «Far sin hatt» som diktopplesning.
Spesiell er også et folkedansmedley med likheter mellom blant annet spansk flamenco, gresk zorba og irsk linedance. Enkelte andre lett uventede grep er her også: Flere ganger bruker sommergjengen eksisterende sangtekster i nye sammenhenger, morsomst i Lyrån og Bøes «Kjærlighetsvisa» møter «Jeg hater måker» i ett av showets absolutte høydepunkter.

Premiere var på Parkteatret i Moss 02.07.11

Juni 2011: Litt av en sommer

2011-07-20T11:08:00.002+02:00

«Litt av en sommer» av Rune Andersen og Espen Beranek Holm, Dagfinn Nordbø, Peder Udnæs, Elisabeth Botterli m.fl. Apotekergaarden, Grimstad. Med: Rune Andersen og Espen Beranek Holm. Regi: Vemund Vik. Musikk: GT Ugland.
Kvalitetskavalkade.
TERNING: FEM

Godt gjensyn

Ikke «dra til hælvete». Dra til Grimstad.

SHOW: Det har gått 30 år siden Espen Beranek Holm første gang sang «Dra til hælvete». Den turkise skinnjakka passer fremdeles. Det er et passende faktum når gammel humor blir som ny og man slett ikke alltid kan se forskjell på det aller eldste og det aller nyeste.
Best-of-showet «Litt av en sommer» består med andre ord av velvalgte høydepunkter fra et tospanns humorkarriere – så langt. Rune Andersen & Espen Beranek Holm framfører det med åpenbar fryd, i en gjensynsglede som raskt smitter over på publikum.
Tittelen ligner duoens forrige show, «Litt av en mann» fra 2009. Innholdet er langt fra identisk. Noe av «...mann» er naturligvis med over i «...sommer», men det har også tatt opp i seg eldre materiale. Noe er nyskrevet, noe er omskrevet, og noe er så gammelt at vi har glemt det og kan tro det er nytt. Fenomenene som behandles er fortsatt aktuelle (all inclusive-feriens farer, iPhone-skrytets tålegrense), parodiutvalget er hovedsakelig (og klokelig) konsentrert i raskt omskiftelige kavalkader. Av disse har «...mann»s «Rapporter fra en mannskropp», med tekst av Peder Udnæs, Elisabeth Botterli, Kjetil Kooyman og Karsten Fullu holdt seg best, pluss Hellstrøm-parodien av samme fra samme.
Overgangene er slentrende, litt lokalt publikumsfrieri har fått plass, og hovedpersonene - parodierende og parodierte - er i sprudlende opplagt slag. Intensiteten er høy, sjarmen er stor og hvileskjærene er få. Man kan trygt dra til Grimstad i sommer.

Premiere var på Apotekergaarden i Grimstad 30.06.11

Juni 2011: Myrna Vep

2011-07-20T10:57:00.003+02:00

«Mysteriet Myrna Vep» av Charles Ludlam, oversatt av Morten Borgersen, Galeiscenen/Hittebarna/Oslo Nye Centralteatret. Med: Stig-Werner Moe og Simon Andersen. Regi: Bjørn Sæter.
Mørkredd moro.
TERNING: FIRE

Glade grøss

«Myrna Vep» vitser med vampyrer og varulver. Innimellom er det gruelig gøy.

FARSE: Stokk om på bokstavene i «Myrna Vep», og du kommer fram til ordet «Vampyren». Men tror du at skrekk-klisjeene stopper der, tar du blodig feil.
Svært mange gruelig gode grøsstradisjoner spøker for oss i denne farsen.

Kjappe klesbytter
På det engelske godset Mandacrest bor Lord Edgar og Lady Enid Hillcrest, husholdersken Jane og gårdsgutten Nicodemus. Lady Enid er Lord Edgars andre kone. Den forrige ladyen, Myrna Vep, forsvant uten at noen helt vet hva som skjedde.
Stig-Werner Moe og Simon Andersen spiller alle farsens roller, med frydefullt fryktelig innlevelse, upåklagelig timing og sprelske komiske innslag. Påkleder Ida Lome Breivik skal ha ros for at de to dukker opp på riktig sted til riktig tid ikledd riktig antrekk.
Men klesbyttehumoren er bare en liten del av det som gjør «Myrna Vep» morsomt. Ludlams farse leker med sjangerbegrepet, og er en skrekkparodi enda mer enn den er en svingdørkomedie.

Litterær komedie
Dypt kan ingen påstå at det er, og ikke alle påfunn er like lattervekkende, men smart er det, stort sett. Etter hvert som mysteriet utfolder seg, kommer de litterære referansene like tett som skrekk-kabinettets forskjellige figurer får utfolde seg. Åpenbar er parallellen mellom godsnavnet Mandacrest og «Rebecca»s Mandalay, slik også handlingen har visse likheter med «Rebecca», men her hintes også til søstrene Brontë, Edgar Allan Poe og endog Shakespeare og Ibsen. Mest sentralt står uansett komedien. Bjørn Sæter har regi, men den som tidligere har sett Simon og Stig spille sommershow i Stavern vil kjenne igjen stilen, den er en klassisk simonsk og stigsk blanding av absurd uventet tøys og like absurd forventet tøys.

Premiere var på Galeiscenen i Stavern 23.06.11

Juni 2011: Seinfeld Live

2011-06-07T15:37:00.001+02:00

«Seinfeld Live» av og med Jerry Seinfeld, Telenor Arena/Atomic Soul/Jerry Seinfeld. Terning: FEM.
Detaljobservasjonenes mester er tilbake.

Jerry Seinfeld har ikke forandret seg mye på 13 år. Ikke at det er noe galt med det.

Aldri for seint for Seinfeld

STAND UP: Etter ni år på skjermen ble siste episode av «Seinfeld» spilt inn i 1998. «Et program om ingenting», hevdet skaperne. Det var ikke helt sant: Det handlet om usikkerhet forkledd som kynisme.

Seinfeld da

TV-Seinfelds kjernehumor var narsissistisk-nevrotiske hverdagsvittigheter med utspring i irritasjon over bagateller, formidlet gjennom signaturuttrykk som noen ganger øyeblikkelig ble slang: «Not that there’s anything wrong with that», «Yada yada yada», «Get out» og «No soup for you».
Rollefiguren Seinfeld var en småanonym betrakter som gjerne ville framstå som verdensvant og betydningsfull. Han brukte distanse og tørr, oftest ubegrunnet overlegenhet. Han kom med sarkastiske bemerkninger for å bevise (og, da han ofte tok feil, motbevise) hvorfor han fortjente å heve seg over andre. Fellesskapet mellom ham og vennene dreide seg om delt smålighet, og vi møtte ham som kverulantisk selvopptatt «privat» og som pedantisk brobyggende i seriens mange scenesekvenser: «Har dere også lagt merke til…?»

Seinfeld nå

Telenor Arena er med sine 10 000 kvadratmeter og rundt 20 000 sitteplasser en langt mindre intim arena enn komiklubben vi husker fra TV. Storskjermer er satt opp for at alle skal få med seg komikerens ansiktsuttrykk. Men scene-Seinfelds stil er lett gjenkjennelig: Han er fremdeles detaljhumorens mester.
Fortsatt er 57-åringens viktigste grep å forstørre småting, trekke uventede sammenhenger ut fra dem og å la seg, tilsynelatende, «hisse opp», mens stemmen stiger og konklusjonene blir mer usannsynlige. Det er snakk om gjenkjennelse trukket ut i overdrivelse. Temaene tilhører 2011, hovedpersonens eget familieliv har forandret hva han er opptatt av. Noe er langt fra nyskapende (kvinner bruker lang tid på badet), men det er fortsatt snakk om gjenkjennelse trukket ut i overdrivelse.
Fortsatt er hver observasjon nøye gjennomarbeidet for å virke tilfeldige og slentrende. Timingen er upåklagelig og formuleringene har den riktige balansen mellom uvesentlig og smart. Lekent? Ja, det oppleves som lekent, men det handler om kontroll. Jerry Seinfeld viser fremdeles mesterlig beherskelse av den «uanstrengte» humoren det er så lett å undervurdere og så vanskelig å få til. Han er fortsatt en mester på sitt område.

Juni 2011: Sommerlatter 2011

2011-06-07T15:36:00.003+02:00

«Sommerlatter» av og med Sturla Berg-Johansen, Cecilie Steinmann Neess, Jonas Kinge Bergland og Tommy Steine, Latter. Regi: Vemund Vik. Terning: Fem.
4 x moro.

«Sommerlatter» i storslag

Firerbanden har funnet sommerformen.

SHOW: Har Sturla Berg-Johansen noen gang vært bedre enn dette? Undertegnede kan ikke huske det. Han gir oss en særegen monolog holdt i naivistisk til ettertanke-stil. En forfriskende grunntone av «kan vi ikke alle være venner?» gjør syrlige innslag enda litt friskere og deilig tvetydige.

Særpreg
Fortsatt ferske Cecilie Steinmann Neess har allerede brukt sin spastiske introdans så ofte at den begynner å ligne en signatur. Også ellers har hun funnet sin personlige scenestil, som bajas med det som må være norsk standups mest aktive ansiktsmimikk og trolig også mest energiske kroppsspråk. Tekstene er springende med en struktur som gjør dem uforutsigbare.
Jonas Kinge Bergland bruker dagjobben som lege og egen bopel på uheldig adresse som to av flere uventede utgangspunkt i en monolog om et litt uvanlig hverdagslivs enda mer uvanlige hverdagsbetraktninger. Dette er klassisk standup, velformulert og presist levert.
Tommy Steine står for en sekvens spekket med gode poenger, framført strammere og mer strukturert enn det de fleste vil forvente. Løftet han ga under standupfestivalen om å komme tilbake i sommershowet med «helt nye vitser og helt ny innlevelse» kan regnes som innfridd.

Mere
Vemund Vik har regi og fortjener ros for at fire komikere med nokså ulik tematikk og svært forskjellig uttrykk framstår som et fungerende fellesskap, enten de opptrer hver for seg eller sammen. Overgangene mellom dem er fint flettet, fellesnumrene er godt balanserte. Et felleshøydepunkt er gitarduetten med JKB & CSN. Vi aner at Vik også har gjort en jobb som tekstdoktor, da alle tekstene er passe lange, passe stramme, med fint avpasset rytme og naturlig variasjon i innhold.
En av de beste reglene innen underholdning lyder «Leave them wanting more»: La publikum ønske seg mer når du går av scenen. Vik er nok den som fortjener den største æren når alle de fire på scenen klarer dette.

Mai 2011: Alt om min mor

2011-05-27T13:07:00.001+02:00

«Alt om min mor» av Samuel Adamson, basert på Pedro Almodóvars film, oversatt av Erlend Sandem, Den Nationale Scene. Med: Ragnhild Gudbrandsen, Frode Winther, Ida Cecilie Klem, Frøydis Armand m.fl. Regi: Bjarte Hjelmeland.
Godt om mor.

Sterkt om sorg og omsorg

TEATER: Tross all sin fargerike teatralitet, er «Alt om min mor» en fortelling om ansvar, omsorg, fellesskap og å holde ut.
Manuela har mistet sitt eneste barn og hun leter etter eksmannen for å fortelle ham det. Men først finner hun en vei gjennom sorgen i en ny og utvidet morsrolle for et aparte galleri: Den HIV-smittede gravide nonnen (i overkant naivt tegnet av Ida Cecilie Klem). Den stormunnede transvestitten (en tilstrekkelig morsom Frode Winther). Og den lidenskapelige teaterdivaen som er så opptatt av sin narkomane kjæreste at hun glemmer seg selv (hhv en glitrende Frøydis Armand, hvis røykende Bette Davis-pastisj ville vært verd teaterbilletten alene, og en balansert ubalansert Siren Jørgensen som framstår som troverdig manipulerende). Hovedpersonen kunne fort ha forsvunnet blant alle disse personlighetene, hadde det ikke vært for at Ragnhild Gudbrandsen, som filmens Cecilia Roth før henne, tolker henne med en jordnær, varm fortvilelse det gjør like godt som vondt å sympatisere med. Bjarte Hjelmelands regi gir henne den plassen hun trenger for å bli sett.
Teaterutgaven legger seg nær filmen i struktur og dramaturgi, men den har sin egen personlighet, nærmere det dramatiske enn det melodramatiske. Samuel Adamson har beholdt nøkkelscener og -replikker og Erlend Sandems norskoversettelse flyter i hovedsak godt. Det viser seg også at historiens mange teaterreferanser fungerer vel så godt på scene som i film: Her kommer det lagvise til sin rett og budskapet om at man selv må velge hvordan man iscenesetter seg selv og hvem man vil være knyttes tettere mot den ytre handlingen. Dessuten sørger de sceniske løsningene for at glamouren viker for det som vel er hovedbudskapet. Den gamle teatermaksimen gjelder fortsatt også selve livet: The show must go on.

Mars 2011: Rock'n Roll Wolf

2011-03-28T09:16:00.002+02:00

«Rock'n roll wolf» basert på en musikal av Elisabeta Bostan, Temistocle Popa og Gerard Bourgeois, dramatisert av Tyra Tønnessen og Ragnar Olsen, Trøndelag Teater. Med: Ingrid Bergstrøm, Pål Christian Eggen, Marianne Meløy m.fl. Regi: Tyra Tønnessen.
Ikke så voldsomt rocka. TERNING FIRE

Danser med ulver

Alle dyr er like, men noen er likere enn andre, sies det. I «Rock’n roll wolf» er hovedpoenget å være likandes.

MUSIKAL: Mange vil huske filmen. På norsk het den «Med Grimm og Gru», og den var basert på et eventyr med langt større gru: Den viltre og naive geitemora kjeder seg og lengter etter spenning. Hun faller for ulven og tar sjansen på å slippe ham inn i livet sitt. Ulven utnytter henne, narrer henne og spiser barna hennes. Geitemor tar en grusom hevn.
Litt av alt
Trøndelag Teaters utgave har fått navnet «Rock'n roll wolf» og er langt mindre rocka og langt mer barnevennlig. Her lever tamdyrene sine liv med sine særtrekk. Ikke så veldig spennende, men trygt og godt og innimellom også nokså morsomt. Villdyrene lever sine liv med sine særtrekk. Heller ikke det så veldig spennende, men fritt og godt og innimellom med visse utfordringer. Skal de ha mat, må de jo fange noen de kan tillate seg å spise...
Tyra Tønnessen og Ragnar Olsens dramatisering inneholder mange ingredienser som kunne blitt godt musikalteater: Kjærlighet, fristelse, spenning, lojalitetskonflikt, dilemmaer. Prøvelser, kamp og forsoning. Men dessverre samarbeider ikke strukturen med intensjonene.
Noe uklar
Spenningskurven brytes stadig. I forsøk på å gjøre musikalen mer barnevennlig og mindre skummel, er det som om det som om Tyra Tønnessen og Ragnar Olsen ikke helt har klart å bestemme seg for hva «Rock'n roll wolf» skal være. Skal den være en moralsk advarsel mot å leke med krefter man ikke kjenner, á la de senere års vampyrfilmbølge? Skal den være en historie om morskjærlighetens styrke og hvordan man kan overføre mot og styrke til sine barn gjennom å vise dem at man også som voksen har svakheter og å (i dette tilfellet, i månedsvis) la dem klare seg selv? Eller skal den være en historie om at alle kan være venner, bare de bestemmer seg for å samarbeide?
«Rock'n roll wolf» vil gjerne være alt dette, og slik blir den ikke fullt og helt noen av delene.
Litt for alle
Musikken er velkjent - vi husker den fra filmen - og skuespillet er fint og nært. Særlig er samspillet mellom geitemor Ingrid Bergstrøm og hennes tre killinger, samt mellom henne og ulven, preget av varme. Dyreflokken rundt bidrar med innslag av mer og mindre vellykket komikk. Morsomst, synes undertegnede, hos sauene, som ikke prøver altfor intenst og som også har fått tildelt stykkets beste replikker. «Bæ bu». Morsomst, mener tydeligvis mange av salens barn, blant hønene, som prøver intenst. Særlig er kylling Marianne Meløy ivrig og entusiastisk og om det blir litt i overkant for voksne, er dette en familiemusikal, og barna skal også ha sitt. Det får de. Men musikalen hadde tjent på å ha hatt litt skarpere tenner.

Premiere var på Trøndelag Teater 25.03.2011.

Mars 2011: «Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje...»

2011-03-20T16:41:00.005+01:00

«Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje...» av Joe DiPietro og Jimmy Roberts, oversatt av Ola E. Bø, Det Norske Teatret. Med: Heidi Gjermundsen Broch, Heidi Ruud Ellingsen, Teodor Janson og Jon Bleiklie Devik. Regi: Jostein Kirkeby-Garstad.
TERNING: FEM
(Nesten) verd å elske.

Ja, vi elsker

«Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje...» er så nær perfekt at det er vanskelig å si hva den burde.

MUSIKAL: Det handler om ham og henne, henne og ham. De og vi. Livet alene og livet sammen. Alene sammen. Sammen alene. Alene, alene. Og sammen, sammen?
Komediemusikalen «Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje...» uttrykkes i episoder over hele samlivsløpets kronologi. Fra det første, falmende møtet via forsøksvise forhold, feilsteg, nye forsøk, forpliktelse, småbarnsliv, svik, skilsmisse, enkestand. Til det aller siste, falmende møtet. Når alle teite små pinligheter, tabber og ubetydeligheter erstattes av et yrende håp: Kanskje er det aldri for seint å gjøre det riktig.
Utviklet
«I love you, you're perfekt, now change» het den på amerikansk. For litt over ett år siden hadde den Norgespremiere på Haugesund Teater under tittelen «Du er perfekt, men...». Da som nå hadde Jostein Kirkeby-Garstad regi. Men årets utgave er mer enn bare videreført, den er utviklet. Oversettelsen er ny. Ola E. Bø har gitt teksten en ny, norsk og nynorsk språkdrakt med en ordbruk som både er presis og i samsvar med norsk dagligspråk, mer kyndig enn fjorårets, som hadde en viss amerikansk aksent. Manus er strammet. De største banalitetene er strøket. Skuespillerne er byttet ut og spillet er mer nyansert, tydeliggjort, inderliggjort. Sinnet er sintere, fjollet mer fjollete, gledene gladere og sorgene sårere. Det bittersøte er bitrere. Og søtere. Komikken er mer komisk og alvoret er dypere. Musikken er mer innsmigrende. Kort sagt er Det Norske Teatrets «Perfekt...» langt mer perfeksjonert enn versjonen fra Haugesund. Den spenner bredere, den går videre, den borer dypere. Slik blir den også mer enn bare en munter bagatell; den blir en bunke betraktninger over selve livet.
Dyktig
Joe DiPietros manus er godt observert. Jostein Kirkeby-Garstads regi er enda bedre uttrykt. Og musikalen er velspilt. Heidi Gjermundsen Broch, Heidi Ruud Ellingsen, Teodor Janson og Jon Bleiklie Devik er alle talentfulle skuespillere og sangere. De veksler mellom sine forskjellige rollefigurer på en måte som synliggjør betydningen av kroppsspråk, betydningen av intonasjon, betydningen av timing. Språkvalgene varierer, fra stringent nynorsk til et utvalg dialekter. Personlighetene varierer, fra det mest aktive til det mest passive. Men samtlige gjør sine figurer sympatiske, varme, nære. Skal en trekkes fram, blir det Heidi Gjermundsen Broch. Hver og en av hennes kvinnefigurer gir oss mer. Enten det er den nyskilte førtiåringen som for første gang prøver nettdating, den sexsultne småbarnsmora eller den febrilsk ventende ved telefonen har de en ekstra undertone. Til tross for alt det som er uttalt, lar hun oss alltid ane at det ligger enda mer under.

En kortere versjon av denne anmeldelsen sto på trykk i papiravisen 20.03. Dette er tekstversjonen som ble brukt i nettutgaven.

Premiere var på Det Norske Teatret 18.03.2011.

Anmeldelse av fjorårets «Du er perfekt, men...» finnes her: http://lillianbikset.blogspot.com/2010/04/februar-2010-du-er-perfekt-men.html

Mars 2011: Dickie Dick Dickens

2011-03-20T16:38:00.003+01:00

«Dickie Dick Dickens» av Rolf og Alexandra Becker, bearbeidet av Arvid Ones. Oslo Nye Centralteatret/Riksteatret. Med: Johannes Joner, Monica Hjelle, Bo Anders Sundstedt m.fl. Regi: Arvid Ones.
Best når det smeller.

Gangstergleder

Det er når «Dickie Dick Dickens» vinker realismen farvel at den fenger.

TEATER: Mine damer og herrer: Møt Dickie Dick Dickens, den farligste mannen på det amerikanske kontinentet, Al Capone-parodien fra Chicagos underverden, eller, slik det arter seg på norske scener: Johannes Joner i frakk.
Vanskelig oppgave
Centralteatrets bande har ikke gjort det enkelt for seg selv, ved å velge å dramatisere nettopp «Dickie Dick Dickens». Der radioens høyt elskede hørespillklassiker kunne pøse på med lydeffekter, i trygg forvissning om at bildene skapte vi selv, har scenens «DDD» den vanskelige oppgave å få sine bilder til å stemme overens med våre. Samtidig må den forholde seg til det parodiens evige problem: Hvor går den rette balansen mellom overspill og underspill, litt for lite og alt for mye?
Arvid Ones' «Dickie Dick Dickens» har funnet en felles løsning på begge problemene: Figurer! Fabulerende flotte figurer fyller hele birollegalleriet og understreker eventyrpreg og virkelighetsflukt, samtidig som de gir rom for publikums egne assosiasjoner. Figurene er kyndig tegnet av Dukkenikkernes Jack Markussen og spenner over store deler av figurteatrets uttrykk. Utover Joners Dickie er faktisk kjæresten Effie den eneste av rollefigurene som er framstilt i kjøtt og blod. Til gjengjeld gir Monica Hjelle henne mer menneskelighet enn det man med rimelighet kunne forvente av rollen.
Morsomst etter pause
Effie er ikke bare godtroende og varmhjertet. Hun er også sta og lojal, og selv om hun neppe er av de glupeste, er hun slett ikke så dum som alle tror. Det er langt lettere å få sympati for henne enn for den noe stivere, flatere tittelrollen. Men etter hvert som Johannes Joner viser fram skuespillertriks med glimt i øyet, tør vi opp overfor ham også.
Metanivåene er i det hele tatt mange. Hørespilleffekter visualiseres. Overgangene er brå, og naturalistisk er det aldri. Men første akt blir i overkant springende. Ensemblet bruker unødig lang tid på å la rollegalleriet sette seg, og det er som Ones ikke tør slippe galskapen løs før pausen nærmer seg. I andre akt sier banden til gjengjeld adjø til all realisme og boltrer seg i ville innfall. Da blir «Dickie Dick Dickens» den løsslupne gangsterkomedien vi hele veien har ønsket oss. Da får vi se at det ikke er sant at radioen har de beste bildene.
Kanskje kan vi også håpe på en neste episode.

En kortere versjon av denne anmeldelsen sto på trykk i papiravisen 18.03. Dette er tekstversjonen som ble brukt i nettutgaven.

Premiere var på Oslo Nye Centralteatret 17.03.2011.

Februar 2011: Tvil

2011-03-01T09:51:00.003+01:00

«Tvil» av John Patrick Shanley, oversatt av Maria Tryti Vennerød. Det Norske Teatret. Med: Hildegun Riise, Svein Tindberg, Terese Mungai og Agnes Kittelsen. Regi: Hans Petter Moland.
Sterk, stram maktkamp.

Tvetydighet

«Tvil» etterlater ingen tvil om at det er forskjell på å tro og å vite.

TEATER: Året er 1964; det året Lyndon B. Johnson skriver under på USAs borgerrettighetslov og Martin Luther King får fredsprisen. John F. Kennedy ble skutt året før. Over store deler av USA foregår opprør, demonstrasjoner, marsjer for like rettigheter for hvite og svarte, lynsjinger og rettssaker.
På en katolsk skole i New Yorks fattigste (og svarteste) bydel, The Bronx, mistenker den hvite nonnerektoren at den hvite presten har forgrepet seg på skolens første svarte elev.
Sterke personligheter
Med «Tvil» gjør Hans Petter Moland sin første regi for teater. Han har filmens formspråk med seg. «Tvil» tegnes med lys i mørke. Scenografien er klosternakent streng og minimalistisk. Det samme er kostymene, religiøst svart, uniformerte. Ansiktsuttrykk vektlegges.
Hver av de fire skikkelsene har fått hvert sitt kroppsspråk som understreker deres ulike personlighetstrekk. Den ivrige, naive og godhjertede søster James (Kittelsen). Den moderlige omsorgspersonen med meningers mot (Mungai). Den ydmyke, men åpne presten (Tindberg). Den stivnakkede, autoritære rektoren (Riise). Samtlige yter sine roller rettferdighet, og John Patrick Shanleys svært velskrevne manus – levende godt oversatt av Maria Tryti Vennerød - har replikker som er like presise som de kroppslige uttrykkene. Så tydelig er det hvilke ord som tilhører hvem at man nesten kunne revet replikkene ut av sin sammenheng, skrevet dem på lapper og latt publikum gjette hvilken stemme som skal si dem.
Kirkelig maktkamp
«Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget», heter det i bibelverset. «Du ser splinten i bjelken, men ikke bror din i øyet», lyder den nordnorske vitsen over det samme. I «Tvil» er begge deler hovedbudskap. Teaterstykket handler ikke bare om sosial samvittighet, skyld eller uskyld. Det handler også om maktspill og hersketeknikker og å gå bak andres rygg. Der den amerikanske originalversjonen av stykket og filmen med Meryl Streep og Philip Seymour Hoffman etterlot tvetydighet om Fader Flynns skyld, går den norske teaterversjonen langt i å antyde at han er uskyldig – et offer for søster Aloysius’ renkespill.
Vite får vi aldri. Men det er heller ikke nødvendigvis poenget. «Tvil» belyser motsetningene mellom den åpne kirke med et budskap om kjærlighet og medfølelse, og den lukkede kirke med bud om regler og straff. Slik blir dramaet større enn det rene menneskelige drama.

Premiere var på Det Norske Teatret 24.02.2011. Anmeldelsen er skrevet ut fra forestillingen dagen etter.

Februar 2011: Griseflaks

2011-02-24T20:50:00.003+01:00

«Griseflaks – Stilett forteller oljeeventyret» av Hanne T. Asheim. Oslo Nye Teaterkjelleren. Med: Kabaretgruppa Stilett. Regi: Karina Aase.
Politisk latterbrøl.
TERNING: FEM

Et stort stykke Norge

I oljeeventyret er kabaretgruppa Stilett prinsessene som ingen kunne målbinde.

KABARET: Hva skal Norge leve av den dagen oljen tar slutt? Vel, si det. Kabaretkvinnene i Stilett burde i alle fall ikke ha problemer med å skaffe seg arbeid: Dette er tenkende artister med timing, tæl og talenter.
Godt samarbeid
Stilett er et samarbeidsprosjekt med høyere ambisjoner enn hæler. De sju damene står på like fot og opptrer vekselvis som soloartister, i duokonstellasjoner, triokonstellasjoner og så videre opp til septetten. Hege Eide Vik, Johanne Hagen, Anne Cecilie Røsjø Kvammen, Liv Anna Hagen, Karin Kilden, Anna-Karin Lindgren og Anne Marte Slinning er alle sammen profesjonelle sangere med musikkutdanning. Det høres, men i «Griseflaks» viser de også skuespillertalenter.
Regissør Karina Aase har komisk teft og evne til å veksle mellom det tydelige og det tvetydige, og det imponerer hvor mye hun kan få rom for på Teaterkjellerens intime scene.
Men den som skal ha aller størst ære for «Griseflaks» er forfatteren. Komiprisvinner Hanne T. Asheim, som også tidligere har skrevet for Stilett og dessuten blant annet for Lene Kongsvik Johansen, Simon & Stig og Linn Skåber, har skapt et veldreid manus med god dramaturgisk utvikling og mye moro, innbakt relevante fakta og refleksjon.
Norsk på nytt
«Griseflaks» handler om Norge, rike, selvtilfredse, bortskjemte Norge, eller, som damene synger: «Verdens beste land å bli på tjukken i». Det handler om luksusproblemer og om problematisk luksus i landet som eksporterer olje og Fredrik Skavlan, og som importerer bananskrellere. Ja, så oppdatert er det.
Vi snakker om humor i slekt med «Nytt på nytt», Simon & Stig, Opplysningskontoret, Are Kalvø og Else Michelet: Samfunnssatire med slagkraft og uten frykt for tøv. Monty Python spores i kabaretens fattigfarfarharselas og og i andre innslag kan man se for seg tøffe, tydelige damer som Anne-Kat Hærland, Kvinner på Randen, Ingrid Bjørnov og Asbjørnsen & Joh.
Faktatetthet, kloke skråbetraktninger, musikalske prestasjoner og absurde tåpeligheter konkurrerer ikke, men samarbeider i å gjøre «Griseflaks» til den festlige fulltrefferen den er. Det skyldes absolutt ikke flaks. Det skyldes store evner og hardt arbeid.

Premiere var på Oslo Nye Teater, Centralteatret, Teaterkjelleren 17.02.2011.

Februar 2011: Peder Påske

2011-02-14T19:45:00.003+01:00

«Peder Påske» av Gunnar Staalesen. Den Nationale Scene. Med: Bjørn Willberg Andersen, Frode Rasmussen, Jon Ketil Johnsen, Eirik del Barco Soleglad, m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes. Musikk av: Atle Halstensen, Karianne Jæger og Tarjei Vatne.
Lokalt og vel så det.

Bergen, Europa

Bergen er en by i Europa. «Peder Påske» hyller både egenarten og fellesskapet.

TEATER: Bergenskomedien er en egen sjanger i norsk teater. Den er som regel lagt til den tid da handelsbyen Bergen var Norges økonomiske kraftsenter. Grunnholdningen er en blanding av nostalgi, initiativ, mindreverdighetskompleks og stormannsgalskap. Rollegalleriet tilhører borgerskapet, inkludert utskudd som enten ikke forstår kodene eller ikke vil gjøre det. Målgruppa er alle som mener norgeshistoriens største tabbe var å legge hovedstaden til Oslo. Vokabularet er frodig og humoren går seg fra det allmenne via Holberg-hyllester til referanser som er så lokale at man helst bør skarre på r-ene for å få fullt utbytte av dem.
Dypt og vidt
Disse sjangerkravene er oppfylt også i «Peder Påske», som Gunnar Staalesen har basert på Hans Wiers-Jenssens «Krøniker fra den gamle by». Men Staalesens påskesaga går både dypere og bredere enn Wiers-Jenssens bergenske lystspill «Jan Herwitz», som ble satt opp på DNS i 2009. I sitt persongalleri har «Peder Påske» inkludert et frieri til oss som er geografisk forpliktet til å påpeke at bergensborgerskapet baserte sin rikdom på fisk nordfra – Harstad-familien Dundas (som i Ad...). Her er også en spansk frue, en tjuvaktig spåkone, en tjuagutt med kunstnerambisjoner og en harlekinsk trubadurfigur, så utskuddkvoten er mer enn tilstrekkelig fylt opp. Dette – og hendelser vi ikke skal røpe - gjør det sosiale perspektivet i «Peder Påske» videre og dypere enn man kan vente av sjangeren.
Europeisk
Svein Sturla Hungnes regi låner fritt fra europeiske gateteatertradisjoner, noe som på en og samme tid oppleves som oppdatert, (Hansa)tidsriktig og som en markør på Bergens spesielle stilling som Norges mest europeiske by; «eg e’kje fra Norge, eg e’fra Bergen». Den samme kosmopolitiske holdningen gjenspeiles i Atle Halstensen, Karianne Jæger og Tarjei Vatnes musikk. Men uttrykket trekker også «Peder Påske» noe vekk fra den jordnære bergenssjarmen Gunnar Staalesens manus har. Ikke alle skuespillerne finner seg til rette med en så teatralsk stil, og et flertall framstår som stive og manierte. Frode Rasmussen (med sin Dario Fo-erfaring), Eirik del Barco Soleglad (med store gjøglertalenter) og Bjørn Willberg Andersen (en helstøpt Harlekin) løfter nivået.

Premiere var i Bergen 12.02.2011

Februar 2011: I gode og galne dager

2011-02-14T19:43:00.002+01:00

«I gode og galne dager» av Kingsley Day og Philip Lazebnik, oversatt av Pål Magnor Kvammen. Stavangeren. Med: Christine Hope og Dag Schreiner. Regi: Torfinn Nag og Pål Magnor Kvammen.
Masete moro.
TERNING: FIRE

Farse i full fart

«I gode og galne dager» er en hektisk hinderløype gjennom humorklisjeenes hotellrom.

FARSE: To skuespillere, ti roller, åtte parykker og 74 kostymeskift gjør «I gode og galne dager» (originaltittel «Tour de farce») til en svingdørfarse med svært høyt tempo.
Timingen er ikke helt uten problemer, men skiftene går stort sett smertefritt, ofte assistert av at dialog finner sted i korridor, skap, på bad eller under seng – der vi ikke kan se den som snakker, men må identifisere ut fra dialekt og stemmebruk. Andre forhalingstaktikker er også velbrukt – noen ganger med det resultat at komikken øker, andre ganger at den tværes ut – men både Christine Hope og Dag Schreiner har kondisjon og bredde til å holde styr på de ti rollefigurene i de to timene farsen varer.
Stedet er et hotellrom, møblert med en dobbeltseng og et skap, og med dører til bad, korridor og tilstøtende rom. Her bor ekteparet Åse (Hope) og Arne Lycke (Schreiner). Han har vært så opptatt med å skrive bok om det perfekte ekteskap at han har glemt å pleie sitt eget. Nå er paret på skilsmissens rand, men later som ingenting for å tjene penger på boka. Det hjelper ikke at hennes ekskjæreste statsråden (Schreiner) har fått naborommet, at en skruppelløs tv-journalist (Hope) bor tvers over gangen, at en kameramann (Schreiner) gjemmer seg i skapet, eller at hotellstaben (Hope & Schreiner) knapt er i stand til å utføre de enkleste oppgaver. En statsrådelskerinne (Hope), en statsrådfrue (Schreiner) og en nonne (Hope) gjør ensemblet – og komplikasjonene - komplett.
Manus er kyndig oversatt til norsk av Kvammen, og har unngått de største platthetene, selv om «I gode og galne dager» heller ikke kan kalles elegant. Til det er skikkelsene for grunne og problemene for karikerte. Farsens største sjangerproblem er at det er lettere å utvikle innviklede forviklinger enn å avvikle de samme forviklingene. Avsløringen blir sjelden like morsom som forsøkene på tilsløring. «I gode og galne dager» løser problemet gjennom å holde tempoet like hektisk hyperaktivt gjennom hele forestillingen, helt fram til en heller brå avslutning.

Premiere var på Stavangeren 09.02.2011.

Februar 2011: The Producers

2011-02-08T11:21:00.003+01:00

«The Producers» av Mel Brooks og Thomas Meehan. Oslo Nye Centralteatret. Med: Anders Hatlo, Jan Martin Johnsen, Hilde Louise Asbjørnsen m.fl. Regi: Anders Algaard.
Glam, glede, glød og gøy.
TERNING: FEM

Hemningsløs Hitlerhumor

Det finnes ingenting man ikke kan fleipe med. Når man gjør det så godt som dette.

MUSIKAL: En regnskapsfører og en teaterprodusent med pengeproblemer legger en innviklet plan: De skal sette opp en musikal som garantert vil gå med gedigent underskudd. Slik kan de lure til seg penger og bli rike. Det de ikke har regnet med er at homohumormusikalen «Det våres for Hitler» skal slå an.
New York, New York
Undertegnede så originalmusikalen på Broadway, der den var en enorm suksess - og det med god grunn. Ikke bare ble den spilt av et uvanlig kompetent ensemble ledet av Nathan Lane og Matthew Broderick, i en regi som var akkurat passe frodig og akkurat passe stram. Miljøet og skikkelsene i musikalen kunne heller ikke vært funnet i noe annet sted i verden. Som new yorkeren og komikeren Lenny Bruce en gang sa det; er du fra New York er du jødisk, selv om du ikke er det. Han kunne like gjerne ha sagt at om du hører til New Yorks teaterverden, er du homofil mann, selv om du verken er homofil eller mann. Referansene er så innbakt i byens kultur at metanivåene blir åpenbare. Balansen mellom politisk korrekt og lite politisk korrekt gir fallhøyde og snert og det er for eksempel klart for hver eneste publikummer at også provokasjonsprodusent Max Bialystock (Hatlo) selv er jødisk. Denne kulturforståelsen blir ikke med når «The Producers» krysser Atlanteren. Det demper satiredimensjonen og tar vekk sjokkeffekt.
Herlig, herlig
Utover dette lykkes regissør Anders Algaard i å flytte Broadway til intime Oslo Nye. Typetegning, scenografi, kostymer og vitser er i tråd med den opprinnelige utgaven, og et ensemble i storform spiller musikalen som lystig komedie. Jan Martin Johnsen er herlig nyansert som nevrotikerkarikatur. Anders Hatlo viser herlig kynisme som showbizkarikatur. Hilde Louise Asbjørnsen er herlig fortryllende som deiligkarikatur, Geir Kvarme herlig vidunderlig overdådig som homokarikatur og Ivar Nørve bare tvers igjennom herlig som forrykt nazistdramatiker. Med eget dueslag. For mye av det gode blir bare bedre og bedre.

Premiere var på Oslo Nye Teater 03.02.2011.

Februar 2011: Jungelboken

2011-02-08T11:18:00.002+01:00

«Jungelboken» av Rudyard Kipling, dramatisert av Vidar Magnussen, Chat Noir/DNS/Taran. Med: Geir Morstad, Kjærand Moe, Erik Wenberg Jacobsen, Hilde Lyrån m.fl. Regi: Trond Lie. Musikalsk ansvarlig: Øystein Lund Olafsen.
Hygge i jungelen.
TERNING: FIRE

Frodig jungel

2011-utgaven av «Jungelboken» er et jungeleventyr med mye å se på og mindre å tenke over.

MUSIKAL: Hans Petter Harboes eventyrlige kulisser, Lisbeth Naruds fantasifulle kostymer og dansegruppa Absences spreke dans er de tre aller beste grunnene til å se «Jungelboken» på Chat Noir. Både dans, kostymer og scenografi kan beskrives som frodige, detaljrike og lekne jungelplanter som gir øynene mye å hygge seg med. Ørene får også sitt gjennom en musikalsk hitsamling med (i hovedsak) kjente melodier og nyskrevne tekster. Teksten virker mindre gjennomarbeidet, og mange av replikkene er direkte stive.
På forhånd var det annonsert at denne «Jungelboken» skulle ta for seg miljøperspektivet. Shere Khan er slett ikke lenger jungelens farligste dyr; det er det mennesket som er, med sin inngripen og sine ødeleggelser. Poenget gjentas flere ganger gjennom forestillingen, men det oppleves likevel som underspilt og lite vesentlig i historiens gang. Fortellingen om Mowgli følger, i stor grad, samme mal som i Disney-tegnefilmen, og overraskelsene er få.
Når det er sagt, er dette en underholdende «Jungelbok». Tre unge gutter bytter på rollen som Mowgli: Skage Lem, Eiric Mubarak Lien og Alex Bermann. Lem hadde oppgaven under premieren, og han klarte seg mer enn fint mot voksne, profesjonelle skuespillere, med sjarm og koordinasjon og innlevelse. Kameleonen Keme (en overbevisende irriterende Sturla Berg Johansen) er en ny figur, lagt til av dramatiker Magnussen og fulgt tett opp av regissør Lie, og han fungerer som en komisk effekt både i kroppsbruk og ordbruk. Det samme gjør de to sultne og til tider grinete gribbene spilt av Simon Andersen og Hilde Lyrån, som er tildelt de morsomste og mest utvungne av replikkene i forestillingen, samt den mest konsekvente kroppsbruken. Geir Morstad er elskelig som bjørnen Baloo, og samspillet mellom ham og Kjærand Moes panter Bagheera utgjør en kostelig bihistorie vi godt kunne fått sett enda mer til.

Premiere var på Chat Noir 02.02.2011. En tidligere versjon med andre skuespillere har vært vist på DNS i Bergen.

Januar 2011: Haugtussa

2011-02-02T10:25:00.001+01:00

«Haugtussa» av Arne Garborg, dramatisert av Sigrid Strøm Reibo, Aleksander Manotskov og Njål Helge Mjøs. Rogaland Teater. Med: Maria Dommersnes Ramvi, Mads Sjøgård Pettersen, Gretelill Tangen m.fl. Regi: Sigrid S. Reibo. Ny musikk av: Aleksander Manotskov.
Lyrisk og leken.

Den ene alene

Som teater er «Haugtussa» en stemningsfull saga om ensomhet.

MUSIKKTEATER: Rogaland Teater kaller det en «skillingsviseopera». De har satt sammen rundt tjue av Garborgs dikt fra diktsyklusen om Veslemøy (Ramvi), den synske jenta som ikke passer inn blant menneskene (her representert ved koret) og som trives bedre alene, ute på de åpne heiene (billedgjort gjennom bruk av jærstoler). Så forelsker hun seg, og plutselig er ikke naturen nok. Med kjærlighetssorgen kommer også en sorg over den ensomheten hun tidligere trivdes i, og hennes motvilje mot å lære seg de sosiale kodene blir til desperasjon over at hun ikke kan dem.
Regissør Sigrid Strøm Reibo, som selv har dramatisert diktsyklusen ved hjelp av Njål Helge Mjøs og komponist Aleksander Manotskov, har klokelig valgt en fysisk fortellerform der døren til diktene åpnes gjennom dans. Oleg Glusjkovs poetiske koreografi formidler følelsene i Veslemøy og de stemningene hun møter i samspill med de andre; et mangehodet samfunnssymbol i form av et dansende kor der få individuelle særtrekk har gjennomslag. Kontrasten til hovedpersonens insisterende individualitet er stor. Maria Dommersnes Ramvi har den riktige utstrålingen for rollen, en miks av skjør sårbarhet og trass, drivhusblomst og villfugl.
Veslemøys annerledeshet understrekes gjennom en uvanlig instrumentkombinasjon av trekkspill, bratsj og perkusjon. Musikken de framfører er nyskrevet av Aleksander Manotskov, og den er original også i ordets andre betydning; med inspirasjon dels fra skillingsvisene, dels fra norsk og russisk folkemusikk, dels fra samtidsmusikken. Glusjkovs koreografi er samtidig tvers igjennom, informasjonsrik, følsom og multifasettert, ispedd komikk og klovneri.

Premiere var på Rogaland Teater 29.01.2011.

Januar 2011: We Will Rock You

2011-02-02T10:24:00.001+01:00

«We will rock you» av Ben Elton med musikk av Queen, Folketeateret. Med: Reidun Sæther, Mari Haugen Smistad, Espen Grjotheim m.fl. Regi: Ben Elton.
Grenseløst sanseangrep.
TERNING FIRE.

Tilbake til framtiden
«We will rock you» er et sanseangrep som sprenger vei tilbake til 1985.

MUSIKAL: At en musikal bygd rundt Queens svulstige rockeballader blir et angrep på alle sanser, er som forventet. «We will rock you» fråtser i vulgærestetikk, med brutal bassbruk og et voldelig volum. Lyssettingen skjærer en i øynene. Scenebildet er en blanding av nypunk, neonreklame, tegnefilmvirkemidler og tidlig Spice Girls. På mange måter er det fraskrekkende.
Likevel er «We will rock you» på sin egen, forunderlige måte, underholdende. Av og til litt underholdende, av og til særs underholdende. Det er underholdende på den samme måten et filmmøte mellom Austin Powers og James Bond ville ha vært det. Mye av moroa ligger i å vurdere hvor klisjeen slutter og parodien begynner. Hvor går grensen mellom ironi og å gjøre narr av ironi? «We will rock you» balanserer på denne grensen. Noen ganger går virkemidlene i klisjeens favør, andre ganger i parodiens. Det hele er, kan man gjerne si, i Queens ånd.
«We will rock you» finner sted en gang i framtiden. Queen-musikken er, i alle fall for undertegnede, en klar fortidsmarkør. Også framtidsvisjonene er klart hentet fra en gang i fortiden. Det globale samfunnet den finner sted i kalles Gaga og er uten forbindelse til ladyen med samme navn. Da «WWRY» hadde sin opprinnelige premiere i London i 2002 var det fortsatt ingen som hadde hørt om henne og navnet henviser til åpningslåta «Radio Gaga». Her er levende musikk forbudt, og trolig er god smak også en forbrytelse ved lov. Dobbeltbunnede replikker, popkulturelle referanser, selvimotsigende historiefortelling og karakterutvikling like grunn som motsetningen mellom tegneseriehelt og –skurk, derimot, er ikke bare lov, men oppmuntret. Heri ligger en god del sjangerlek og mye av oppsetningens sjarm.
Oslo-versjonen av musikalen har fått visse norske teksttilpasninger, noe som styrker den. En styrke er også et ungt og entusiastisk ensemble der mange har sine første store roller. Espen Grjotheim (fra «Mamma Mia», «La Cage Aux Folles» og «I blanke messingen», blant annet) er det nærmeste man kommer en musikalveteran på scenen. Hans motspiller Mari Haugen Smistad kommer rett fra den svenske versjonen av «We will rock you», og det samme gjør flere av de øvrige aktørene. De virker godt samkjørte og viser alle stor entusiasme for musikken de framfører.

Premiere var på Folketeateret 27.01.2011

Janar 2011: Et Dukkehjem

2011-01-24T17:11:00.004+01:00

«Et Dukkehjem» av Henrik Ibsen
Sted: Trøndelag Teater. Med: Ane Skumsvoll, Pål Christian Eggen, Nils Jørgen Kaalstad m.fl. Regi: Kjersti Haugen.
Et dirrende dukkehjem.

Lattertårer i dukkehjemmet

Aldri har «Et Dukkehjem» vært morsommere. Det gjør det ikke mindre trist.

TEATER: Avstanden mellom det man sier og det man gjør, mellom det menneske man vil være og det menneske man faktisk er har dannet grobunn for mye god komedie og mye sår tragedie.
Kjersti Haugen og Ingrid Weme Nilsens nytolkning av «Et Dukkehjem» rommer både tragedien og komedien.
Tragikomisk
Ibsens tekst er redigert ned, men bare minimalt redigert om. Hans ord får tale sitt tydelige språk, men samtidig gjør konteksten stykket nytt. Det åpner lett som amerikansk sitcom, med gags og dobbeltbunnede replikker. Det slutter med bergmansk inderlighet og oppriktig eksistensialisme. Imellom Ibsens ord tolkes mer eller mindre undertrykte følelser i mer eller mindre uttrykksfulle dansescener.
Overgangen mellom komedie og tragedie gjøres uten at troverdighet eller helhet noen gang bryter sammen, uten at Ibsens budskap forringes eller forandres og uten at effekter blir effektmakeri. I stedet understreker utviklingen tematikken: Ekteparet Helmers selvtilfredse selvbedrag, et krampelykkelig utstillingsvindu av utvendig vellykkethet. Når fortiden setter strek over lykken, står krampaktigheten igjen.
Lystig angst
Ane Skumsvolls Nora er uvanlig tydelig framstilt; en fysisk manifestasjon av den maniske angsten for å se seg i speilet og å se den glatte masken sprekke. Angst for at det som er bak masken er stygt — eller tomhet. Angst for alvor. Angst for at det motsatte av vellykket er mislykket og at mislykket er det samme som ulykkelig.
«Lystig», roper Nora, og ingen, unntatt kanskje henne selv, kan unngå å høre at det er et skrik i desperasjon. Dette er en kvinne som har bygd sitt liv rundt å late som om alt er perfekt. Hun er ikke fullt ut i stand til å se andre. Hun er ikke fullt ut i stand til å se seg selv. Hun ser klart nok til å kunne manipulere, men ikke klart nok til å lykkes i sin manipulasjon. Mot slutten er all latter borte fra det trønderske dukkehjem. Tragedien seirer.

Premiere var på Trøndelag Teater, Trondheim, 21.01.11.

Januar 2011: Ylvis 4

2011-01-24T17:08:00.004+01:00

«Ylvis 4» av Ylvis, Arvid Ones og Christian Løchstøer.
Sted: Ole Bull Scene, Bergen. Med: Bård og Vegard Ylvisåker. Musikkprodusent: Kato Ådland. Regi: Arvid Ones.
Harmløs moro.
TERNING FEM.

Herlige Ylvis

Heldigvis er brødrene Ylvisåker mer oppfinnsomme når de lager show enn showtitler.

SHOW: Hvis spørsmålet er hvem som kan få mest mulig moro ut av harmløst tullball, er det ikke mange som slår Ylvis.
«Ylvis 4» er nok et eksempel på at disse to kan få de mest usannsynlige sammenhenger til å henge sammen. Hvem andre kan gå fra visning av familiebilder via harselas med velmenende og akk så nedlatende idealister, til et skyggeshow der en afrikansk trommekunstner viser «film» om livet i Barentshavet? For så å følge det opp med en ubehagelig morsom legesketsj, gladvold og en redegjørelse om norske skattefradrag?
Frie assosiasjoner
Såkalte røde tråder er her få av, og de som er, er knyttet uoversiktlig sammen. Skal man finne fellestrekk i innslagene, blir beskrivelsen heller vag. Det handler om de utrolige spenn i menneskehjernens kapasitet for digresjoner, om det merkverdige i det vanlige og det vanlige i det merkverdige, samt middelklassekulturens «sånn passe interessert»-fenomener (korgutter som ikke oppfører seg som korgutter, nysirkus og cellospilling, tryllekunster, vanskelighetene i å være toastmaster, samt figurteater med konfettidryss og altså sosialantropologiske innslag á la søndagsskolens flanellograf).
Turner i tau
Fire år har gått siden premieren på «Ylvis III». I mellomtida har brødrene dels turnert, dels jobbet med tv. Materialet til det nye showet har de jobbet med et års tid. Det er fristende å tro at en stor del av året har gått til å lære Bård å turne i tau. Hans ferdigheter har i alle fall nådd et slikt nivå at opptredenen blir et bilde på nysirkusklisjeer mer enn den dette-vil-gå-galt-oppvisningen det er lett å vente i det han begynner. Tekstmaterialet virker ikke like godt forberedt, og regien er ikke fri for dødpunkter, men i all hovedsak er «Ylvis 4» en verdig oppfølger til de første tre. I forkant av «Ylvis 4» erklærte brødrene at målet var å lage «verdens beste show». Det er en ambisjon de kan spare til neste gang. Men Ylvis er fortsatt å regne blant «Norges herligste». Etter elleve år på scenen er det er i seg selv en prestasjon.

Premiere var på Ole Bull Scene, Bergen, 20.01.11.

Januar 2011: Baby Universe

2011-01-17T08:34:00.001+01:00

«Baby Universe» av Kirjan Waage og Gwendolyn Warnock, Wakka Wakka/Figurteatret i Nordland/Riksteatret. Med: Melissa Creighton, Andy Manjuck, Peter Russo, Waage og Warnock. Regi: Waage og Warnock.
Dystert, klokt og håpefullt.

Kampen for tilværelsen

«Baby Universe» utvider figurteatrets univers, og tilskuerens.

FIGURTEATER: Enden er nær. Sola dør, og menneskene kjemper for å overleve. I et underjordisk laboratorium blir et babyunivers født. Kan det bli redningen?
Smått og stort
Wakka Wakka har evnen til å koble de helt personlige og de aller største sammenhengene i en og samme fortelling. Deres forrige forestilling, «Fabrik», tok for seg holocaust sett gjennom en skredder fra Haugesund, verdenspolitikken og enkeltmennesket. I «Baby Universe» utvider de perspektivet ytterligere: Det handler om individet, samfunnet, verden, universet.
Miljøperspektivet er åpenbart, inkludert spark til dem som bagatelliserer det. Men historien fortelles i flere lag og har flere tolkningsmuligheter enn dette. Man kan se «Baby Universe» som en familiefabel om kjærlighet som betingelse for vekst. Man kan se den som en parabel over skapende virksomhet og vern om eget arbeid, eller som en samfunnslignelse om menneskets kår under totalitære regimer. Hvor stopper enkeltindividets rett til liv og frihet? Hva kan fellesskapet kreve?
«Baby Universe» er ikke redd for å stille de aller største spørsmålene, og i løpet av en times funderende figurteater rører den til og med ved selve meningen med livet. Historiene går parallelt og griper inn i hverandre. Man trenger ikke velge mellom perspektivene, man får dem alle på samme tid.
Mest for voksne
Utgangspunktet er dystert og pessimistisk, og rørende øyeblikk handler oftest om tap, som når forskeren synger om fuglesang til sitt barn og tilskueren brått husker at fuglesang, det får universet aldri høre. Fuglene har dødd ut. Mor og barn lever i en bunker under bakken. Men «Baby Universe» er først og fremst underholdende, håpefullt, klokt og humoristisk teater, og livsfilosofien og humoren beveger seg, som fortellingen, over flere nivåer. Noen av vitsene er subtile og sofistikerte. Andre er enkle, visuelle og lett tilgjengelige.
Riksteatret har satt anbefalt aldersgrense 11 år. Men voksne vil være en riktigere målgruppe. Ikke bare spilles «Baby Universe» på engelsk, men teksten er kompleks og elegant og fylt med referanser til politikk, kultur, vitenskap; Al Gore, Stephen Hawking, George Orwell, i tillegg til filmer og romaner fra det ytre rom. Mange av tolkningsmulighetene, den emosjonelle dybden og de filosofiske spørsmålene kan gå tapt for de yngste. Samtidig kan det tenkes at unge zappere & surfere finner tilstrekkelig glede i historiefortellingens grep, dens raskt skiftende scenespråk, parallelle og kryssende historielinjer og lekne estetikk til at de uansett gleder seg over forestillingen og får sitt univers utvidet.

Premiere var på Chateau Neuf i Oslo 14.01.2011.

November 2010: Legenden Johnny Cash

2010-12-06T10:46:00.002+01:00

«Legenden Johnny Cash» av og med Benny Borg, Oslo Nye Centralteatret. Regi: Benny Borg.
Varm hyllest, nøktern form.
TERNING: FIRE

Cash kontant

Benny hyller Johnny.

SHOW: Tidligere kalte vi det «infotainment» - en blanding av informasjon og underholdning. I en tidsalder der man må underholdes for at man skal være villig til å la seg informere, har Benny Borgs info-country-kabaret unektelig et gammeldags preg. Det er ikke nødvendigvis et minus.
Borg kommer inn kledd i helsvart og begynner å synge. Raskt avbryter han seg selv for å fortelle. Slik veksler han. Borg går ikke inn i rollen som Cash; han hyller Cash, synger hans låter og forteller fra hans liv, samtidig som han bryter inn med kommentarer om sitt eget forhold til ham («jeg tenker på den gangen. . . », «nå har jeg satt meg i den situasjon. . . »). Slik understreker han preget av hyllest, samtidig som «Legenden Johnny Cash» også blir mindre emosjonell enn eksempelvis filmen «Walk The Line». Den musikalske hyllesten er prioriteten, og livshistorieutdragene som binder den sammen, gir et kronologisk bilde og øker informasjonsverdien. Preget er dels historietime, dels konsert, dels bokklubbmøte etter å ha lest en selvbiografi.
Benny Borg er alene på scenen gjennom hele forestillingen. Tidvis bruker han playback for å utdype lydbildet og gi følelsen av å ha et band i ryggen. Det er en styrke, ingen svakhet og noe han med fordel kunne gjort mer av.

Premiere var på Oslo Nye Centralteatret 25.11.10.

November 2010: Et Juleeventyr

2010-11-17T15:04:00.001+01:00

«Et Juleeventyr» av Charles Dickens, dramatisert av Ivar Tindberg med sangoversettelser av Ragnar Olsen, Hålogaland Teater. Med: Ketil Høegh, Maryon Eilertsen, Kristian Fr. Figenschow jr. m.fl. Regi: Ivar Tindberg.
Komitragisk melodrama.

En julekalkun

Hålogaland Teater vekker melodramaet til liv i «Et Juleeventyr».

TEATER: Til glede for nye lesere: Charles Dickens’ juleeventyr er en av verdens mest gjenfortalte, reproduserte og nytolkede julefortellinger. Det handler om grinebiteren og gjerrigknarken Scrooge (han som ga navn til Disneys omtrent like berømte gnier), rikmannen som julenatta får seg en vekker i drømme. Mens han sover besøkes han av julens ånder, som viser ham hva juleglede, menneskekjærlighet og kanskje til og med meningen med livet egentlig dreier seg om. Det er ikke å telle penger.
Hålogaland Teater, denne gang ved dramaturg & regissør Ivar Tindberg, går tilbake til røttene og presenterer melodramaet i all sin prakt. Det spares ikke på store ord eller store følelser. Samtidig er framstillingen gjort med en tydelig bevissthet om hvor velbrukt historien er, og den drømmeaktige, klisjéspekkede og ofte tegneserieaktige dramaturgien gir mer enn et streif av parodi. Til tider blir «Et Juleeventyr» en julekalkun – som når Kristian Fr. Figenschow jr. kommer zombie-rallende, raslende med lenker og sminket som lik, når lyn og torden skaper stormfull aften utenfor vinduene, eller når hovedrolleinnehaveren selv – en nær ugjenkjennelig Ketil Høegh – bryter rævkrok og flyr som fuglen. Maskedesigner Per Ragnar Karlsen har fått lov til å boltre seg, og sminke og parykker spiller en rolle som bør krediteres på lik linje med skuespillernes innsats. Det samme kan sies om scenograf Gjermund Andresens scenelandskap, som på en og samme tid lykkes i å framstå som dickensk tidsriktig og 2010-moderne, og som danner den perfekte ramme rundt både melankoli-, anger-, håp- og fellesskapsscener, for ikke å glemme den mest unyanserte tegnefilmkomikken.
Når juleeventyret er på sitt mest utagerende er det fristende å rulle med øynene. Men «Et Juleeventyr» har også kostelige, varme øyeblikk, ikke minst når de voksne legger fra seg ironi og sarkasme i samspill med barneskuespillerne som gjør sine roller helt uten ironisk distanse. Maryon Eilertsens nåtidsånd – en lubben nisse i grønn snekkerbukse og den eneste voksenfigur med et underfundig kroppsspråk – utgjør også et herlig komisk innslag.

Premiere var i Tromsø 11.11.10.

Oktober 2010: Den hemmelege hagen

2010-10-15T21:19:00.005+02:00

«Den hemmelege hagen» av Line Grünfeld etter Frances H. Burnett, oversatt av Ola E. Bø, Det Norske Teatret. Med: Heidi Ruud Ellingsen, Lars Funderud Johannessen, Audun Sandem m.fl. Regi: Erik Ulfsby.
Hyllest til dataspillet.

Ville vekster

Teateroppsetningen «Den hemmelege hagen» står langt fra boka «Den hemmelige hagen».

TEATER: Bokutgaven av Mary Lennox er en trumpete, sur og egenrådig tiåring som lærer verdien av fellesskap. Teaterutgaven av Mary Lennox (Heidi Ruud Ellingsen) er en usikker, ensom tenåring som kan samhold, men som må lære selvtillit og pågangsmot. Det gjør hun forbløffende fort. Men pistoler og kampsport til tross: Dette gjør teatrets Mary mer kjønnsstereotyp enn bokas.
I Erik Ulfsbys hage har det visuelle uttrykket fått forrangen, milevis foran persontegning, personutvikling, historieutvikling eller historiefortelling. Og visuelt er «Den hemmelege hagen» både helstøpt og engasjerende. Dataspillmetaforene gjennomføres i bevegelsesmønstre (bravo til koreograf Belinda Braza), i scenografi (Nora Furuholmen i fullt flor) og kostymer (stilsikkert av Even Børsum). Mary har fått tildelt et utseende som er dels Lara Croft, dels Lisbeth Salander, i en miks av hissig emo og lettkledd dominatrix. SM-estetikken som var så påtagelig da Ulfsby, Braza, Furuholmen og Børsum tolket «Jesus Christ Superstar» i fjor er fremtredende også i ungdomsoppsetningen av i år. En sekvens inneholder så mange referanser fra SM-klubber at mer snerpete foreldre bare må håpe at tenåringene ikke bruker pc-en til annet enn spill – og at disse ikke blir oppfattet. Resten av oss kan more oss over underholdningsverdien.
Også musikken, en blanding av mer eller mindre kjente poplåter i elektroniske arrangementer og nykomponerte trudelutter inspirert av polyfone data- og mobillyder, utvalgt og under ledelse av Atle Halstensen, matcher datatemaet. Det som er bortprioritert er utvikling og dybde i historie og personer. Marys historie ligner også her dataspillene. Det er viktigere å komme fra et nivå til det neste enn hva man tenker, føler eller gjør underveis.

Premiere var i Oslo 15.10.2010.

Oktober 2010: Velkommen

2010-10-10T16:12:00.003+02:00

«Velkommen» av Nina E. Wester og Mikkel Bugge, Hålogaland Teater. Med: Espen Østman, Rebekka Nystabakk og Espen Renø Svendsen. Regi: Nina E. Wester.
Kjent og kjært.

Varmt velkommen

«Velkommen» er teatermontasje med mening. Mye mening.

TEATER: Nybrottsarbeid kan man knapt kalle det. «Velkommen» er moderne i uttrykket, men røttene er solid plantet i Hålogaland Teaters tradisjon. Dette er teatret som ble stiftet for å gi nordlendingene nordnorske historier, fortalt innenfra, ikke sett utenfra. Nettopp det er det «Velkommen» gjør.

Nina E. Wester og Mikkel Bugge har reist gjennom de norske og de russiske nordområdene, og de har snakket med folk flest. De som trives. De som mistrives. De som føler seg fanga på føkkings jævla nordpolen, og de som ikke kan tenke seg å bo noe annet sted. Dokumentarisk materiale er dekonstruert og rekonstruert og fortelles episodisk, i en collage av kultur og natur, fortid, framtid og nåtid. Det handler om tilhørighet, identitet og det levde liv.

Hverdagslig. Varmt. Kjent. Kjært. Innimellom er det absurd, men det er alltid stemningsfullt, og alltid betydningsfullt, selv i de øyeblikk der det ikke framstår som det der og da. Teksten er viktig, men i «Velkommen» er den ikke viktigst. Teateruttrykket består i enda større grad av fysisk uttrykte, stemningsskapende og komprimerte scener, et effektivt fortellergrep som både støtter og motsier ordene, og som lykkes i å formidle det som framstår som et hovedbudskap: Livet i nord kan være så mangt. Spesielt overraskende synes dette ikke å være, om man er født nord eller sør for Polarsirkelen.

Men «Velkommen» sikter ikke mot det overraskende, snarere mot gjenkjennelsen. Hyggen, heller enn ubehagelighetene. De fleste sekvensene tilhører hverdagsmenneskers hverdagsliv, med et innhold hverdagsmennesker kan kjenne seg igjen i, enten de bor i Tromsø, Loppa eller Moskva. Espen Renø Svendsen, Espen Østman og Rebekka Nystabakk skifter mellom skikkelser, i tid ustadig som nordlyset, i uttrykk stødige som Tromsdalstinden. Publikum blir underholdt, alle hygger seg, alle er velkomne. Slik skildrer «Velkommen» mennesket i nord. Den legger like stor vekt på «mennesket» som på «nord».

Premiere var i Tromsø 07.10.2010.

September 2010: Hele Norges Bennus

2010-09-26T13:58:00.001+02:00

«Hele Norges Bennus» av Håvard Melnæs, Teatret Vårt. Med: Ina Breivik, Vivi Sunde, Per Emil Grimstad m.fl. Regi: Bjørnar Lisether Teigen.
Syltynt, aldri sylskarpt.

Banalt og billig

«Hele Norges Bennus» blir akkurat så lettvint som det fenomen den prøver å parodiere.

TEATER: Håvard Melnæs er kjendisjournalisten som skrev «En helt vanlig dag på jobben» om sin hverdag i Se og Hør. «Hele Norges Bennus» er hans dramatikerdebut. Det handler om kjendisparet (Ina Breivik og Per Emil Grimstad) som kjendisadopterer en kjendisbaby som så kjendisforsvinner, og om reaksjonene fra kjendispoliti, kjendispolitikere, kjendispresse og kjendislesere. Merkelappen er «medie- og kjendissatire». Men uten overraskelser, uten undertekst, uten brodd og uten engasjement blir satiren lite satirisk og tilsvarende umorsom.
Dybden er som en gjennomsnittlig sladrebladsak, både hva angår refleksjonsnivå og språklig kvalitet. Ordspillene er av typen «anorektikeren ligger tynt an» og «Dennis, orsak, Bennus». Med to unntak er samtlige skikkelser kyniske, korttenkte og egosentriske. Unntakene, Ibrahim og Per-Egil, er naive, korttenkt og egosentriske. Få av rollefigurene innehar noen karaktertrekk som helst utover dette og det er nær umulig å opparbeide sympati for noen av dem.
Det er ikke rart at ensemblet sliter med å holde entusiasmen oppe. Samtlige prøver tappert og smiler tappert, så tappert at det blir krampaktig. Bjørnar Lisether Teigen sørger for å holde tempoet høyt i sin regi, med raske skifter mellom scenene, og han har tildelt aktørene et kroppsspråk og en mimikk tilpasset tematikken, preget av stive, poserende overfladiskheter. Det er som et bilde klippet ut av glansede ukebladsider, komplett med tegneseriebobler i gult og rødt. Det er like kunstig, like upersonlig og like flatt.

Premiere var på Teatret Vårt i Molde 24.09.2010.

September 2010: Buddy Holly - the Musical

2010-09-26T13:56:00.003+02:00

«Buddy Holly – the musical» av Alan Jones og Rob Bettison, Folketeateret. Med: Heine Totland, Ingeborg Sundrehagen Raustøl, Elisabeth Carew m.fl. Regi: Pontus Ströbaek.
Flat rockehistorie.
TERNING TRE

Hull i Holly

«Buddy Holly – the musical» har musikk. Den mangler drama.

MUSIKAL: Tredje februar 1959 styrtet et småfly over Iowa, USA. Om bord var 22 år gamle Buddy Holly, mannen bak «Peggy Sue», «That'll be the day» og «Not Fade Away», 17 år gamle Richie Valens, som nettopp hadde blitt stjerne med «La Bamba» og 28 år gamle Big Bopper, plateprateren som også hadde artistdrømmer. «The Day the Music Died», kalte Don McLean det i sin sang «American Pie», og uttrykket ble adoptert av verdens mange Buddy-fans.
«Buddy Holly» er musikalen om de siste fire-fem årene før styrten. Den er en såkalt «jukebox musical», som amerikanerne kaller det; altså, en musikal som i stor grad består av å spille om igjen gamle hits og som i mindre grad prioriterer handling. I tillegg til Buddys egne låter, får publikum også høre Valens' «La Bamba», Big Boppers «Chantilly Lace» og andre superhits fra samme periode. Musikken er ledsaget av korte utspilte scener – ikke omvendt – og i dem tegnes en skisse av en livshistorie. Det handler om da Buddy (Heine Totland) brøt med countrymusikken, fant rocken og ble stjerne. Og helt raskt om da han møtte kona, Maria Elena Santiago (Ingeborg Sundrehagen Raustøl) og fridde til henne, bare timer ut i den første daten. Mannen hadde med andre ord et kort og hektisk liv.
«Buddy Holly – the musical» utnytter ikke de muligheter for drama som fantes i dette livet. I stedet er musikalen en pedagogisk og nokså tørr innføring i rockehistoriens begynnelse og i kontraktsforhold for dens artister. Skuespillet er flatt og uten nyanser, og kroppsspråk og mimikk er av typen «tilrettelagt for bakerste rad», overtydelig. Heine Totland får lite dybde å utforske i tittelrollen. At han spiller en mann som bare er halve hans alder oppleves ikke som forstyrrende. Stemmen harmonerer med Hollys egen og passer i de musikalske arrangementene. Men slik rollen er utformet, gir den ham ikke muligheten til å formidle hvem Buddy var som person.
Musikalen er blottet for personlighet. Heldigvis har den musikken, og den lever.

Premiere var i Folketeateret (som faktisk heter Folketeateret og ikke Folketeatret) 22.09.2010.

September 2010: Bye og Rønning redder verden

2010-09-20T12:06:00.002+02:00

«Bye og Rønning redder verden» av Anders Bye, Jon Niklas Rønning m.fl, Latter. Med: Anders Bye og Jon Niklas Rønning. Regi: Vemund Vik. Musikk: Ole Morten Aagenæs, Egil Clausen, Øyvind Storli Hoel og Richard Lorentz.
Herlig humor.
TERNING: FEM.

Humorhelter

Hvis latter kan redde verden, gjør Anders Bye & Jon Niklas Rønning sitt for å få det til.

SHOW: Det begynner med en real kickstart og det slutter ikke før lattertårene har kantet øyenkrokene. Om ikke Anders Bye og Jon Niklas Rønning redder verden, redder de i alle fall høsthumøret.
«Bye og Rønning redder verden» er Bye og Rønning slik vi kjenner dem – verbalt velutviklet humor, musikalsk utført både når den er tonesatt og når rytmen ligger i ord og uttrykk. Som vi kan forvente er tematikken fjas og kjendiseri blandet med skarpe analyser av samfunnstrender, herunder ofte inkludert fjas og kjendiseri. Her er parodier utført med forholdsvis små midler, og, i innslaget om superhelten Fanthomas, klart inspirert av en mann han rimer med – de helt store. Et herlig bekjentskap vi gjerne skulle sett enda litt mer til.
«Jobs’ bok» (tekst: Bye og Rønning) tar samtidens mest entusiastiske nyreligiøse bevegelse på kornet, og den har ingenting som helst med Märtha å gjøre. «Der Untergang» (tekst og melodi: Lars-Christian Talseth) og «Et Facebook-forhold» (tekst: Rønning, melodi: Hanssen) karakteriserer vår teknologiske verden, mens «En problemfri verden» beskriver livet slik det ser ut på glanset papir. I «Protestvise Anno 2010» får publikum bidra til fiffig kampsang i delvis improvisert Rønning-ramme, om miljøvern og ansvar og sånt.
En viss resirkulering står også Anders Bye og Jon Niklas Rønning for. For den som så sommerens «Bye & Rønning redder sommeren» i Grimstad vil nær halvparten av numrene bestå av gjenkjennelig materiale, men også disse har fått en gjennomgang og dels en oppfriskning, og de tåler gjensynet mer enn godt.
«Opp med henda, opp og stå» oppfordrer Bye og Rønning i åpningsnummeret. Vi kan ikke gjøre annet enn å følge oppfordringen. Dette er humor vel verd å reise seg for.

Premiere var i Oslo 17.09.2010.

September 2010: Et drømspill

2010-09-20T12:05:00.002+02:00

«Et drømspill» av August Strindberg, oversatt av Ragnar Olsen, Hålogaland Teater. Med: Guri Johnson, Terje Skonseng Naudeer, Ketil Høegh m.fl. Regi: Hilda Hellwig.
Pessimisme i praksis.

Dystre drømmer

TEATER: Hilda Hellwig dyrker svartsindigheten i sin tolkning av «Et drømspill». Gudedatteren Agnes, hun som kom til jorden for å undersøke hvordan det står til, får ingen grunn til å tvile: Det er virkelig synd på menneskene.
Hellwig har gjort den vanligvis purunge Agnes til en godt voksen kvinne. I Guri Johnsens skikkelse er hun pasient på et nedslitt, fattigslig mentalsykehus. Her har hun tilsynelatende tilbrakt mesteparten av livet sitt, og nå nærmer det seg slutten. Vi møter henne i dødsøyeblikket, en følsomt portrettert, undrende kvinne som ser tilbake på det hun har opplevd og de mennesker hun har møtt.
Dette er et valg som kunne ha gitt en mer realistisk ramme til Strindbergs fragmentariske form, en forklaring for eksistensialismen. Men slik blir det likevel ikke, i stor grad fordi andre regivalg, repetisjoner og revideringer, trekker i den motsatte retningen og gjør «Et drømspill» ytterligere oppstykket og ofte forvirrende.
Ragnar Olsens nordnorske oversettelse ivaretar Strindbergs poetiske passasjer, i den grad disse har fått være med videre i Hellwigs bearbeidelse. Noe er strøket, tydeligvis med det formål å rendyrke dysterhet, pessimisme og mismot. Elendighetsbeskrivelsene dominerer, og de innslag som er av komikk tjener mest til å understreke klagesangen.

Premiere var i Tromsø 16.09.2010.

September 2010: Pappa

2010-09-15T17:23:00.001+02:00

«Pappa» av Bjarni Haukur Thorsson, oversatt av Erik Lie, Thalia Teater/Lillestrøm Kulturhus. Med: Sven Nordin. Regi: Bjarni Haukur Thorsson.
Nært, kjært, varmt, trygt.
TERNING: FEM

En god far

«Pappa» er folkelig humor på sitt varmeste og mest sympatiske.

SHOW: Gjenkjennelsesverdien er stor. «Pappa» er et show for alle som er foreldre, alle som har foreldre, alle som kan tenke seg å bli foreldre og alle som absolutt ikke kan tenke seg å bli foreldre. Her er ingen utelatt.
Hvermansen
Tilsynelatende «byr han på seg selv», som det heter. Sven Nordin inviterer oss inn på badet der han står med nesehårsklipperen og i dobbeltsenga der han utstyrer seg med snorkeplaster mens kona putter inn øreproppene. Han viser fram private familiebilder og han forteller historier som utgir seg for å være private familieanekdoter. Men «Pappa» er naturligvis ikke Nordins historie. «Pappa» er en allmenn historie, en hyllest til hvermannsen, han som er halvparten hulemann og halvparten myk mann og som aldri slipper unna det faktum at han er familiemann. Det handler om de store følelsene, og om de bitte små, om kjærlighet og stolthet og om tapet av det som før barna het «fritid», om søvnmangel og sexmangel, og om de aller minste bagateller, inkludert bananspising, bæsjehumor og barnespråkbablerier.
Bred appell
Bjarni Haukur Thorsson, som også regisserte Nordins forrige soloshow «Hulemannen» og som skrev manus til tv-serien «Hos Martin», står bak manus, og allerede har andre versjoner av den vært vist på ti språk i tolv land. Mest handler den om småbarnsfasen og om fasen før den – graviditet og fødsel – en fase skuespilleren som framfører den for lengst har lagt bak seg. Det gjør ingenting. Sven Nordin er uansett rette mann for rollen, med sin blanding av bred appell og vidt register, og med et image som er dels gjennomsnittsmann og dels idealnordmann. Det er mer enn en smule forutsigbart. Men det er også hjertelig, varmt og raust, et eksempel på at «folkelig humor» ikke trenger å være (så veldig) plump og et bevis på at de nære ting er de kjære ting. Suksessen burde være sikret.

Premiere var på Lillestrøm Kulturhus 09.09.2010.

September 2010: Kåre, Linn, men Christian Skolmen

2010-09-15T17:21:00.002+02:00

«Kåre, Linn, men Christian Skolmen» av Linn Skåber, Karsten Fullu, Kjetil Kooyman, Kåre Conradi m.fl, Chat Noir. Med: Kåre Conradi, Linn Skåber og Christian Skolmen. Regi: Hans Marklund. Trio i takt og utakt TERNING: FIRE

Show på liksom

«Kåre, Linn, men Christian Skolmen» er et show om drømmen om et show.

SHOW: Kåre Conradi, Linn Skåber og Christian Skolmen leker med alle showbiz-klisjeene. Det er nok bittelitt mer morsomt for bransjefolk enn for den jevne publikummer.
Metashow
De tre er på riktig scene. Formen de har valgt, musikalsk hygge med innbakt moro, er et nikk og takk til Chat Noir-tradisjonen. Men i «Kåre, Linn, men Christian Skolmen» er det snakk om «moro» i gåseøyne. «Kåre, Linn, men Christian Skolmen» er et metashow, et show om et show der egne virkemidler kommenteres og gjøres til tema underveis. Opplegget er som følger: Kåre Conradi er «liksom» crooner-kongen. Linn Skåber er «liksom» komidronninga. «Liksom» er et nødvendig ord i begge disse sammenhengene, for begge to bryter med rollene og viser (og dette må også stå i gåseøyne) «mennesket bak». Christian Skolmen, forestillingens «men», er jokeren. Han er eksentrikeren som bryter reglene, avslører triksene og røper hemmelighetene. Han er den kunnskapsrike allroundskuespilleren som analyserer teknikkene og som bokstavelig talt (det er slett ikke noe «liksom» her) viser fram kortene sine for publikum.
Ja, men...
Tidvis treffer vittighetene, som i regissør Hans Marklunds elleville «Maraccas», en oppfølger til Skolmen/Skåber/Conradis ikke like vellykkede kurs i «Publikumskontakt» og «Snakke med publikum». Det fungerer i Kjetil Indregaards revynummer «Farseteknikk» og i Jon Niklas Rønning og Trond Hanssens avskjedssang «Et takk til nettopp deg» - der til og med billettprisen er et tema. Parodien på «Cabaret»-paradenummeret «Two Ladies», som i Skåbers norske tekst er blitt «To Mannfolk», er for så vidt elegant, men ser ut til å gå store deler av selv et bransjeorientert premierepublikum forbi, og Kåre Conradis harsellas med eget image i «Knalltøffe Kåre» og «Show Off» (førstnevnte med tekst av Fullu og Kooyman, sistnevnte med tekst av Conradi) blir rett og slett for intern til å bli morsom. Samme fare truer i flere av de øvrige innslagene. Linn Skåbers bittersøte «Vi danser så lett når vi sover» (med musikk skrevet av Atle Halstensen) er et velkomment brudd med tema i resten av showet.

Premiere var på Chat Noir 08.09.2010.

September 2010: Min Familie

2010-09-06T15:34:00.001+02:00

«Min Familie» av Tracy Letts, oversatt av Per Qvale, Den Nationale Scene. Med: Anne Marit Jacobsen, Marianne Nielsen, Wenche Kvamme m.fl. Regi: Kim Bjarke.
Tafatte menn og troll til kjerringer.

Klamme favntak

Den bergenske «Min Familie» spilles så frodig at den nærmer seg overgrodd.

TEATER: Tracy Letts’ innholdsspekkede familiesaga settes opp for andre gang i Norge, et halvår etter norsk premiere på Det Norske Teatret. Stykket blander elementer fra såpeoperaen inn i det tradisjonelle tette amerikanske emosjonelle dramaet, fylt av parallelt løpende historielinjer.
Regissør Kim Bjarke har åpenbart hatt vansker med å velge om han ville vektlegge de komiske eller de tragiske elementene i det. Skulle han iscenesette såpeserien eller dramaet? Der DNT spilte «Familien» som en galgenhumoristisk tragedie, går DNS’ «Min Familie» rett som det er inn i en nær fjollet letthet. Den språklige rikdommen hos Tracy Letts ivaretas. Replikkene – snertne, saftige, syrlige, salte og ofte spydige – kler bergensdialekten, hos de av skuespillerne som bruker den. Men spillet er så overlesset av virkemidler at man som tilskuer kan bli utmattet av å se på.
De to viktigste skikkelsene – Anne Marit Jacobsen som mor og Marianne Nielsen som hennes eldste datter – spilles i hovedsak som tragiske figurer. Mor Violet er fortvilet ondskapsfull, manipulerende og beklemmende nær, en emosjonell utpresser. Hun misbruker piller, men også sin makt over døtrene. Datteren Barbara går inn i stykket som anstrengt behersket, men gradvis rakner fasaden og hennes tro på hva hun er i stand til å gjøre. Disse to, og Helge Jordal (som forsvinner på et tidlig tidspunkt) redder oppsetningen fra forflatning.
Rollegalleriet rundt dem fremstilles mer endimensjonelt. Trolig er tanken at de skal nærme seg komedien (eller såpen?), og i første akt går Wenche Kvamme som den vulgære tante Mattie Fae lukt inn i overspillet. Flere av de andre nærmer seg også, spesielt datteren Karen (Ellen Birgitte Winther) som snakker som en selvhjelpsbok og hennes forlovede Steve (Kim Kalsås) som ikke kunne vært sleskere. Disse, som dramaet i sin helhet, ville hatt godt av en noe strammere regi.

Premiere var på DNS 05.09.2010.

September 2010: Next to Normal

2010-09-06T15:33:00.001+02:00

«Next to Normal» av Brian Yorkey og Tom Kitt, oversatt av Odd W. Surén, Det Norske Teatret. Med: Heidi Gjermundsen Broch, Jon Bleikli Devik, Frank Kjosås, Charlotte Frogner m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes. Koreografi: Marianne Skovli Aamodt. Musikalsk ledelse: Atle Halstensen/Svenn Erik Kristoffersen.
Unormalt sterkt

Brutalt god

«Next to Normal» er et sjelevrengende sterkt familiedrama.

MUSIKAL: Diana (Heidi Gjermundsen Broch) har levd halve sitt liv i mental ubalanse. «Next to Normal» er rystende, rørende teater om hvordan det er for henne og for dem som står henne nær.
Sinnrikt
Scenebildet er et hus i flere etasjer. Ingen vegger, vi ser rett inn. Inni og utenfor det utspilles scenene, ofte parallelt. Slik melodilinjene flettes i hverandre og i teksten, foregår handlingen på flere plan. Noe er virkelig, noe er imaginært, og hva som er hva, blir først klart etter hvert som dramaet utvikles og utdypes. Slik blir vi gjort delaktige i Dianas vrangforestillinger, men vi får også se alt det hun går glipp av. Hva det koster å være sterk. Hva det koster å være oversett. Heidi Gjermundsen Broch rommer alle Dianas sinnsstemninger. Nervøsiteten. Uroen. Apatien og virkelighetsflukten. Det anstrengte. Det maniske. Aggresjonen. Desperasjonen. Håpet. Detaljene oppleves riktige, like ned til det bunnløse blikket hun har når hun sier «eg kjenner ingenting». Like ned til måten hun holder pennen når hun skriver under elektrosjokkpapirene. I kroppsspråket, og i stemmen, som av og til er bryskt avvisende, som en forsvarsmekanisme, av og til distansert, fordi hodet er andre steder, av og til nakent sårbar, fordi hun plutselig vet hvor hun er.
Uvant musikal«Next to Normal» vant i år Pulitzer-prisen for beste drama. Bare sju musikaler har gjort det før den, og ingen av dem har vært så viktige som denne. Sjelden ser vi så kraftfulle teatertekster oppført med eller uten musikk. Tonefølget rommer like mange stemninger og nyanser som teksten. Tidvis utdyper musikken rolleskikkelsenes følelsesmessige ståsted. Tidvis gir den publikum pauser for å puste friere enn vi kunne ha gjort, hadde stykket blitt spilt som rent tekstdrama eller rent fysisk teater. Slik får vi ta inn over oss styrken i det vi ser.
«Next to Normal» er ingen feelgood-musikal. Nettopp derfor føles den så god å se.

Premiere var på Det Norske Teatret 04.09.2010.

September 2010: Flink Pike

2010-09-06T15:31:00.002+02:00

«Flink Pike» av Pernille Sørensen og Anne Bjørnstad m.fl, Latter. Med: Pernille Sørensen. Regi: Pernille Sørensen med assistanse fra Are Kalvø. Produsent: Elina Krantz.
Dette gikk så fint!
TERNING: FEM

Superkvinne

Pernille Sørensen er ikke bare en flink pike. Hun er en drivende dyktig dame.

SHOW: Er man vokst opp i rekkehus i Bærum, snakker engelsk med Oxford-uttale og var Akershus fylkes første sykkelhjelmbruker, er det en ting i verden som ikke kan unngås. Man får stempelet som flink pike.
I «Flink Pike» gjør Pernille Sørensen et særdeles kompetent forsøk på å fjerne «stempelet» fra «stempelet», og noe «syndrom» vil hun i hvert fall ikke høre snakk om. I «Flink Pike» skal de flinke pikene få oppreisning. Nå skjønner naturligvis både flinke piker og rotehoder at akkurat det ikke hadde trengt å bli særlig morsomt. Men i tilfellet «Flink Pike» er det morsomt det blir, til tider hylende morsomt, for i tillegg til å være flink til å brette sokker og tegne border rundt smågroteske limericks, er Sørensen også usedvanlig talentfull når det gjelder å få sitt publikum til å le. Tekstene, skrå og personlige og ofte overraskende, har hun har selv skrevet de fleste av, i samarbeid med Anne Bjørnstad (som også var en av tekstforfatterne bak «Melonas»). Are Kalvø har bidratt med rådgivning og redigering, og resultatet er et show som egner seg både for de perfeksjonistiske og slabbedaskene blant oss, begge deler av begge kjønn. Tematikken er i stor grad feminin, men også menn vil finne mye å le av. Mette-Marits videoblogg og showvisitt frisker opp formen, som ellers er standup-orientert med Pernille alene på scenen.

Premiere var på Latter 03.09.2010. Anmeldelsen er skrevet ut fra generalprøve dagen før.

September 2010: Lang dags ferd mot natt

2010-09-03T11:22:00.002+02:00

Som anmelder har jeg ennå ikke angret på noe av det jeg har skrevet under presset fra deadline. Jeg kan stå for alt. Men jeg har ofte tenkt at det-eller-det burde jeg også ha sagt, det-eller-det burde jeg utdypet eller forklart. I denne teksten ønsker jeg at jeg hadde sagt mer om skuespillernes innsats før jeg publiserte, gjerne i første avsnitt etter "Bjørn Sundquist som myk mann":

"Skuespillerprestasjonene imponerer. Pål Sverre Valheim Hagen gjør en fin og følsom tolkning av tuberkulosesyke Edmund. Anders Baasmo Christiansen er som Jamie en negativ naturkraft, svartsindig i all sin sårbarhet. Bjørn Sundquist og Liv Ullmann er ekspressivt emosjonelle og ofte gripende i tett samspill som ekteparet Tyrone. Men regissør Stein Winge lar ikke skikkelsene få rom til gradvis å utvikle seg, og slik blir spenningsoppbyggingen mindre anspent enn den kunne – og burde - ha vært."

«Lang dags ferd mot natt» av Eugene O’Neill, oversatt av Svein Selvig, Riksteatret. Med: Liv Ullmann, Bjørn Sundquist, Anders Baasmo Christiansen, Pål Sverre Valheim Hagen og Viktoria Winge. Regi: Stein Winge.
Et snev av pekefinger.

Tragedie i klartekst

Stein Winge velger tydelighet framfor poesi i sin «Lang dags ferd mot natt».

TEATER: Riksteatrets «Lang dags ferd mot natt» er historisk av to grunner: For første gang på 35 år turnerer Liv Ullmann norske teaterscener. Og for første gang kan publikum se Bjørn Sundquist som myk mann.
TRIST'
«Lang dags ferd mot natt» er en av verdenshistoriens tristeste og mest poetiske teaterstykker. Skuespillerfamilien Tyrone har to lidenskaper: Ord og rus. Rusen er sorg, rusen er trøst, rusen er livsløgn og tidsfordriv og årsak til all smerte. Samtidig er rusen den eneste måten de vet å lindre sin smerte. Far James og sønnene Jamie og Edmund drikker. Mor Mary fyller kroppen med morfin.
I Eugene O’Neills sterkt selvbiografiske tekst avdekkes dette litt for litt. I Stein Winges regi er det svært tydelig svært tidlig. Ved frokost møter vi en tilsynelatende lykkelig familie. Før lunsj er alle illusjoner døde. Faktisk er John-Kristian Alsakers scenografi forestillingens mest subtile aspekt. Den går ton i ton i tåkefarger, lyst blått, lyst grått, lyst brunt.
NY BALANSE
I teksten er James den dominerende kraft. Man får nærmest inntrykk av at det er han som har drevet kona og sønnene inn i misbruket, med sin gjerrighet og egoisme. I Riksteatrets tolkning er maktbalansen forskjøvet. Bjørn Sundquist framstår som nærmest frivolt følsom, mild og manipulert, en genuin kunstnersjel som er forelsket i sin kone og prisgitt hennes luner. Liv Ullmanns Mary blir tilsvarende manipulerende. Hovedårsaken til dette er at hennes forandring skjer raskt, så raskt. Fra å være flørtende nevrotisk etter frokost er hun transformert allerede før formiddagen er omme. Bevegelsene blir krappere, ytringene hardere, stemmen skarpere. Hun snakker høyere og hun har en avstand i kommunikasjonen mellom seg og medspillerne som understreker misbruket. Kan vi kalle det moralisme? Det er i alle fall fristende å si at Stein Winge har valgt å bruke stykket som en advarsel mot rusens nedbrytende kraft.

August 2010: Et Dukkehjem

2010-08-31T14:52:00.001+02:00

«Et Dukkehjem» av Henrik Ibsen, Nationaltheatret Amfiscenen. Med: Ågot Sendstad, Thorbjørn Harr, Øystein Røger m.fl. Regi: Laurent Chétouane.
Tekstfokusert distanseløp.

Maskefall

I Laurent Chétouanes «Et Dukkehjem»-tolkning er masken viktigere enn ansiktet bak.

TEATER: Nora (Ågot Sendstad) leser sine ord fra et manus. Hun blar åpenlyst om. Hun vier tekstarkene større oppmerksomhet enn sine motspillere. Dette er hovedgrepet i Laurent Chétouanes «Et Dukkehjem»-regi. Hensikten er, som han også selv forklarer i programmet, å understreke løgnen og det sosiale spillet i stykket. Hans Nora er ikke et uvitende barn, hun spiller rollen som et uvitende barn for å la sin mann føle seg sterkere enn han er.
Grep nummer to ligger i det visuelle. Patrick Kochs scenografi er kun et skjelett av et hjem, og samtlige skuespillere har kostymer i to lag: Et ytre, voksent og dystert antrekk som representerer masken, og en indre fargesterk trikot som framvises i større eller mindre grad når skikkelsene blottstiller sine ekte følelser.
Formen gir «Et Dukkehjem» en karakter av leseprøve, et tekstorientert uttrykk som fordrer stor konsentrasjon fra sitt publikum. Samtidig understreker den det kunstige ved livet i dukkehjemmet. Det falske, det iscenesatte, det unaturlige. Tomheten og avstanden. Mest oppriktig er Chétouanes Nora i scenene med Dr. Rank, som jo også Ibsen ga henne det mest jevnbyrdige forholdet til (Øystein Røger). Dessuten i de mest følelsesladde scenene, som når hun forsvarer sitt falskneri for sakfører Krogstad (Lasse Lindtner), når hun ber Kristine Linde (Liv Bernhoft Osa) om å være sitt vitne og, naturligvis, i sluttoppgjøret med Torvald (Thorbjørn Harr). Her holder hun oftere blikkontakt, hun har en mykere og mindre deklamerende bruk av stemmen, hun beveger seg lenger vekk fra manusarkene, hun uttrykker følelse med kroppen. I disse scenene får Ågot Sendstad demonstrert at hennes skuespillerregister er videre enn Chétouanes Noras, en påminnelse som vil få enkelte tilskuere til å nikke i respekt og andre til å savne mer Sendstad i den Nora vi får se resten av tiden.
Inderlig blir det aldri. Den av stykkets replikker som sies med størst patos, er Dr. Ranks «Helmer, gi meg en sigar». Denne «Et Dukkehjem» er snarere en intellektuell tekstøvelse der distansen blir det største temaet. Nora er knapt til stede i sitt eget liv, og hun vet det. Det er hennes tragedie. Alt annet er bare detaljer i masken som til slutt må falle.

Premiere var på Nationaltheatret 27.08.2010.

Forrige gang jeg anmeldte Sebastian Hartmann, mars 2008

2010-08-31T14:50:00.002+02:00

«Leonce og Lena» etter Georg Büchner, bearbeidet av Sebastian Hartmann og
oversatt av Trond Winje. Hovedscenen, Nationaltheatret. Med: Jan Grønli, Jan Gunnar Røise, Mariann Saastad Ottesen m.fl. Regi: Sebastian Hartmann.
Tilværelsens uutholdelige vanskelighet

Harde kår

Morer eller kjeder vi oss til døde? Det spørs.

TEATER: La oss starte med en tilståelse: Undertegnede har aldri vært noen stor fan av dobbel Heddapris-vinner Sebastian Hartmann. Der andre hyller hans kreative bruk av teatrale virkemidler, ser jeg en regissør som er så opptatt av form at det går på bekostning av innhold. Jeg oppfattet hans versjon av «John Gabriel Borkman» som masete og påtatt, og selv om jeg likte «Markens Grøde», følte jeg også der at effektene var så mange at de skygget for Ingers tragedie og Isaks humanisme. I «Leonce og Lena» samarbeider handling og virkemidler bedre enn før. Men også her finnes mer av virkemidler enn av handling.
Hybrid
Opprinnelig er Georg Büchners «Leonce og Lena» (fra 1836) dels romantisk komedie, dels eksistensiell satire. Romansen: Et ungt adelspar skal tvangsgiftes, begge motsetter seg ekteskapet, rømmer, møtes uten å kjenne den andres identitet, og forelsker seg. Satiren: Adelen kjeder seg. Adelen har ikke noe meningsfylt å bruke tiden til. Ergo er adelen overflødig. Sebastian Hartmann har i sin regi strøket hele historien om Leonce og Lena, erstattet den med en rammefortelling om en hjertesyk mann (Grønli) og utvidet kjedsomhetsperspektivet. Menneskene kjeder seg. Menneskene har ikke noe meningsfylt å bruke tiden til. Til en viss grad er dette en logisk utvidelse. I denne delen av verden er vi «alle» så rike at vi «alle» er adel. Men betyr det også at menneskene er overflødige? Ikke forvent å få svaret her. Sammenhengende er fortellingen ikke.
I sentrum står Jan Grønlis rollefigur. Vi møter ham i minner og fantasier, filosofiske og kvasifilosofiske funderinger. Motspillerne framstår i større grad som hjelpemidler for Grønlis rolletegning enn som selvstendige rollefigurer. De synliggjør følelser, vanskeligheter eller livsaspekter for ham. Han er den som gjør «Leonce og Lena» severdig, som bryter gjennom fråtsingen i effekter, og som, uansett hvilken følelse han er i, framstår som menneskelig.
Fare: kjedsomhet
Faren ved en oppsetning om kjedsomhet er åpenbar: Man risikerer å kjede sitt publikum. Büchner (1813-837) løste problemet gjennom en dialog så absurd at den kunne gitt inspirasjon til Monty Python. Sebastian Hartmann har beholdt noe av denne dialogen, lagt i andre munner og satt i andre sammenhenger, men hans viktigste våpen i kamp mot (publikums) kjedsomhet, er hans sedvanlige effektmakeri.
Noen av virkemidlene er etter hvert så velbrukte at de kan kalles Hartmann-signaturer: Ivrig filmbruk, gjennomgående bevisst fargebruk og en formlek der tid og sted først oppløses, for så å settes sammen på nye måter. Dessuten primale brøl, mimespill med usynlige rekvisitter og brå brudd med handlingen, der musikk eller dans brukes for å skape absurde kontraster. Andre grep (som ikke trenger røpes her) evner fortsatt å overraske, men i sum er dette Sebastian Hartmann slik Norge har sett Sebastian Hartmann før. Kjedelig er det ikke. Spesielt spennende er det heller ikke. Og undertegnede er fortsatt ingen stor fan.

Denne anmeldelsen sto på trykk 9. mars 2008, etter premiere på Nationaltheatret dagen før.

August 2010: Ibsenmaskin

2010-08-31T14:47:00.001+02:00

«Ibsenmaskin» av Sebastian Hartmann fritt etter Ibsen, Nationaltheatret. Med: Kjersti Botn Sandal, Kai Remlov, Anneke von der Lippe, Henrik Rafaelsen m.fl. Regi: Sebastian Hartmann. Spesialkomponert musikk av: Steve Binetti.
Ibsen på maks volum.

Maksi-maskin

Ibsen var hard psykologisk realist. Sebastian Hartmann har gjort ham til overdådig emosjonell surrealist. Stort sett med hell.

TEATER: Osvald fra «Gengangere» (en nyanserik Kjersti Botn Sandal) sliter seg hjem til Norge fra Paris, dødssyk og desperat. Underveis tenker han gjennom livet sitt. Realitet, minnebilder og fantasifragmenter veves sammen. Hva som er hva, er det opp til den enkelte tilskuer å tolke.
Mye og mer
Regissør Sebastian Hartmann er en av Europas mest omtalte og opphaussede teaterskapere. Undertegnede har aldri vært blant de største tilhengerne: Jeg mener han altfor ofte tyr til effektmakeri for effektenes egen skyld. Ikke så i «Ibsenmaskin». Også her er virkemidlene tragikomiske, hysteriske, ustoppelig mange og overdådige. Men de aller, aller fleste av dem har en narrativ hensikt og fordi rammehistorien er så sterk og klar, er det lettere å finne forsvar for digresjonene.
Når liv og død skal konsentreres til et par timer teater, har hysteri sin naturlige plass, tragikomikk likeså. Og vil ikke ethvert liv virke overlesset, motsetningsfylt og tvetydig i så destillert versjon?
Ibsen-motiver
I «Ibsenmaskin» har Hartmann mer eller mindre opptrådt som DJ: Han har samplet bruddstykker fra flere av Ibsens dramaer Steve Binettis musikk, teaterlek og sin egen tekst. Ibsens tekst er det ikke mye igjen av, vi kjenner igjen Ibsens motivkretser i større grad enn hans ord. Livsløgnen. Sviket mot barnet. Forventningene som ikke kan eller ikke skal innfris. Avkledningen, ydmykelsen, utstøtelsen. Og til sist: Døden som utvei.
Hovedproblemet er, slik det gjerne er hos Hartmann, en uvilje mot å sette punktum. En evig trang til å fylle på med mer, og mer, og enda litt mer. Men et samlet åtteskuespillers ensemble holder det hele sammen. De gir virkemidlene dybde og sørger for at «Ibsenmaskin» blir effektfull i ordets mest positive forstand.

Premiere var i Oslo 26.08.2010. «Ibsenmaskin» var åpningsforestilling for Ibsenfestivalen 2010.

August 2010: Standup-festivalen Latter

2010-08-26T22:59:00.001+02:00

Standard standup

Hvorfor skal du gå på festival for å se de samme komikerne du kan se resten av året?

KOMMENTAR: På Latter står Hans Morten Hansen med en mikrofon i den ene hånda og en målsetting om verdensrekord i den andre. Slik skal han stå i nærmere førti timer. Den gamle rekorden er på 36 timer og 15 minutter.
Hans Morten Hansen er ikke den eneste Lattergalen som risikerer å gjenta seg selv i løpet av de neste fire dagene med morofestival. Under gårsdagens åpningsshow fikk vi et gjenhør med Tommy Steines sommershowvitser fra i fjor og Bye & Rønnings sommershowsketsjer fra i år.
Samtidig gjentar Stand Up Festivalen 2010 tidligere festivalers programposter i sin inndeling av komikerne: Norsk-svensk landskamp, nykommerkvelder og stafetter. Her er de etablerte, her er de ferske, her er en og annen gjest fra Sverige, Canada og Australia. Pernille Sørensen – som senere i høst har Latter-premiere på sitt «Flink Pike» - skal opptre og atter en gang dukker også Bye & Rønning – som senere i høst åpner sin «Redder verden» - opp. Også verdensrekord-forsøkeren Hans Morten Hansen har ny Latter-premiere i høst. «Sommerlatter»-komikerne Lisa Tønne, André Jarman, Åsleik Engmark og Terje Sporsem får vi også se under festivalen. Fjorårets «Julelatter»-navn er her også, i alle fall tre av fire av dem: Jon Schau, Sigrid Bonde Tusvik, nevnte Hans Morten Hansen. Da har vi ikke en gang begynt å ramse opp dem som deltar på standupkvelder på Latter-scenene på mer vilkårlig basis gjennom året.
Det betyr ikke at det bare er Latters egne som har fått plass på scenene denne uka, og det er heller ikke slik at det bare er Stand Up Norges navn som har fått plass (selv om de sistnevnte nok er i klart flertall). Festivalen er en veritabel hvem-er-hvem over norske komikere. I denne effektivitetens tidsalder får du kjapt oversikt over hva som finnes i norsk humor av i dag. Det du får se er ikke nødvendigvis nytt eller unikt, men det meste er solid – komiåret konsentrert over fire morsomme dager. Samtidig betyr det også et visst gjenbruk av gamle vitser. Overraskelsene er få. Slik blir festivalen kanskje mindre interessant for dem som ofte frekventerer Komi-Norge og mer interessant for dem som lurer på om det er verd å gjøre det.

Kommentaren sto på trykk i forbindelse med åpning av Standup-festivalen 2010, Latter. Festivalen åpnet 18.08.10.

Juli 2010: Pia + Espen = Sommer

2010-08-11T11:53:00.001+02:00

«Pia + Espen = Sommer» av Espen Hana og Pia Tjelta m.fl, Gaffel og Karaffel, Stavanger. Med: Pia Tjelta og Espen Hana. Regi: Mads Ousdal.
Sommerjobb med sjarm.
TERNING: FIRE

Siddis-hygge

Pia Tjelta og Espen Hana gjør sommeren litt blidere.

SHOW: Det er ikke alle artister som går på NAV om de er ledige. Skal vi tro Pia Tjelta og Espen Hana har de i alle fall to muligheter til: De kan gå gatelangs og tigge og spille trekkspill. Eller de kan lage sitt eget sommershow.
Pia Tjelta har fått rangen i tittelen, men premissene for «Pia + Espen = Sommer» er i stor grad Espen Hanas. Ham ser vi slik vi er vant til, gjøglende ved klaveret, hyppig balanserende gjennom musikalske og verbale assosiasjonsrekker av typen digresjoner med innskutte bisetninger. Pia Tjeltas rolle er, i alle fall for undertegnede, mer uvant. Her opptrer hun som en syngende, raljerende og syrlig sidekick med personlige sleivspark. Tilsynelatende spontant, det vil si særs velregissert og velrettet, punkterer hun effektivt ethvert forsøk på pompøsitet. Det gjelder enten forsøket er hans eller hennes. På en og samme tid framstår hun som glamorøs stjerne-på-den-røde-løperen og som jordnær nabokjerring, eller kanskje aller helst omvendt; som jordnær stjerne-på-den-røde-løperen og glamorøs nabokjerring. Som i følgende lille ordveksling:
Han: «Eg syntes du sa vi ikkje hadde kostymebudsjett.»
Hun: «Eg sa du ikkje hadde kostymebudsjett.»
Både språklig og innholdsmessig gjennomsyrer stavangerdialekten showet. Her er hilsener til Eidsvåg & Kalvig og minner fra et Stavanger de begge har kjærlighet til. Men festligst er Tjelta & Hana når de adresserer hverandre.
Regissør Mads Ousdal kunne vært litt strengere med sine to utøvere, og et par av innslagene kunne med fordel vært strøket. Espen Hanas bleieopptatte foreldre-monolog er det mest overflødige, men også et par musikalske tolkninger med mindre underholdningsverdi kunne gått ut uten å bli savnet. Pia Tjeltas omsider realiserte barndomsdrøm om å spille Annie (i «Annie») er til gjengjeld et høydepunkt. Litt flere like gjennomarbeidede numre kunne løftet «Pia + Espen» enda et hakk, men showet er uansett en sommerkabaret full av hygge.

Premiere var i Stavanger 23.07 2010.

Juli 2010: Brottsjø

2010-07-22T12:36:00.001+02:00

«Brottsjø» av Hans-P. Thøgersen, musikk av Svein Gundersen, steinbruddet Brottet, Hvaler. Med: Heidi Gjermundsen Broch, Bjørnar Spydevold, Paul Åge Johannesen m.fl. Regi: Ole-Hermann Gudim Lundberg. Musikalsk ledelse: Tom Rønningsveen.
Langsomme bølger, små fisk.
TERNING: TRE

Svart hav

«Brottsjø» varer i to og en halv time, men har knapt handling til en.

MUSIKKTEATER: «Ingenting er slik du trur at det er», synger Heidi Gjermundsen Broch og Bjørnar Spydevold i det «Brottsjø» nærmer seg slutten. Det er ikke sant. Hovedproblemet med «Brottsjø» er at alt er slik du tror det er. All utvikling er skjematisk, og alt innhold, alle motiver, poenger, rim, melodilinjer og tekstlinjer gjentas og gjentas, til du kan være helt, helt, helt sikker på at selv den tregeste publikummer har fått det med seg. Med tanke på like langsomme lesere: Helt sikker. Helt, helt, helt sikker.
Det handler om kystkulturens kjente motiver, livet, havet, døden, kjærligheten. Hverdagslivet er et slit, men alternativet er verre: Ikke fest, men død, for havet gir, og havet tar, og havet avgjør kystfolkets skjebne. Personlighetsforskjeller vaskes bort av bølgene. Man kan altså fiske lenge i manus og bare få mort på kroken.
Ensemblet gjør sitt beste, og heldigvis er de alle så habile sangere at de tidvis klarer å kamuflere manusmanglene. Heidi Gjermundsen Broch framstår som proff og sympatisk. Bjørnar Spydevold, i rollen som ektemannen Thorvald, imponerer med sin stemmebruk. Paul Åge Johannesen, det nærmeste «Brottsjø» kommer en skurk, er selvfølgelig også god på bunnen, men han har i det minste fått litt mer å spille på før han kommer dit, og han evner å gjøre det. Brødreforholdet mellom de to sistnevnte er «Brottsjø»s mest sentrale motiv, utover den historiske folkelivsskildring. Lokale amatører (som kormedlemmer og i småroller) står for en imponerende innsats i å formidle folkloren. Ole-Hermann Gudim Lundberg har åpenbart gitt hver og en personlig instruksjon. Det sceniske uttrykket er helhetlig og rent og så velkoreografert at vi aner at samarbeidet med koreograf André Danielsen må ha vært tett.

Premiere var i steinbruddet Brottet, Hvaler, 17.07.2010.

Juli 2010: Seasons in the Sun

2010-07-22T12:35:00.001+02:00

«Seasons in the sun» av Soria Laboratoria, dvs. Morten Joachim, Ane Skumsvoll, Jan Sælid. Parkteatret, Moss. Med: Monica Hjelle, Morten Milde, Jan Sælid, Trond Lindheim. Regi: Jan Sælid. Musikalsk ledelse: Trond Lindheim.
Drama i kulissene.
TERNING: FEM

Monica i solen

«Seasons in the sun» er et utstillingsvindu for Monica Hjelles komiske og musikalske talenter.

KABARET: Utgangspunktet er selve definisjonen på metateater. Vi befinner oss i et lite, nedslitt teater i Østfold. Det drives av Børge Brevik (Sælid), en mann av det slag som kler seg i tversoversløyfe og kardigan, som bruker store ord og har så store ambisjoner at selv de minste oppgaver blir umulige å få gjort. Hans søster Helle (Hjelle), en sanger og skuespiller som ikke aner hvor talentfull hun er, arbeider for ham. Det gjør også pianisten Linus (Lindheim) med teft for timing, og, etter hvert, den avdankede tv-kjendisen Michael Molde (Milde), en ikke altfor elskelig fyllik.
Sammen skal de skape et optimistisk epos av en kabaret, en suksess i en slik skala at alle framtidige kabareter måler seg mot den. Den tonelegges med Jacques Brels tekster og melodier. Brelske kunstnermyter får med andre ord rikelig med gjødning og står fritt til å blomstre.
Slik det optimistiske epos er Helles, er «Seasons in the sun» Hjelles. Mens motspillernes rollefigurer er endimensjonale og kan oppsummeres med merkelapper (teatersjefen er «nevrotisk», pianisten «anonym», tv-stjernen «kynisk»), er Hjelles Helle et sammensatt menneske; pågående og usikker, brautende og varm, en hverdagslig praktiker som nesten, men bare nesten, ikke tør å drømme. Det er hun som gjør «Seasons in the sun» til mer enn en kunstnerklisjé. Underveis – i en tolkning av tittellåta som får oss til å føle at vi hører klassikeren for første gang – blir vi også minnet på at hun er en av Norges fremste Elvis-imitatorer.
Helle – som Hjelle – framstår kanskje som en sky stjerne. Men her er det hun som har plassen i solen, og alle andre må finne seg i å stå i skyggen.

Premiere var på Parkteatret i Moss 16.07.2010.

Juli 2010: Bye og Rønning redder sommeren

2010-07-22T12:32:00.001+02:00

«Bye & Rønning redder sommeren» av Anders Bye og Jon Niklas Rønning m.fl, Apotekergaarden, Grimstad. Med: Anders Bye, Jon Niklas Rønning. Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen. Regi: Vemund Vik.
Sommerhelter.
TERNING: FEM

Ærlig gøy

Sommeren er reddet!

SHOW: «Bye & Rønning redder sommeren» fungerer dels som ferskt sommershow, dels som best-of-show og dels som (mulig) forsmak på høstens Oslo-premiere.
Innslagene fra tidligere er velvalgte og oppleves fortsatt aktuelle, enten det dreier seg om renter som kommer og renter som går (fritt etter Jo Nesbø og «Luksusfellen»), Thor Hushovd eller den ærlige vuggesangen ingen barn vil kunne klare å sovne etter. Herlig er også gjensynet med Anne-Cath. (Vestly) og Anne-Kat. (Hærland). Nyhetene er til dels lokalt Grimstad-tilpasset, med en festlig førpremiere på Knausgårds sjette bind (hint: Esben Esther er involvert) og til dels sommerlige, med flere ubarmhjertige, velplasserte ærligheter.
De to demonstrerer igjen noe vi vet godt fra før. Dette er komikere som både leser aviser og ser på tv, og som evner å lage aktuell underholdning samtidig som de uttrykker seg både i store overskrifter og i små hallodame-innstikk.
Hovedtemaet er velkjent og typisk Bye og Rønningsk; kjendishysteri parret med kjendisambisjoner, primært uttrykt gjennom kjendisparodier. Best er de når de simultant musiserer og parodierer, og i «Bye & Rønning redder sommeren» gjør de det nær sagt hele tiden. Musiker Ole Morten Aagenæs får også sin fortjente plass i spotlighten i en finurlig playback-sketsj og en kjendisdrøm á la «Idol», men aller mest er dette showmann Bye og tekstforfatter Rønnings show. Og selv om tematikken kanskje er litt snever, er skjønnhetsfeilene få. For å si det slik Byes edutainende motivatormølmotivatør ville gjort det: Her finnes ingen store «probelemer», og knapt nok noen «ut fordringer». Sommeren er reddet.

Premiere var i Grimstad 08.07.2010.

Juli 2010: Avslørte Bondepiker og ...uten en rød tråd

2010-07-05T18:58:00.003+02:00

«…uten en rød tråd» av og med Avslørte Bondepiker, Kick Scene, Kristiansand. Med: Janne Formoe, Dorina Iversen, Dagrun Anholt og Cornelia Børnick. Regi: Trond Hanssen.
Snertent snuppeshow.
TERNING: FIRE

Sommerpiker med snert

Bondepikene avslører det alle kloke kvinner vet: Av og til er det bare deilig å få være dum og deilig.

SHOW: Hvis jeg sier «dillete damer», hva tenker du på? Uansett hva svaret er, har nok «…uten en rød tråd» et innslag om det.
Avslørte Bondepikers show har nemlig en rød tråd. Smart, snertent og som regel slagferdig tar de for seg sånne temaer som er for fjollete, for dåsete, for dollete og for snuppete til at andre komikere skal gidde. Innimellom resulterer det i bløte vitser på Den Bløde Kyststribe, som når 50-tallshusmødrene (Iversen, Anholt, Børnick) oppdager «nyttige hjelpemidler», når den grå musa Annlaug Trollsvann (Anholt) i foldeskjørt og dydig genser serverer sexvitser eller, aller mest, når standup-elgen avvises i Dyreparken fordi hun ikke er eksotisk nok. Men oftere er resultatet både friskt, freidig og morsomt.
Et høydepunkt er onepiece-antrukne Børnick, Iversen og Formoe som fjortiser og fjortisenes bestemor åttisen (treffende beskrevet av Jonas Rønning). Men morominuttene er mange. Her er Norges første burkajenteband (alle), her er en kamp mellom Britney og Beyoncé (Børnick og Iversen), her er parodierte utgaver av en hyperaktiv Venke Knutson og en like hyperaktiv Jan Fredrik Karlsen (begge med Janne Formoe). Her er til og med dansende kuer, huladamer og udødelige Prøysen-tekster med tonefølge fra «I will survive» og «Play that funky music» (alle) og det funker overraskende godt.
Forvent ingen skjulte budskap, for dypt er det ikke. Avslørte Bondepikers sommershow er en bagatell, men det er en herlig humørfylt bagatell.

Premiere var i Kristiansand 02.07.2010

Juni 2010: Det blåser på tuppene

2010-06-28T11:28:00.003+02:00

«Det blåser på tuppene» av Knut Nærum, Morten Lorentzen, Trond Hanssen, Hanne T. Aasheim m. fl. Piraten Kro, Stavern. Med: Simon Andersen, Stig Werner Moe, Jørn og Geir Morstad. Regi: Karina Aase.
There is no business like show business.
TERNING: FIRE

Stjernesmell

«Det blåser på tuppene» er en musikalsk showbiz-farse med mye moro.

MUSIKAL: Tenk på en showbiz-klisjé, og du kan være sikker på at den er her.
Den naive Stavern-jenta Tulla Torsrød (Simon Andersen) vil bli stjerne, koste hva det koste vil. Hun drar til Oslo. Hun drar til Hollywood. Med på lasset følger «venninnen» Bitten (Stig-Werner Moe, tenk Salieri i «Amadeus»-filmen om Mozart, og du har grunntrekkene), eks-stjerne og morderisk rivalinne.
Teksten er, i sedvanlig Nærumsk stil, en festbuffet av populærkultur-referanser, fra norsk revyhistories gullalder via Hollywood-stjerner som Marlene Dietrich, Marilyn Monroe og Sonia Henie, helt fram til et besøk av kollega Hallgeir Kvadsheim fra «Luksusfellen». Det er tett mellom klisjeene, men all den tid du aldri kan vite hvor neste klisjé kommer fra, er overraskelsene også mange, og her er mer enn nok å le av. Brødrene Morstad står for en lang rekke kostelige rolleskifter, mens de to hovedrolleinnehaverne er herlige divakarikaturer, eller, som en av birollefigurene sier det, «tro mot kunsten og tro mot seg selv».
«Det blåser på tuppene» er også tro mot Simon og Stig-stilens særtrekk, med en generøs undertone, innslag av homohumor og en varm forsikring om at jo da, det går helst godt til slutt.

Juni 2010: Bluesicalen Bråta

2010-06-28T11:24:00.002+02:00

«Bråta» av Lars Vik, musikk av Guttorm Guttormsen, Grenland Friteater. Med: Geddy Aniksdal, Olav Hanto, Lena Barth Årstad m.fl. Regi: Lars Vik. Musikalsk ledelse: Guttorm Guttormsen.
En gjenbruksmusikal.
TERNING: FIRE

Bill. merk pent brukt

I «Bråta» finner både ting og mennesker ny bruk.

MUSIKAL: Alt av kostymer, rekvisitter og til dels instrumenter er gjenbruksvarer, loppis-funn og donasjoner av det slag mange vil kalle skrot. Her har det fått ny bruk.
Det samme kan vi si om persongalleriet. I likhet med interiøret befinner rollefigurene seg på forskjellige stadier av «pent brukt»/«velbrukt»/«utslitt»-skalaen. De fleste av dem har sett bedre dager. Men så har de gjerne sett verre dager også.
Det finnes håp i fellesskapet mellom dem. På Proffens Vrak & Gods & Gjenvinningssentral gjenvinnes også menneskelig mot. Eller, som rollefigur Alf Terje (Joakim D. Jørgensen) sier det: «Det er ikke nødvendigvis søppel sjøl om noen har kasta det».
Slik settes tonen for det Grenland Friteater kaller en «bluesical». Tonesatt i blått, et riktig valg for tematikken og for sangerne. Stemningsbildene er mange og virkningsfulle, opptakten er god, men Lars Viks historie virker noe underutviklet. Personene blir skisser snarere enn skjebner. Nærmest liv kommer mannfolkglade Ågot (Geddy Aniksdal) og venninna Wencke (Lena Barth Årstad), tett fulgt av den underholdende fåmælte Proffen (Olav Hanto).
«Bråta»-budskapet er gjenfødelse. Trolig vil også bluesicalen ha godt av å gjenfødes i ny og mer foredlet utgave ved en senere anledning.

Juni 2010: Sommerlatter 2010

2010-06-11T14:12:00.001+02:00

«Sommerlatter 2010» av og med Terje Sporsem, Åsleik Engmark, Lisa Tønne og André Jerman, Utescenen på Latter. Regi: Vemund Vik. Springende og ustrukturert.
TERNING: FIRE

Springende sommerlatter

Du vet det er sommer når fire komikere som ikke har stort til felles inviterer til felles show.

SHOW: Terje Sporsem, Åsleik Engmark, Lisa Tønne og André Jerman deler sommerscenen på Latter. Stort mer binder dem ikke sammen. Kanskje er det derfor «Sommerlatter 2010» er blitt slik en springende, strukturløs affære. Showet virker planløst, lettvint og tilfeldig sammenrasket, og man kan mistenke at regissør Vemund Vik har sagt «vær så god, dere får en fjerdedel hver, bruk tiden slik dere vil».
Det betyr ikke at det er uten poenger. De fire komikerne er alle sammen stødige stand up-ere med trygghet på scenen og trygghet i eget stoff. Til tider litt for stor trygghet. Vik ville gjort både aktørene og publikum en tjeneste hadde han gitt dem litt mer motstand underveis.
Terje Sporsem kåserer slentrende over livet som firebarnsfar, i en personlig sekvens der poengene vil bli forstått av alle dem som har vært på bilferie med godterier i baksetet. Hans monolog fører til kveldens beste overgang og beste one-liner. Den kommer fra Lisa Tønne, når hun forklarer hva som er forskjellen på menn som får barn og kvinner som får barn. («Vi damer har noe som heter for ansvar.») Videre filosoferer hun over ufødte barns personlighet og gener, katolske prester, homofile og satanrockere og iraneres forhold til MGP, i en grei nok standup-sekvens. Hennes Ali Reza-innslag oppleves nokså MGP-likt: Det meste ligger i antrekket, melodien er lite minneverdig, og etterpå sitter vi igjen med en følelse av at dette har vi hørt før. Nykommer André Jerman står for den beste selv-presentasjonen med tanke på eget ukjent ansikt og mer gjenkjennelig fysikk («Hva gjør dørvakta på scenen?»). Hans øvrige program er det som virker mest gjennomtenkt og mest gjennomarbeidet av det som presenteres fra sommerscenen. Motsetningen blir veteranen Åsleik Engmark, som framstår som kveldens mest uforberedte. Om lag halvparten av hans program består av samtaler med publikum om deres ferieplaner – samtaler som virker planløse, helt fram til de fører til en nokså imponerende improvisert sang inspirert av de samme ferieplanene.
En og annen god latter er her. Men i sum blir det litt for tynt.

Premiere var 03.06.2010.

April 2010: Bjørnson i 100

2010-05-24T18:23:00.003+02:00

«Bjørnson i 100» av Per-Olav Sørensen og Bjørnstjerne Bjørnson m.fl, Nationaltheatret. Med: Per Chr. Ellefsen, Familie Flöz, Shabana Rehman m.fl. Regi: Per-Olav Sørensen.
Bjørnson anno 2010.

I Bjørnsons ånd

«Fred er ei det beste, men at man noget vil». Det Per-Olav Sørensen vil, er å vise at Bjørnstjerne Bjørnson fortsatt har mye å si oss.

FESTFORESTILLING: Dramatikeren Bjørnson har fått liten plass i «Bjørnson i 100». Tenkeren Bjørnson er hovedpersonen, og tematikken er todelt: Det han faktisk tenkte, skrev og sa - og det han kunne tenkt, skrevet og sagt i dag.
I sum er forestillingen akkurat så episodisk som man kan vente når man vet at den skal rekke over et helt forfatterskap, et levnetsløp og en samfunnsdebattants mange synspunkter. Samtidig er det forbløffende hvor elegant den sys sammen. Så forskjellige innslag som Ali Rezas tolkning av nasjonalsangen (Lisa Tønne), Georg Apenes’ redegjørelse for personvern og resitering av «Om åndsfrihet» (Bjørnson 1885) til montasje i etterkant av karikaturstriden (Finn Graff 2010/Gaza-demonstranter 2006) får alle sin naturlige plass. Det gjør også Rune Brynhildsens emosjonelle beretning, grasiøse følelsesabstraksjoner utført av sirkusturner Erika Lemay og morsomme avbrekk som Familie Flöz’ mimespill. Innslagene har en ting felles. De viser at Sørensen har rett: Den visjonære Bjørnson, ytringsfrihetens, rettferdighetens og humanismens Bjørnson, er fortsatt verd å lytte til.

Forestillingen ble vist for første og siste gang på Nationaltheatret 24.04.2010.

April 2010: Spring Awakening

2010-04-15T13:56:00.001+02:00

«Spring Awakening» av Steven Sater og Duncan Sheik basert på Franz Wedekind, oversatt av Ragnar Olsen, Trøndelag Teater. Med: Silje Lundblad, Hermann Sabado, Mads Bones m.fl. Regi: Kjersti Haugen. Koreografi: Erlend Samnøen. Musikalsk ledelse: Åsmund Flaten.
Ung utforskning.
TERNING: FIRE

Tapt uskyld

Visst gjør det vondt når knopper brister. Men Trøndelag Teaters «Spring Awakening» har rom for glede også.

MUSIKAL: Første gang den amerikanske suksessmusikalen «Spring Awakening» ble satt opp på en norsk scene, var på Oslo Nye i januar. Trøndelagsutgaven har ikke bare ny scenografi, nye skuespillere og ny tekst gjort av annen oversetter, men også en regi som skiller seg sterkt fra den forrige.
Kjersti Haugen har valgt et mer naturnært uttrykk enn Kjersti Horn, en spillestil som ligger inntil det hverdagslige og som har stor grad av identifikasjonsverdi. Hennes hovedtema er selve utforskningstrangen, mer enn de stramme, strenge rammene som legger hindre for den. Det gir Trondheimsutgaven av «Spring…» en lysere og mer livsglad grunntone, understreket av måten Ragnar Olsens sangtekster flyter lettere og mer utvunget enn Håvard Rems gjorde. I første akt er dette en styrke. I andre akt rammer alvoret, men det virker mindre gjennomtrengende og dermed heller ikke fullt så gripende som det gjorde i Oslo-versjonen, en svakhet.
Stykkets ledertrio er mer rendyrkede personligheter i Trøndelag Teaters «Spring Awakening» enn de framsto som i Oslo. Mads Bones Moritz er overmåte sjarmerende klossete, mens Silje Lundblads Wendla framstår som så ubegrenset naiv at alle andre egenskaper blir utydelige. Stjernen er Hermann Sabado. Han spiller Melchior med en balansert mengde følsom ettertenksomhet og selvsikker idealisme, og det er intet mysterium hvorfor det er nettopp han som bedårer ungjentene.

Premiere var 10.04.2010

Mars 2010: I blanke messingen

2010-04-15T13:54:00.003+02:00

«I blanke messingen» av Terrence McNally og David Jazbek, oversatt av Runar Borge, Teater Ibsen. Med: Kjetil Tefke, Geir Morstad, Marvin Charles m.fl. Regi: Trond Lie. Musikalsk ansvarlig: Guttorm Guttormsen.
God slapstick, svakt drama.
TERNING: TRE

Strippet for mening

Teater Ibsen spiller «I blanke messingen» som ren slapstickkomedie.

MUSIKAL: Filmen «I blanke messingen» lyktes i miljøskildringen og lyktes i persontegningen. Vi trodde på de tøffe industriarbeidergutta som hadde gått trøtte av å gå ledige, og som bestemte seg for å bli strippere for pengenes skyld.
Musikalen «I blanke messingen» mangler denne troverdigheten. En tom tekopp, noen fotballskjerf og et Financial Times gjør intet England, like lite som et par manglende murstein gjør en industriby. Musikalsk finnes heller ingen forankring: Musikken inneholder alle de velkjente musikalelementene, men ingen slagere som huskes.
Løsrevet fra et miljø blir persongalleriet ekstra viktig. Da er det synd at Trond Lie velger en upersonlig slapstick-tilnærming til sine skuespillere. I et hesblesende tempo løpes det i vegger og klatres det i trapper, det vrikkes og kikkes, og for å garantere at vi ikke skal rekke å kjede oss, fylles det også på med små, komiske stopp-punkter i bakgrunnen. Det er som om Lie ikke har våget å stole på historien eller på ensemblet, og i stedet fyller på med vitser Forbipasserende personer i parykker er her mange av, og raskt og kvikt er det. Ut fra publikumslatteren premierekvelden vil nok mange også synes underholdende. Men all denne hurtigheten går ut over det grunnleggende. De sju strippende får aldri personlighet utover det opplagte, og store fakter blir tomme fakter. Slik blir «I blanke messingen» stående avkledd.

Premiere var 05.03.2010

Februar 2010: Spellemann på taket

2010-04-15T13:52:00.002+02:00

«Spellemann på taket» av Jerry Bock, Sheldon Harnick og Joseph Stein, oversatt av Svein Sturla Hungnes, Agder Teater/Opera Sør. Med: Erik Wenberg Jacobsen, Trine Wenberg Svensen, Sebastian Grüchot m.fl. Regi: Bjørn Sæter. Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt.
Livslyst og nærhet.
TERNING: FEM

Spellemann med tak i

Mazel tov for Agder Teaters «Spellemann på taket»: En rørende livsglad oppsetning full av varme.

MUSIKAL: Trygghet, tilhørighet og tradisjoner trues av pogromer, revolusjonære ideer og en ung generasjon som vil og kan ta egne valg. I sentrum av omveltningene står Tevye (Jacobsen), fattig melkemann og far til fem fritenkende døtre.
KRAFTSENTER
Tevye kan ikke styre døtrene. Men Erik Wenberg Jacobsen kan styre showet. Hans Tevye er oppsetningens kraftsenter: Et helhetlig, troverdig menneske som ser alt og tåler alt, men som også kan rope og rase. Han framstår som en godlynt livsfilosof, som møter gud og menneske med samme pragmatiske holdning: Jeg er den jeg er, du er den du er, la oss prøve å komme overens. Denne åpenheten – kall det gjerne humanistisk fornuft – gjennomsyrer Jacobsens rolletolkning, i en umiddelbar følelsesnærhet som sørger for at vi liker og sympatiserer med ham fra start til slutt. Den er også med ham i samspill med medspillerne, som møter ham med familiær varme.
NÆRHET
Nærhet er stikkordet. Bjørn Sæters regi er nøktern og jordnær, og «Spellemann» berører. Den er uten dødpunkter, men fri for skjønnhetsfeil er den ikke. Tevyes drøm går over i parodien, og hans forhold til kona (Svensen) lider lenge av mangel på nyanser (det endres i den følsomme duetten «Elsker du meg?»). Når det er sagt, overstiger styrkene svakhetene i rikt monn. «Spellemann på taket» er full av stemningsfulle sekvenser. Jacobsens hovedrolletolkning er nevnt, nevnes må også Hasse Johanssons koreografi. Den er symbolrik og dynamisk, full av hentydninger både til det Russland handlingen finner sted i og den jødedom rollefigurene er forankret i.

Premiere var 25.02.2010

Februar 2010: Du er perfekt, men...

2010-04-15T13:50:00.002+02:00

«Du er perfekt, men…» av Joe DiPetrio og Jimmy Roberts, oversatt av Knut Gjelle Angell og Jostein Kirkeby-Garstad, Haugesund Teater. Med: Hans Marius Hoff Mittet, Henriette Faye-Schjøll, Sondre K. Larsen, Linn Løvvik og Bibi Nerheim. Regi: Jostein Kirkeby-Garstad.
Zapping fra et kjærlighetsliv.
TERNING: FIRE

Muntre bagateller

«Du er perfekt, men…» er underholdende, men ikke perfekt.

MUSIKAL: Musikalen med en av verdens lengste originaltitler («I love you, you’re perfekt, now change») har fått Norges-premiere på Valentinsdag & morsdag. Årsaken er tematikken. I likhet med Stephen Sondheims «Company», som nå går på DNS i Bergen, er «Perfekt» en konseptuell musikal om kjærlighet, singelliv og samliv. Handlingen er oppbrutt og anekdotisk, tonen er galgenhumoristisk munter. Men der «Company» tør utfordre med svarte øyeblikk og ubesvarte spørsmål, er «Perfekt» som hurtigmatutgaven av en kjærlighetsmusikal: Lettvint, rask, til dels billig (som i sketsjen med advokatene som lar deg saksøke om du ikke får orgasme) og til dels banal.
Hurtigmat
Samtidig er den befriende enkel, gjenkjennelig og morsom, en hverdagskarikatur der sitcom og såpeopera er like tydelige inspirasjonskilder. «Perfekt» fokuserer på det uperfekte, det keitete, ubekvemme, flaue og utilpasse i møtet mellom mann og kvinne og i valget de to skal ta. Oss eller ikke oss? Sammen eller ikke sammen? Jostein Kirkeby-Garstads regi kler tematikken, kjapp og kvikk i sin lek med klisjeene som den er. Han sørger dessuten for at det nesten alltid er flere visuelle stopp-punkter på den lille scenen, noe som både øker underholdningsverdien og preget av hyperaktivitet. Vi rekker aldri å begynne å kjede oss, før JKG har zappet over til en ny kanal.
Skarpest
I ensemblet viser Henriette Faye-Schjøll seg hakket hvassere enn sine scenekolleger. Hun er den eneste som lykkes i å gi sitt komediespill en sår undertone, særlig spisset i videodater Randi Ruuds monolog, men også synlig i ekteskapelig tango med Hans Marius Hoff Mittet og i telefonventing på egenhånd. Også musikalsk har hun større bredde enn partnerne, men samtlige viser sjarm og evne til komisk dobbeltkommunikasjon: Det man sier og det man gjør er sjelden det samme, og kroppsspråket overbeviser mer enn ordene.
Perfekt er «Perfekt» langt i fra. Men god underholdning er den.

Premiere var 14.02.2010.

Januar 2010: Little Shop of Horrors

2010-02-01T11:07:00.001+01:00

«Little Shop of Horrors» av Howard Ashman og Alan Menken, oversatt av Alfred Næss og Einar Schanke, Rogaland Teater. Med: Lars F. Johannessen, Marianne Holter, Cato Skimten Storengen m.fl. Regi: Ivar Tindberg. Koreografi: Jonas Digerud. Musikalsk ledelse: Svein Ragnar Myklebust.
Blomstrende komikk.
TERNING: FEM

Grønne gleder

Lite skrekk, mye moro i kultklassikeren «Little Shop of Horrors».

MUSIKAL: «Little Shop of Horrors» er undergrunnsmusikalen som gikk sin seiersgang over musikalscenene, som ble amatørteaterfavoritt og var nær ved å bli sett bort i fra før den nå igjen er å se på den proffe teaterscenen. Til glede for nye seere: Det handler om stakkarslige Seymour (Johannessen) som jobber i en blomsterbutikk i et lugubert strøk. Finansene er visne og selvtilliten kunne ha trengt en dose kunstgjødsel, sjefen (Øystein Martinsen) kjefter og drømmedama (Holter) bankes av sin tyranniske tannlegekjæreste (Skimten Storengen). Men så oppdager Seymour en magisk plante (Erik Røe). «Audrey II» er en kjøttetende, manipulativ prydblomst. Rettnok sørger den for blomstrende forretninger og et kjærlighetsliv som snart blir en dans på roser, men til gjengjeld forlanger den betaling i blod. Bokstavelig talt.
Marihuana-parabelen er åpenbar, men musikalens popularitet skyldes enda mer måten «Little Shop of Horrors» på en og samme tid møter og bryter sjangerforventningene. Musikalfarse møter moralfabel møter B-film-gangstervirkelighet møter det uskyldig-nostalgiske 60-tall. Her er fengende musikk etter Motown-mønster (soul/rock/popballader), livlige dansescener og kostymer som i seg selv bidrar stort til komedien. Klisjeene står tett som gresstrå i en plen og persongalleriet er fargerikt som tulipaner i Amsterdam, og litt av moroa består i at man underveis hele tiden ombestemmer seg: Ser man et prakteksemplar av sjangeren, eller ser man en parodi på sjangeren? Ivar Tindberg har dyrket denne tvetydigheten i sin regi.
På Rogaland Teater framføres det hele av et ensemble i toppform. Marianne Holters Audrey (nr. en) er tegneseriedum-og-deilig med vidunderlig overskudd og herlig sangstemme, Cato Skimten Storengen er en fryd i flere viktige biroller (skjønt hans lystgass-avhengige tannlege er nær ved å bli for meget av det gode) og Lars F. Johannessen er så puslete sympatisk at han kunne sklidd rett inn i en Woody Allen-rolle i Woodys glansdager. Dette er en «Little Shop of Horrors» i fullt flor.

Premiere var 30.01.10.

Januar 2010: Spring Awakening

2010-02-01T11:06:00.001+01:00

«Spring Awakening» av Steven Sater og Duncan Sheik basert på Franz Wedekind, oversatt av Håvard Rem, Oslo Nye Teater. Med: Lena Kristin Ellingsen, Adil Khan, Jens Petter Olsen m.fl. Regi: Kjersti Horn. Koreografi: Jan Nikolai Wesnes. Musikalsk ledelse: Andreas Utnem.
Seksualitet i stramme rammer.
TERNING: FIRE

Sex, frykt og kraft

«Spring Awakening» sprenger åpne dører. Men kan likevel berøre.

MUSIKAL: Homofili. Incest. Onani. Tenåringsgraviditet og abort. Selvmord. I 2010 er sjokkeffekten borte. Men da Franz Wedekind skrev sitt skuespill «Vårløsning» i 1891, var det for skandaløst til å settes opp, og stykket ble nærmest glemt, inntil to unge amerikanere et hundreår etter bestemte seg for å bruke det som grunnlag for en Broadway-musikal.
«Spring Awakening» nådde teatrene i 2006, til unison kritikerros og en mengde priser. Når det nå får Norges-premiere, er forventningene høye. Blir de forløst? Ja og nei.
Kraft
Et ungt, karismatisk ensemble framstiller en gruppe skoleelever i 1890-tallets Tyskland. Sett fra 2010 er de nærmest latterlig uvitende. De kjenner ikke sin egen livskraft, de forstår ikke egne følelser eller egen seksualitet, og de voksne rundt dem presser dem til ikke å utforske noen av delene. Selvfølgelig: Dette er undertrykkelse som er dømt til å mislykkes. På forskjellige måter finner de unge ut hvem de er og hva de vil. Men de vet ikke hvilke krefter de slipper løs eller hvilke konsekvenser det kan få, og det går galt. Veldig galt.
Spillestilen er semi-realistisk. I talescenene befinner vi oss i 1890, med dialog og problemstillinger fra den tid. I syngescenene brukes kroppsspråk, musikk og til dels tekst av i dag. Hensikten er nok å vise det universelle i de følelsene som skildres, og at styrken og kraften i dem går utover tid og rom. Men dette grepet bidrar også til et stilbrudd som kan skape avstand.
Berører?
Vanskelig er også scenografien. Sceneriggen – lagd som en trapp med enorme trappetrinn – forandres ikke gjennom stykket. Mesteparten av tiden er nesten hele ensemblet synlige i den, om de er aktive i handlingen eller ikke. Disse rammene begrenser koreografien.
Adil Khans Moritz er den som i størst grad berører. Ikke bare har han fått den største følelsesmessige dybden og den største utviklingen i manus. Khan er også den som best lykkes i å nå utover rammene oppsetningen setter for ham, som sanger, skuespiller og danser. Lett er det også å ha sympati med Lena Kristin Ellingsen og Jens Petter Olsens forelskede par Wendla og Melchior, og de mange unge birolleskuespillerne kommer også godt fra det, mens Helle Haugen og Geir Kvarmes voksenfigurer sjelden blir mer enn nettopp figurer.

Premiere var 29.01.10.

Januar 2010: Company

2010-01-25T16:38:00.001+01:00

«Company» av Stephen Sondheim og George Furth, oversatt av Johan Osuldsen, Den Nationale Scene, Bergen. Med: Jon B. Devik, Monica Hjelle, Siren Jørgensen m.fl. Regi og koreografi: Johan Osuldsen. Musikalsk ledelse: Jan Kåre Hystad.
Kjærlighet som gruppepress.
TERNING: FEM

Fanget av friheten

Når alle muligheter ligger åpne, må du legge deg selv åpen for å kunne velge mellom dem. «Company» er musikalen om kjærlighet i valgfrihetens tid.

MUSIKAL: Førti år etter at Stephen Sondheim og George Furth skrev «Company», settes musikalen for første gang opp i Norge. Den framstår fortsatt som forbløffende moderne.
Handlingen er ikke lineær, men består av frittstående scener i en slags stream-of-counsciousness-inspirert dramaturgi. Kall det gjerne en refleksjonsmusikal. Jon Bleiklie Devik er Bobby, en ubestemt mann i en uklar verden, der valgmulighetene er udefinerte og ingen svar er riktige. Som 35-åring er han den eneste single i en venneflokk full av par. «Hvorfor er du ikke gift?», spør vennene, og Bobby har egentlig ikke noe svar. Bortsett fra det at det er vanskelig å velge sin «noen». Og har de det egentlig noe bedre, de som lever sammen? «Det gjør livet komplett», sier de. Men Bobby kjenner hemmelighetene deres. Noen smugdrikker og noen smugspiser, noen skal skille seg, noen krangler og noen fortviler, noen røyker hasj og noen har skrevet ferdig selvmordsbrevet sitt. Scenografien, gjort av Lise Christensen i hvitt, grått og svart, ikke en dråpe farge, er betegnende. For «Company» er musikalen der ingen er lykkelige og alle later som.
Deprimerende blir det likevel ikke. Underfundig humor, skarp sarkasme og innsiktsfull ironi, blandet med musikalske numre der rytme og rim følger storbypulsen og der flere historier fortelles parallelt, sørger for det. En noe halvhjertet koreografi understreker preget av utydelighet, uferdighet og mangel på fasit. «Company» er i det hele tatt ikke redd for å utfordre sitt publikum og å la spørsmål stå uten svar. Det gjør den til en musikal i tiden. Som Bobby må vi selv velge hvilken virkelighet vi vil la vinne.

Anmeldelsen er skrevet ut fra generalprøven.

Premiere var 23.01.10.

Januar 2010: Drit i å danse

2010-01-25T16:36:00.001+01:00

«Drit i å danse» av Marit Voldsæter, Trond Hanssen, Jon Niklas Rønning, Elina Krantz m.fl. Ole Bull Scene, Bergen. Med: Marit Voldsæter. Musikere: Ørjan Liavåg, Kai Ole Taule og Christian Øvreaas. Regi: Erik Ulfsby.
Sin egen rytme.
TERNING: FEM

I takt med latteren

Når Marit Voldsæter byr opp til dans, er ingen som kan trinnene som Marit Voldsæter.

SHOW: Marit Voldsæter har alltid vært blant de komikere som følger sin egen rytme. Hun har evnen til å se de absurde i det vanlige og det vanlige i det absurde. Hun har komisk timing både når hun følger dramaturgiske formularer og når hun fraviker dem for å overraske. Hun er klar over trender og kan treffende kommentere dem (som i «Kor e UD hen?», «Meg og alt kvinner gjør»). Men hun er også i stand til å blåse i standardoppfatninger og moter og å danse fugledansen når alle andre danser vals.
Hun har like stor troverdighet når hun harselerer med analbleking og amatørstripping («Meg og alt kvinner gjør», «Takk for meg», begge deler egne tekster, den siste i samarbeid med Elina Krantz), som når hun hyller mor med småvakker nostalgi («Rynker forteller» med tekst av J.N. Rønning og melodi Jan Eggum). Parodiere kan hun også, enten det går ut over Marit Larsen, Herborg Kråkevik, Sissel Kyrkjebø eller kusina i Haugesund.
Tekstkvaliteten varierer gjennom showet, og litt for mange av de tynneste tekstene er samlet i første halvdel. Taxisjåførmøtet mellom Leif-Per Moltubakk (Liavåg) og Marit-som-tjukk-mann kunne man nesten (om enn bare nesten) ha unnvært, og «Meg og Bergen» (Krantz) har lite nytt å by på. Men Marit gjør hele veien det beste ut av det hun har, og etter hvert får hun også mer av alt. De verbale poengene kommer hyppigere og den visuelle villskapen blir villere, og mot slutten er «Drit i å danse» akkurat så ellevill at den beveger seg på randen av det rasjonelle. Ikke at man bryr seg om rasjonalitet der og da: Man bare ler.
Musikerne Ørjan Liavåg, Kai Ole Taule og Christian Øvreaas er et verdig støtteapparat, både musikalsk og med innslag av fysisk komikk, fortreffelig gjort både i «Problemer med lyden» og «Kaktus & Bambus», den sistnevnte lagt til et visst rettslokale i en viss afrikansk stat, med gjennomgangsrefreng «Vi vil ha tolk».
For sitt forrige show, «Med ræven i fatle», fikk Marit Voldsæter jubelkritikker og Komipris x 2. Det kan hun meget vel gjøre denne gang også.

Premiere var 21.01.10.

Januar 2010: Fargerikt faenskap

2010-01-19T13:59:00.001+01:00

«Fargerikt faenskap» av og med Jonna Støme, Latter. Regi: Vemund Vik.
Faenskap og fellesskap i fellesskap. TERNING: FIRE

Tja til et fargerikt faenskap

Noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe brunt.

SHOW: Egentlig er Jonna Støme ingen nykommer på humorscenen. Han har drevet med standup i et tiår, deltatt i flere fellesshow og ble i 2008 kåret til årets standupkomiker. Men «Fargerikt faenskap» er likevel NRK-fjesets første soloforestilling og den lengste sammenhengende opptreden han har gjort. Fortsatt virker han som et freskt fjes, og ofte, men ikke alltid, med fresk humor.
Som tittelen røper har Jonna Støme valgt seg det flerfargede Norge som hovedtema. Han behandler det med omtrent like mye frekkhet som politisk korrekthet, tydelig vel vitende om at han kan gå lengre i første retning enn de fleste andre som er oppvokst på Oslos vestkant. Samtidig er det grenser for hvor mange ganger han kan si «negeren fra barne-tv» og forvente at sjokkeffekten holder. Akkurat det er i grunnen ikke spesielt morsomt den første gangen heller. Mange av UDI-vitsene og Afrika-poengene framstår som like fordomsfulle som de ville gjort hadde de kommet fra andre vestkantgutter, noen av de mer politisk korrekte vitsene har vi hørt tidligere fra andre, mens andre betraktninger overrasker og morer.
Enkelte av hans norskhetsbetraktninger, om hytteliv og julebrev, er også stoff som virker gjenbrukt, og mange av showets morsomste og mest uventede øyeblikk kommer når han fraviker fra temaet og vikler seg inn i betraktninger om for eksempel sin frykt for sjefen i datterens barnehage. Når det er sagt, framstår Støme som en samfunnsbevisst, oppdatert, fritenkende og smart komiker. Han skal også ha ros for at han innimellom tør roe ned tempoet og komme med bemerkninger som er humoristisk ettertenksomme snarere enn hysterisk lattervekkende.

Premiere var 13.01.10.

November 2009: For konge og fedreland

2009-11-24T14:49:00.002+01:00

«For konge og fedreland» av og med Shabana Rehman, Oslo Nye Centralteatret. Regi: Svein Sturla Hungnes. Mer alvor enn latter.

Selvbiografi fra scenen

«For konge og fedreland» er ikke et standupshow. Det er Shabana Rehmans fortelling om Shabana Rehman.

TEATER: Jeg forventet et standupshow. Jeg kom til en forestilling som befant seg et sted mellom foredraget og fortellerteatret. «For konge og fedreland» er Shabana Rehmans fortelling om hvordan hun kom fram til sin norske identitet.
Privat
Komikeren Shabana Rehman og samfunnsdebattanten Shabana Rehman støtter seg ofte og gjerne til erfaringer fra privatpersonen Shabana Rehmans liv. Hun har vært mer åpenhjertig enn de fleste. Hun har snakket om vold, usikkerhet og menneskeverd. Hun har selv møtt de problemer som kommer av å stå mellom kulturer og ikke bli helt og fullt akseptert av noen av dem, og hun har brukt sin egen historie og sin egen kropp i sitt arbeid.
I «For konge og fedreland» går hun enda lengre i privatiseringen. Her er både komikeren og debattanten satt til side til fordel for privatpersonen. Fra startsekvensen, med konkursrettsberetning, visning av private bryllupsbilder og bortauksjonering av brudekjolen, til slutten, når hun innser hvor sterke bånd hun har til Norge, er det hennes egne private tanker om hennes egne private identitet som er tema. Det handler om å «finne seg selv», og det handler om å bestemme seg for hvor man skal lete.
Alene og ikke
Hun står alene på scenen, og med unntak av 15-20 kofferter, brudekjolen som skal auksjoneres bort og noen få kostymeskift, er forestillingen uten ytre effekter. Likevel er ikke formen standupkomikkens. Formålet er ikke latter. Formålet er forståelse. «For konge og fedreland» følger Shabanas egen vei fram mot norsk patriotisme. Det er ikke bare hennes vei: I «For konge og fedreland» trekker hun inn hele familiehistorien, fra farens ferd fra Pakistan til Norge og brevene han skrev hjem til familien, til hennes egen retur til landet etter et opphold i USA. På mange måter er både farens og datterens historie den klassiske immigrantfortellingen, en klassereise som handler om håp om et bedre liv for seg og sine, om tilbakeslag og om ikke å gi seg.
Shabana Rehman måtte til USA for å forstå hvor norsk hun er. Med «For konge og fedreland» vil hun at hennes publikum skal forstå det samme.

Premiere var 19.11.09.

November 2009: Bør Børson jr.

2009-11-11T15:25:00.001+01:00

«Bør Børson Jr.» av Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen etter Johan Falkberget, til nordnorsk ved Ragnar Olsen, Hålogaland Teater. Med: Kristian Fr. Figenschow jr, Ida Holten Worsøe, Mikkel Gaup m.fl. Regi og koreografi: Tomas Glans. Musikalsk ledelse: Tore Nedgård.
Finanskrise i Harryland.
TERNING: FIRE

Kitsch og camp

«Bør Børson» var alltid vulgær. Nå mer enn noensinne.

MUSIKAL: Han er en liten fisk i en stor dam, og han er ikke en gang særlig svømmedyktig. Det stopper ikke Bør Børson (Kristian Fr. Figenschow jr.). Gründeren har ambisjoner, og da er realitetsforståelsen mindre viktig.
Hålogaland Teater har tatt bondetampen ut av Trøndelag og plassert ham på en campingplass et sted i Nord-Norge. På «Olderstad Camp og Shopping» skal det tjenes penger, og at verken kjøpmann eller kunder noen penger har, er intet hinder for håpet om fortjeneste. Her fråtses det i pølser, øl, grilldresser, dypt utringede paljettkjoler og 70-tallsshorts av den lite flatterende korte typen. Bør selv går rundt og forsøker å være storkar. Vi kjenner igjen formspråket fra andre Figenschow-roller, flirende, fjollete, hjertelig fomlete. Det passer figuren, og lenge er den oppdaterte «Bør Børson» en underholdende, lettfattelig innføring i kredittkniper, spekulasjonsfarer og hva som skjer når man låner seg til fant. Den er strammet inn fra tidligere versjoner, og dødpunkter finnes ikke. Som finanskriseforklaring er «Bør Børson» allegori god som noen. Men etter hvert blir det tydelig at virkemidlene er for ensformige. Effekter gjentas og gjentas igjen. Bifigurer blir for like, og takt og tempo varieres ikke. De få overraskelsene som finnes, ligger i koreografien (Zolen og Månens Michael Jackson-hyllest framfor alt). Men Tomas Glans har ikke lagt like mye arbeid i regi og dramaturgi, og resultatet blir litt for masete. «Bør Børson» er like heseblesende høyrøstet fra start til slutt.

Premiere var 06.11.09.

Oktober 2009: Julelatter 3

2009-11-11T15:22:00.002+01:00

«Julelatter3» av og med Jon Schau, Hans Morten Hansen, Baste Bolstad og Sigrid Bonde Tusvik, Latter. Regi: Vedmund Vik. Mager julekost.
TERNING: TRE

Hul julelatter

«Julelatter3» er ingen gavepakke.

SHOW: «Ikke glem oss, vær så snill», synger Hans Morten Hansen, Baste Bolstad, Jon Schau og Sigrid Bonde Tusvik i «Julelatter»s avslutningsnummer, til tekst av Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen. Dessverre er få av showets tekster like poengterte som denne, og resultatet er sørgelig lett forglemmelig.
Regissør Vemund Vik har gjort sitt beste for å skape variasjon i det som er, med raske stemningsskifter og med ulike samarbeidskonstellasjoner de fire komikerne imellom. Men tekstmaterialet er gjennomgående svakt, og litt for ofte er vitsene av det slag som er morsomst hvis man har bøttet juleakevitten før man hører dem. Helst svært kort tid før man hører dem. Særlig gjelder dette Baste Bolstads bidrag, som i hovedsak består av resirkulerte gamle groviser, og som for øvrig spiller på like gamle fordommer. Friskere er Sigrid Bonde Tusviks kjendiskurs (eller «skjendisskurs», som hennes glamourmodellklone ville ha sagt det) og «velmente» forsøk på å fylle ut skjemaet fra Blodbanken, samt Jon Schaus nylesning av Donald Duck, selv om en ikke kan påstå at noen av delene er nyskapende. Schaus samiske julenisse vinner også en del publikumshjerter, men undertegnede mener at også den er et oppkok av forslitte finnmarksmyter vi har hørt før – selv om, det skal han ha, enkelte deler klarer å overraske. Hans Morten Hansen blir en brobygger i selskapet, anvendelig i samspill, sympatisk alene.

Premiere var 28.10.09.

Oktober 2009: Du ska få en dag i mårå

2009-10-11T19:50:00.001+02:00

«Du ska få en dag i mårå» av Runar Borge basert på Alf Prøysen, Det Norske Teatret. Med: Siw Anita Andersen, Jon Eivind Gullord, Helga Guren, Gjertrud Jynge m.fl. Regi: Runar Borge. Musikalsk ansvarlig: Svenn Erik Kristoffersen.
Nostalgi for nye generasjoner.
TERNING: FIRE

Sirkus Prøysen

«Du ska få en dag i mårå» er en stemningsfull Prøysen-hyllest.

MUSIKKTEATER: Moderne grep til tross har «Du ska få en dag i mårå» et nostalgisk, lett gammeldags preg. Stykket dveler ved Prøysens ord i en teaterforestilling som er dels sirkus, dels tivoli, dels kabaret. Variasjonen er stor, men tempoet er saktere enn dagens barn er vant til. Kanskje har de godt av det, kanskje vil noen av dem synes dette er «Barnetimen for de største». Mor og far, bestemor og bestefar vil nemlig ikke ha problemer med å kjenne igjen og nyte stilgrep fra sin barndoms Prøysen-tv eller –radio.
Vi begynner i en grå gatevirkelighet, der to blakke musikanter etter mal av Kanutten og Romeo Clive (Siw Anita Andersen og Jon Eivind Gullord) sliter for føden. Men morgendagen hører blanke ark og fargestifter til, og den tar de to inn i en verden der dyr kan snakke og synge og der fantasien bygger både sirkus og tivoli.
Den røde tråden er klippet opp i mange biter, men «Du ska få en dag i mårå» hyller Prøysens oppfinnsomhet og gir et gjensyn med mange av hans figurer. Vi møter Teskjekjerringa, Bolla Pinnsvin og Nøtteliten, Helene Harefrøken, Tor Tordivel og Marians gode, gamle teddybjørn. «Du ska få…» legger vekt på Prøysens barnetekster, og mange av salens voksne vil nok tenke at Borge godt kunne ha inkludert flere av hans bittersøte og tvetydige dikt. Noen få av dem får vi, men «Du skal få en dag i mårå» legger størst vekt på det muntre, optimistiske, enkle og barnevennlige i Prøysen-produksjonen.
Tonefølget er herlig uforutsigbart, krydret med jazzakkorder, steppetakter og stev, blant mye annet, upåklagelig framført av et femmanns orkester som aldri lar det instrumentale ta oppmerksomheten bort fra ordene. Et samlet ensemble av sangere, dansere og skuespillere imponerer, men den største overraskelsen er Helga Guren, som opptrer som sirkusprinsesse og gir begrepet «å slå hjul» en ny betydning.

Premiere var 08.10.09.

Oktober 2009: Nordaførr

2009-10-11T19:47:00.001+02:00

«Nordaførr» av Jostein Kirkeby-Garstad, Kim Sørensen og Atle Halstensen, basert på Halvdan Sivertsens musikk og tekster, Nordland Teater, Bodø Kulturhus. Med: Henriette Faye-Schøll, Heidi Ruud Ellingsen, Andreas Kolstad m.fl. Regi: Pål Øverland. Musikalsk ledelse: Sissel Brean Hovind.
Havet og kjærligheten. Og så videre.
TERNING: FIRE

Både og

Halvdan Sivertsen-musikalen «Nordaførr» veksler mellom det vakre og det betydningsløse.

MUSIKAL: To temaer står særlig sentralt i «Nordaførr», slik de gjør det i Halvdan Sivertsens store viseproduksjon: Kjærlighet og tilhørighet. Det lengtes ut og det lengtes hjem, men uansett hvor man er, kan man kjenne seg hjemme når man er sammen med det mennesket man deler livet med. Sterkest er oppsetningen når den holder seg til disse temaene, svakest er den når den tar omveier og går inn i digresjoner. Det gjør den litt for ofte. Noen av avsporingene er sjarmerende og fulle av humør (som «Sverre nord i været» og cupfinaletilbakeblikket i -93), andre virker unødvendige, muligens motivert av å få med sanger forfatterne har et særlig forhold til, mer enn av at de skal passe inn i handlingen («Vi vil leve lenge, vi», «Pus har løpetid»).
Men der Halvdan Sivertsen oftest skriver om den trygge kjærligheten, den sikre, velutprøvde parkjærligheten som allerede har fått vise at den tåler vær og vind og hverdager, biter «Nordaførr»-kjærligheten mer fra seg. Rettnok er settingen en bryllupsfeiring, men vi får likevel konstante påminnelser om det ustabile i kjærligheten, om valgene som må tas på nytt og om de gangene det ikke varer. Aller best gjøres dette i symboltunge «Aldri så nær som da, så nær som nu» (med Andreas Kolstad og Maria Bock som de mest sentrale aktørene), mens den i andre scener (som for eksempel far-datterkrangelen mellom Gudmund Gulljord og Heidi Ruud Ellingsen og flere av parscenene mellom brudeparet Gulljord og Nina Bendiksen) sliter med å komme under og forbi klisjeene.
De åtte i ensemblet har alle omtrent like store roller. Tre av dem skiller seg likevel ut: Heidi Ruud Ellingsen og Henriette Faye-Schjøll framstår både som dyktigere dansere og mer kompetente sangere enn sine medspillere, mens Nordland Teater-veteranen Andreas Kolstad med små grep og nøktern mimikk får vise at han behersker skuespillerfaget.

Premiere var i Bodø Kulturhus 04.10.09.

September 2009: Jan Herwitz

2009-09-29T11:36:00.001+02:00

«Jan Herwitz» av Hans Wiers-Jenssen, Den Nationale Scene. Med: Even Stormoen, Lasse Lindtner, Wenche Kvamme m.fl. Regi: Per Jansen.
Skamløst publikumsfrieri.

Made in Bergen

I Bergen er der tre ingredienser som sikrer suksess: Dialektlek, et bypatriotisk typegalleri, samt allsang av «Nystemten». «Jan Herwitz» har alle tre.

TEATER: Bergenskomedien «Jan Herwitz» ble første gang oppført i Oslo (!) i 1913. Siden er komedien vist flere hundre ganger på DNS i Bergen. Den er sett av mer enn 300 000 publikummere. Forrige gang var i 1999, da også flere av årets aktører var med. Lasse Lindtner overtok da rollen som svoger Bøschen direkte fra sin far, og spiller den nå for andre gang. Wenche Kvamme gjør rollen som husjomfru Henriksen for tredje gang. Even Stormoen er ny som kjøpmann Herwitz, men til gjengjeld er det forrige mann i rollen, Per Jansen, som har regien.
All denne tradisjonen skaper «Jan Herwitz»’ aller største fallgruve: At stykket oppleves som musealt eller utgått på dato. Samtidig gir det styrke i form av gjenkjennelighet. Publikum føler eierskap, kanskje endog kjærlighet, til en forestilling med så sterke lokale tradisjoner. Slik er suksessen sikret, uansett kvalitet.
Visse kvaliteter har «Jan Herwitz», først og fremst er et frodig, fargerikt språk med så mange sjeldne dialektuttrykk at selv bergenserne kan trenge ordliste - og får det, i teaterprogrammet. Det er velformulert og velformet, og Jansen har valgt en tilstrekkelig nøktern spillestil til at uttrykket oppleves som oppdatert. Men intrigen er for enkel for et helaftens skuespill i 2009, og typegalleriet når ikke utover klisjeene.
Kjøpmann Herwitz (Stormoen) mener at hans avdøde far, Jan H, var et geni. Det er en mening han er alene om, og fornærmet trekker han seg unna det sosiale liv. Det vil verken svogeren eller husholdersken ha noe av, den første fordi han henter sin daglige moro i å gjøre narr av Herwitz jr. og sr., den siste fordi hun frykter at de fem Herwitz-døtrene vil bli gamle jomfruer. Hjulpet av en østlandsleges forelskelse i den ene av døtrene (Frode Bjorøy og Siren Jørgensen) må både Herwitz’ og folkemeningen forandres, skal alt ende godt. Vi røper neppe for mye om vi antyder at det gjør det, etter to og en halv time der den viktigste moroa ligger i rivaliseringen mellom svogre, og den ordbruk som følger med nevnte rivalisering. En dobbeltmoralistisk bypatriotisme (det viktigste er hva man mener i Bergen, men enda viktigere er det hva man mener i København – glem for all del Oslo!) gir også komisk effekt. Men publikumssuksessen? Ja, den er nok først og fremst sikret gjennom allsang på selveste «Nystemten».

Premiere var på DNS 26.09.09.

September 2009: Taube

2009-09-29T11:34:00.002+02:00

«Taube» av Bentein Baardson og Bodil Kvamme basert på Evert Taube, Edderkoppen. Med: Erik Wenberg Jacobsen, Andrea Bræin Hovig, Teodor Janson, Hilde Lyrån, m.fl. Regi: Bentein Baardson. Musikalsk ansvarlig: Morten Michelsen.
Dvelende tonedikt.
TERNING: FIRE

Langdryg skjønnhet

«Taube» er en nydelig hyllest. Men den er for lang.

MUSIKKTEATER: Det er så pent, så pent. Scenebildet er vakkert. Lydbildet er vakkert. Og om gjentakelsene blir vel mange, er «Taube» likevel en usedvanlig stilren forestilling. Paradenumrene er mange og skjønnhetsfeilene få. Skjønt, sekvensene der Taube psykoanalyseres og hans kvinnesyn og moralske svakheter karakteriseres, er unødvendige. Vi trenger ikke at Ellinor (Hilde Lyrån) forteller oss at han idealiserte prostitusjon og hadde et «forferdelig» kvinnesyn. Det vet vi allerede. Simpelthen ved å bruke Taubes egne ord demonstrerer «Taube» igjen og igjen hvordan Evert Taube skjønnmalte både kvinners slit og menns slit. Slitet på havet. Slitet i havna. Slitet på pampasen. Slitet i prostitusjonen. Også forestillingen skjønnmaler og sentimentaliserer, slik den må, når motivkretsen er Taubes og sangene er hans.
All skjønnmalingen resulterer, naturligvis, i skjønnhet. «Taube» er som å tre inn i en av Toulouse-Lautrecs stiliserte nattklubb-plakater, rendyrkede vakre utsnitt i rødt, svart, hvitt og toner av brunt. Skyggesilhuetter mot skjermer i vekslende farger gir assosiasjoner til stumfilm og betagende vakker sang ledsager de dvelende bildene. Endelig får Teodor Janson bruke sin mektige sangstemme i en rolle der pomp og prakt og patos er ønsket. Endelig får Erik Wenberg Jacobsen spille sjarmør. Andrea Bræin Hovig er også en fryd i sin rolle som trassig forelskede Carmencita – selv om det ikke hadde skadet om hun og Wenberg Jacobsen hadde fått litt grundigere tangoundervisning.
Mot slutten blir det litt for mye av det gode. Dype tolkninger er det jo ikke snakk om, og det er de samme motivene som gjentas på ny og på ny. Da oppstår ønsket om at Baardson & Kvamme hadde gjort et strengere sangutvalg i sin hyllest til Taube, før forestillingen hadde blitt presentert for publikum. Men pent er alt.

Premiere var på Edderkoppen 18.09.09

September 2009: Frustrerte Fyrer

2009-09-29T11:32:00.001+02:00

«Frustrerte fyrer» av Karsten Fullu, Espen Hana, Trond Hanssen m.fl, Dizzie Showteater. Med: Sven Nordin, Nils Vogt, Tor Erik Gunstrøm og Espen Hana. Regi: Lars Erik Holter. Musikalsk ansvarlig: Atle Halstensen.
Best som traust.
TERNING: FIRE

Trauste karer

Best er «Frustrerte fyrer» når de ikke forsøker å fornye seg selv.

SHOW: Det er ikke lett å være Sven Nordin, Nils Vogt, Tor Erik Gunstrøm og Espen Hana og skulle overraske sitt publikum. De fire, og deres regissør Lars Erik Holter vet hva vi forventer av dem. De vet nøyaktig hvilken humorstil de selv forbindes med: Trygt plantet i den norske revytradisjonen som bejubles av «folk flest», med innslag av buskis, store mengder Tore Ryen-inspirasjon, parykker, kostymer, gummiansikter og grimaser. Men lenge klarer de ikke dy seg fra å servere «seg selv» med en «vri». Nordin, Vogt, Gunstrøm og Hana synger Dum Dum Boys. De ljuger på seg pornokarrierer og de spiller mafiosoer med flere «Shut the fuck up» enn i en middels Tarantino-sekvens. Og vi tenker nei. Nei. Nei. Nei og atter nei. For nei, dette er ikke fornyelse til fornøyelse. Dette er kunstig og stivt, det kler dem ikke, og det er ikke en gang morsomt.
Så skjer det noe. Omtrent halvveis ut i showet, legges alle fornyelsesforsøk til side, og de fire går tilbake til den humorstil de er kjent for. Trolig, den stil deres publikum er kommet for å se, kun med den ene lille vri at de fire herrene selv trer ut av rollene sine og kommenterer dem med jevnlige mellomrom. Gunstrøm får være Gunstrøm slik han var i Dizzie Tunes’ storhetstid. Espen Hana får komme med betraktninger ved tangentene. Vogt og Nordin får samspille og utfordre hverandre til å komme med stadig større overdrivelser. Og da begynner «Frustrerte fyrer» underlig nok å leve sitt eget fornøyelige liv. De overraskelsene som kommer etter dette er av det velkomne slaget. Som når Sven Nordin synger hyllest til salens kvinner, spesialskrevet av Jan Eggum for anledningen. Eller når Nordin og Vogt kler seg i kvinneklær og forteller hverandre om hemmelige affærer med, nettopp, Vogt og Nordin. Eller når de samme to spiller supportere for henholdsvis Lyn (Vogt) og Vålerenga (Nordin), i en sann kamp om hvem som er best i by’n. Nyskapende er det ikke. Men det fungerer adskillig bedre enn forsøkene på fornyelse som har kommet før det.

Premiere var på Dizzie Showteater 17.09.09.

September 2009: 20 Teddy uten filter

2009-09-29T11:28:00.003+02:00

«20 Teddy uten filter» av Ragnar Olsen, Sverre Kjelsberg og Iren Reppen, Hålogaland Teater. Med: Sverre Kjelsberg, Maria Haukaas Storeng, Ida Holten Worsøe m.fl. Regi: Iren Reppen. Musikalsk ledelse: Bjørn Simen Lund. Oppstykket Kjelsberg-hyllest.
TERNING: TRE

Flat feiring

«20 Teddy uten filter» er en påkostet storsatsning, og den er forunderlig lite ambisiøs.

KONSERTTEATER: Et ti personer sterkt strengeorkester. Et femmannsband. Seks syngende skuespillere, en poserende sanger, samt Sverre Kjelsberg selv. «20 Teddy uten filter» burde kunne leve opp til en merkelapp som storsatsning. Men teksten har Hålogaland Teater glemt å arbeide med, og resultatet virker sørgelig underutviklet.
MUSIKALSK VELLYD
De musikalske arrangementene er gjennomarbeidede, helhetlige og udelt vellykkede. Bjørn Simen Lund har gjort en kjempejobb i å samordne band og orkester. Hele veien understrekes både det rocka og det melodiske i låtmaterialet, og som musikalsk hitparade er «20 Teddy» imponerende.
Som forestilling på et landsdelteaters hovedscene mangler den mye. Hålogaland Teater kaller det for «konsertteater», og i det ligger en advarsel: Forvent ikke all verden av det teatrale. Men her bør man dessverre ikke forvente noe som helst. Teksten er så flat at skuespillerne ikke kan framstå som annet enn endimensjonale figurer, fragment for fragment.
BILLIGE POENGER
Sverre Kjelsberg har vært rockestjerne og ungpikeidol, visesanger og politisk aktivist, teaterkomponist og HT-veteran, ja, til og med supportersangskriver. Musikalsk kommer alt dette fram. Tekstlig har ikke Hålogaland Teater forsøkt å rekonstruere verken hans liv i musikken eller den kontekst sangene er skrevet i. Vi får høre låtene, men blir ikke kjent med historiene rundt dem og bak dem. Mannen selv står på scenen, men vi blir ikke kjent med ham heller. Mulighetene skusles bort, til fordel for sketsjlignende sekvenser med billige poenger, og slik blir «20 Teddy» bare halve den hyllest den kunne ha vært.

Premiere var på Hålogaland Teater 16.09.09.

August 2009: Standupfestivalen

2009-09-16T21:43:00.004+02:00

Ingen spøk

Hvor mange av oss tar humor på alvor?

KOMMENTAR: Den tiende standupfestivalen er i gang, og mange av dem som de neste dagene får oss til å le er navn som er blitt for store og for kjente til å befatte seg med standup til daglig. De har gått videre til prestisjetunge jobber i tv, i film eller på teatrene, men nå er de tilbake der de startet, alene på en scene med en mikrofon og en tekst.
For oss som liker å le er det ingen overraskelse at dette er vel så vanskelig som å framføre andres tekster under andres instruksjon. Standupformen fjerner alle ekstraeffekter og tvinger mennesket på scenen til å stå alene med humoren. Formen viser hvor morsom du egentlig er. Det er en test ikke alle kan bestå. Om kjendisene er de som trekker det største publikummet, har humorinteresserte også sjansen til å bli kjent med nye ansikter. Nykommeraftener fredag og lørdag presenterer de beste av de ferske komikerne. Slike programposter gjør standupfestivalen til en viktig festival, i beste fall, en nyskapende festival. Slik skiller disse kveldene seg fra resten av programmet. For strengt tatt er ikke standupfestivalen et utstillingsvindu for standup. Den er et utstillingsvindu for norske komikere, og aller mest de etablerte norske komikerne. De utenlandske gjestene vi får se er mer eller mindre smuglet over grensen, i fellesshow med norske komikere hele Norge vet hvem er. De opptrer i humorstafetter eller svensk-norske landskamper. De topper ingen plakater.
En festival som dette kunne dirigert rampelyset mot navn som er nye for det norske publikummet, men store andre steder, komikere «våre» komikere allerede har sett og latt seg inspirere av. Når de i stedet gjemmes bort, er forklaringen en av to: Enten bruker Stand Up Norge sin festival som et markedsføringsverktøy for seg selv og sine. Eller så vet de at det ikke nytter å gjøre noe annet. Kanskje er det sant at publikum helst ler av dem vi har ledd av før, og at vi er for tunge å dra ut av sofaen for noen vi ikke allerede har sett fra sofaen. Det er i så fall ingenting å le av. Vil vi at den ellevte standupfestivalen skal overraske oss neste år, er det de ukjente vi må slutte opp om i år. De av oss som gjør det vil til og med oppdage talenter vi kan tipse vennene våre om, når det er de som kommer på tv.

Kommentar skrevet opp mot åpningen av standup-festivalen, 19.08.09.

September 2009: Raske Menn

2009-09-16T14:24:00.003+02:00

«Show 2 & 3» av Raske Menn, Christiania Teater. Med: Raske Menn, det vil si Øyvind Rafto, Anders Hoff og Calle Hellevang Larsen. Regi: Teodor Janson.
Fjas og moro.
TERNING: FIRE

Rask moro

De tre raske menn byr på fjas, fnis og fjolleri i fri disiplin.

SHOW: Let ikke etter dypere mening i Raske Menns «Show 2 & 3». Den finnes ikke. Let heller ikke etter harmløs moro. Den bobler over i en slik grad at bare den mest humørløse kan overse den.
Uforutsigbart
I raske trekk: Øyvind Rafto, Anders Hoff og Calle Hellevang Larsen bruker fremdeles shorts, skjorte, slips og dressjakke á la engelsk kostskolegutts skoleuniform. Som før er det fortsatt også slik at en god del av humoren tilhører skolegutters verden, men det som gjør at også vi som har passert 14 og som aldri har tilhørt hankjønn kan le av dem, er at man aldri kan forutse hva slags skolegutthumor. Disse tre veksler nemlig lekende lett og rystende raskt mellom nerdehumor, musikkkorpshumor, anatomihumor, infantil rampegutthumor og han-som-drømmer-seg-bort-og-blir-ufrivillig-morsom-humor, alt i en tilsynelatende fritt assosierende idéstrøm der bare fantasien setter grenser. For disse gutta setter fantasien svært få grenser.
Morsom styring
«Tilsynelatende» er naturligvis et nødvendig ord her. «Show 2 & 3» er selvfølgelig ikke verken fritt eller assosierende, men tvert imot særdeles godt planlagt. Bedriver man tøys, fjas, tull og fjolleri uten å time morsomhetene opp mot hverandre og uten å overraske med å la tøyset, fjaset osv ta uventede retninger, blir resultatet sjelden særlig morsomt. Her er moroa strengt styrt av en bevisst Teodor Janson, som uten tvil har luket vekk minst like mange rare metaforer, spyttesekvenser, hopp og grimaser som han har inkludert.
Fansen vil få det de ønsker seg. Den som ikke før har sett Raske Menn, vil enten forundre seg over hvor fjollete det går an å bli, eller bare gi seg over. «Show 2 & 3» er lett å le av. Og det er like fort glemt.

Premiere var på Christiania Teater 10.09.09.

September 2009: Den Stundesløse

2009-09-07T23:04:00.002+02:00

«Den Stundesløse» av Ludvig Holberg, Trøndelag Teater. Med: Øyvind Brandtzæg, Ingrid Bergstrøm, Gunnhild Sundli m.fl. Regi: Bentein Baardson.
Tant og fjas i tidsklemma.

På høygir

Trøndelag Teaters «Den Stundesløse» er hektisk teater.

TEATER: Stress. Utbrenthet. Prokrastinering og distraksjoner. Vi lever i en tidalder der effektivitet gir status og det å miste kontrollen er grunn for latterliggjørelse. Det gjorde også Ludvig Holberg (1684-1754). Hans stundesløse Vielgeschrey (Brandtzæg) er mannen som er så stressa at han ikke klarer fullføre selv de enkleste prosjekter, og han er et lett bytte både for egne dårlige avgjørelser og for tjenestejenta Pernille (Bergstrøm) og hennes manipulasjon. Vanligvis, når «Den Stundesløse» settes opp, er det sistnevnte man heier på, mens man ler av og ikke med førstnevnte. I denne utgaven går det så hardt utover stakkars Vielgeschrey at det til slutt blir han som sitter igjen med sympatien.
Opptakten er tradisjonell. Men etter hvert blander Bentein Baardson og hans ensemble inn stadig flere elementer også fra senere tiders komediestiler. Et muntert ensemble boltrer seg i fysiske krumspring, til tider over grensen til det absurde. Barrieren mellom sal og scene brytes flere ganger ned, som regel med suksess. Tempoet er høyt og spillestilen oppskrudd. Holbergs egen samtids komediespråk blir innimellom fulgt og innimellom parodiert, og obskøn tungevifting og medfølgende håndbevegelser er så dominerende virkemidler at man kan undre seg på hvor lang tid som kan gå før publikum trøtnes av det. (Under premieren ler de forestillingen ut.) Nyskapende er for sterkt et ord, men stilbruddene kommer alle inn på uventede tidspunkter, og det gir sårt tiltrengte overraskelser til den ofte spilte og svært så velkjente komedien.

Premiere var på Trøndelag Teater 05.09.09

September 2009: Drapene i Aalst

2009-09-05T21:36:00.001+02:00

«Drapene i Aalst» av Pol Heyvaerth og Dimitri Verhulst, oversatt av Leif Helgeland, Nationaltheatret. Med: Ane Dahl Torp, Aksel Hennie og Dennis Storhøi. Regi: Per-Olav Sørensen. Nøkternt og nummende.

Rystende realisme

«Drapene i Aalst» er viktig teater fordi det viser oss en virkelighet vi skulle ønske ikke fantes.

TEATER: Kathy (Dahl Torp) og Kurt (Hennie) har drept sine egne barn. I avhør forklarer de seg. Lavmælt, kontrollert og behersket unnskylder de ingenting, mens avhørslederen (Storhøi) spør dem ut. Som kuede barn svarer de. Blikk i gulvet, nervøse hender, stemmer strippet for følelse forteller en større historie, om skam, skyld og trolig også sorg. Lidenskapelige tillater de seg bare å bli når de snakker om mer ufarlige spørsmål som nabokrangler og butikktyveri. Når de snakker om sine døde barn er selvkontrollen påtagelig.
At skadde mennesker skader andre mennesker, er ikke et mysterium. At den som er ødelagt blir destruktiv er ofte bevist. «Drapene i Aalst» har dette som utgangspunkt, og gjennom forestillingen bekreftes det på ny. Kurt og Kathy er ikke monstre. De er ikke dumme. De er ødelagte, og med sin egen ødelagte logikk tar de det valg de tror de må. Ungene må ikke tas ifra dem. Ergo må ungene dø.
Skuespillerne er samstemte i sitt spill. De bruker den samme dempede tonen, den samme nummenheten som avdekker følelser som er for store til å snakkes om. Sørensen skal ha ros for å ha klart å holde «Drapene…» så ribbet. Oppsetningen er uten effekter, og det gjør den effektfull. Her finnes ikke et overflødig ord eller en overflødig bevegelse. Vi må selv fylle de hull som finnes i historien. Det som gjør «Drapene i Aalst» så sørgelig, rystende realistisk er at akkurat det ikke er vanskelig. At tragedie føder tragedie vet vi allerede.

Premiere på Nationaltheatret, Malersalen, 04.09.09.

September 2009: Jesus Christ Superstar

2009-09-05T21:33:00.003+02:00

«Jesus Christ Superstar» av Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, oversatt av Bjørn Endreson og Ola E. Bø, Det Norske Teatret. Med: Hans-Erik Dyvik Husby, Frank Kjosås, Charlotte Frogner m.fl. Regi: Erik Ulfsby. Koreografi: Belinda Braza. Musikalsk ledelse: Svenn Erik Kristoffersen.
Underholdende, men ikke mer.
TERNING: FIRE

Grunn Messias

«Jesus Christ Superstar» er fiks, men overfladisk

MUSIKAL: Potensialet for hva denne oppsetningen kunne ha vært, er ikke utnyttet.
EFFEKTFULL
Kjedelig blir aldri «Jesus Christ Superstar». Til det er de visuelle effektene for mange og for morsomme. Herodes’ residens er et Playboy Mansion med herskeren som en Hugh Hefner (Sigve Bøe) i blå badebukser, mens Pontus Pilatus (Hildegunn Riise) i sitt hjem boltrer seg i rød silkenattkjole på delikat hvitt sengetøy. Disipler i drag, en Maria Magdalena med skjelvende gange og hengende armer (Charlotte Frogner) og en koreografi (Belinda Braza) full av allusjoner til popkultur på begge sider av Atlanteren gir nok å se på. Men det estetiske er ikke nok i seg selv. Heroin Chic har vært sedvanlig skikk i motefotografiet i flere tiår, og provokasjonskraften er for lengst forsvunnet. Skulle en samtids-superstar hatt sprengkraft i dag, måtte man ha oppdatert innholdet. Det gjøres ikke. Oppsetningens Jerusalem ligner mer på området under motorveien mellom Operaen og Oslo S enn på dagens Israel. Fremdeles er det romerne som er okkupasjonsmakt i Jerusalem, og palestinaskjerf og viftende skytevåpen brukes kun som visuell pynt. Det er greit, det er teksttro og retter seg etter både bibel og opprinnelig musikalmanus. At øvrige effekter blir stående som kun utvendige, pyntaktige og tomme er verre, og det setter en begrensning, en unødvendig begrensning, for hvor langt denne oppsetningen kan nå.
EGENTLIG HOVEDPERSON
Mye har allerede vært sagt og skrevet om valget av Hans-Erik Dyvik Husby i rollen som Jesus. Mer følger, også i denne anmeldelsen. Men det er den desillusjonerte Judas, spilt av Frank Kjosås, som er forestillingens egentlige hovedperson. Judas er den som gjennom de valg han tar setter begivenhetene i gang. Han er følgesvennen som er blitt en tviler, den troende som mener at hans leder er i ferd med å miste grepet om virkeligheten. Han har trodd på en bevegelse, på ideer om frihet, likhet og brorskap, kamp mot fattigdom og for menneskeverd, men nå handler ikke lenger bevegelsen om ideenes gjennomslagskraft, men om en enkelt manns troverdighet. I Judas’ øyne har Jesus mistet kontrollen, og han er blitt både sin egen og sine disiplers fiende. Judas er både bekymret og redd og sint fordi han mener Jesus har latt egen popularitet gå til hodet på seg. Som han synger: «Han er berre ein mann, han er ingen gud».
I rollen framstår også Frank Kjosås som rockestjerne. Hans fysiske likhet med Pete Doherty er understreket gjennom sminke, klesdrakt og kroppsbruk. Men hans fag er fortsatt skuespillerens. Frank Kjosås har kapasitet til å utnytte mulighetene i rollefiguren. Det har han vist i tidligere roller, og det viser han også mot slutten av denne forestillingen. Men i store deler av «Jesus Christ Superstar» demper han egne talenter. Om dette er noe han gjør av eget initiativ eller om det er noe han har fått beskjed om å gjøre av hensyn til motspilleren, kan kun ensemblets indre krets vite.
JESUS VON HELVETE
Hans-Erik Dyvik Husby har en naturlig troverdighet som stormannsgal folkeforfører, fanatisk-demagogisk anfører og karismatisk superstjerne. Hans uttrykk er rockeartistens, ikke skuespillerens. Hans uttrykksregister er begrenset og i hele første akt virker han stiv og maniert, fri kun når han synger, men da er hans kroppsspråk og mimikk slik det kunne ha vært under enhver annen konsert. At publikum uansett ville assosiert hans Jesus med Hank von Helvete, er sannsynlig. Men her oppmuntres de til det, og ikke bare gjennom Husbys egen framtreden. Det er som om regissør Ulfsby, scenograf Nora Furuholmen og musikalsk ansvarlig Svenn Erik Kristoffersen har bygd hele sin oppsetning rundt Husbys andre scenepersonlighet. Vi ser bandmedlemmer i Turbo-seilerhatt og stripete trøye. Lydnivået egner seg til tider bedre for utekonsert enn for teatersal, Turbo-diksjon er ikke tekstvennlig. Undertegnede opplever også et flertall av de nye musikalske arrangementene som masete, men innser at akkurat dette er et smaksspørsmål.
STERKERE
Synligst er oppsetningens svakheter i første akt. Etter pause og oppgjøret mellom Jesus og Judas får «Jesus Christ Superstar» en nerve den manglet i første halvdel. En dyster oppgitthet setter inn. Den rådende stemningen er desperasjon. Hans-Erik Dyvik Husby går inn i en dypere fase av egen rolletolkning og virker oppriktig pint og plaget.
På dette tidspunktet slutter også Frank Kjosås å bremse seg selv. Sekvensen med Judas’ sammenbrudd og selvmord er stykkets aller, aller sterkeste, og i denne, som i scenene som kommer etter den, vises det klart og tydelig hvilken oppsetning dette kunne ha blitt, hadde Ulfsby & co klart å dyrke innhold mer enn effekter hele musikalen igjennom.

Premiere var på Det Norske Teatret 03.09.09.

September 2009: Litt av en mann

2009-09-05T21:30:00.002+02:00

«Litt av en mann» av Elisabeth Botterli, Knut Nærum, Peder Udnæs, Karsten Fullu m.fl, Latter. Med: Rune Andersen og Espen Beranek Holm. Regi: Vemund Vik. Musikalsk ledelse: Espen Beranek Holm.
Hjertelig utlevering med stor innlevelse.
TERNING: FEM

Litt av et show

Espen Beranek Holm og Rune Andersen gjør hverandre – og Norge – morsommere.

SHOW: Den som etterlyser politisk humor i høst, har ikke vært på Latter. Den som etterlyser humor i politikken, har neppe sett showet heller. Som i gamle «Hallo i uken» har også «Litt av en mann» en vesentlig styrke i det følgende: Showet synliggjør det latterlige i tom retorikk og det veldig lite morsomme i hatsk skittkasting. Den politiske eliten utleveres med stor innlevelse, og publikum får gleden av å føle seg langt, langt smartere enn de parodierte.
DYNAMISK DUO
De kaller det Rune Andersens show, og Andersen er som parodiartist et usedvanlig godt utvalg av et godt utvalg menn, samt noen kvinner. Men «Litt av en mann» ville ikke blitt det samme hadde det ikke vært for ganske mye av en annen mann. Espen Beranek Holm er Norges beste sidekick. Andersens Jens ville ikke blitt halvparten så morsom uten Beraneks Jonas. Eller omvendt. Hvor gode de enn er hver for seg, er dynamikken på sitt sterkeste når duoen samarbeider, og enten de trekker i samme retning (som i sin eminente Stein Erik Hagen-parodi) eller i hver sin (kostelig i innslaget der Lene Marlin møter Kåre Conradi på scenen), gjør de hverandre bedre.
TVERRSNITT AV NORGE
Andersens elleville multipersonligheter balanseres av Beraneks vekselvis tilbakeholdne og rabiate utlegninger. Det er heller ingen tvil om at sistnevntes deltakelse hever det musikalske nivået betydelig. Disse karene tør stille på scenen med sjumanns orkester og nikvinners kor den samme uka som «Jesus Christ Superstar» har premiere fem minutters gange unna.
Det tekstlige nivået er jevnt høyt. Som i tidligere show, og som i nevnte «Hallo…» veksler vår dynamiske duo ubesværet mellom parodier fra det politiske Norge, TV-Norge og Kultur-Norge for øvrig. De to siste miljøene portretteres med adskillig mer varme enn det førstnevnte, slik det bør være i et valgår.

Premiere var på Latter 02.09.09.

August 2009: Let it rock

2009-09-05T21:29:00.003+02:00

«Let it rock» av ensemblet, samt Ivar Tindberg, Ragnar Hovland og Kjell Storvik m.fl, Riksteatret og Rikskonsertene i samarbeid. Med: Kim Fairchild, Frode Alnæs, Paal Flaata, Linda Tørklep og El Cuero. Regi: Ivar Tindberg.
Historisk hitparade.

Rock på vei

Fire artister deler musikkminner, og rocken ruller videre.

MUSIKKTEATER: Scenografien er som et skjelett av en amerikansk diner, tenker jeg idet jeg ser riggen med bøyde tak i stål og krom og med brede plastseter av 60-tallsslaget. Men så begynner bildene å bevege seg forbi vinduene, og det slår meg at dineren like gjerne kan være en buss, en turnébuss type sliten Greyhound på vei fra ett konsertlokale til det neste. Gjermund Andresens scenografi er en gyldig metafor for hele forestillingen. «Let it rock» er et skjelett av rockens historie, men også et skjelett av andre fenomeners historier. Forbrukerkulturens framvekst. Historien om hvordan ungdom kom til å bli regnet som en egen gruppe, mellom barn og voksen. Historien om forholdet mellom svart og hvit i Amerika.
Listefolket kan nok more seg i timesvis med å diskutere låtutvalget. Det er for opplagt, men ikke opplagt nok, den og den låta mangler, den og den kunne man ha unnvært. Hvorfor Rikskonsertene egentlig må samarbeide med Riksteatret for å få denne ut på veien, er et spørsmål teaterfolket vil snakke om. «Let it rock» er nemlig ikke så mye en historie med rock som virkemiddel, som den er en framstilling av rockens historie, med ord som lim. Teksten er episodisk, en blanding av faktaopplysninger og anekdoter fra fire artisters egne liv. Ekte eller oppdiktet spiller ingen rolle, for budskapet er det samme uansett: Musikken er en viktig del av livet. Rockens historie er menneskelig historie, og menneskene i oppsetningen, med egne navn og egne minner, er de som gir skjelettet kjøtt på beina og får det til å danse. Vi møter Kim fra Askøy som ble bedt om å synge soul, Linda fra Kolbotn som fortsatt er forelska i Elvis, Paal fra Skien som sørga da samme mann døde, og Frode fra Kristiansund som er forelska i Kinks. Her ligger forklaringen på hvorfor dette må defineres også som en teaterproduksjon. Tekstene og tablåene som energisk framført binder de musikalske slagerne sammen er det som viser at musikkhistorien lever i beste velgående.

Anmeldelsen ble skrevet ut fra kritikervisning 27.08.09.

August 2009: På Gjengrodde Stier

2009-08-18T10:15:00.002+02:00

«På gjengrodde stier», av Knut Hamsun, dramatisert av Reidar Sørensen. Nordland Teater og Musikk i Nordland, Hamsunsenteret, Hamarøy. Med: Thor-Inge Gullvåg og MiN-ensemblet. Regi: Reidar Sørensen. Musikk av: Håkon Berge
Nyansert stabeis.

Stabukkens stemme

Om hundre år er det dette som huskes: Knut Hamsun ga seg aldri.

TEATER: Boka «På gjengrodde stier» kan leses på minst to måter. Man kan tolke den som et politisk forsvarsskrift der den landssviksanklagede Hamsun argumenterer for sin rett til å mene. Eller man kan se den som et personlig opprør der oldingen Hamsun argumenterer for sin rett til å tas på alvor.
TRADISJONELT
Nordland Teater har valgt den første og mest tradisjonelle tolkningen. Nesten samtlige tekstutdrag som brukes i forestillingen er knyttet opp mot landssvikersaken. Gamlingen som vil bevise at hans sjelsevner er varige selv om hans sanser er svekkede kommer i bakgrunnen for demagogen som ikke angrer. Det motsatte valget – å dempe politikken for å belyse levd liv og ulevde lengsler - ville vært djervere, men også vanskeligere. En personlig vektlegging fordrer at publikum har kjennskap til rettssaken og de overgrep som ble begått under forberedelsene til den. Reidar Sørensen gjør ikke den antagelsen. Han tar for seg saken sett med Hamsuns svaksynte øyne og lar ham rase og forklare uimotsagt.
Thor-Inge Gullvåg framstår som en troverdig motsetningsfylt Hamsun, assistert av Musikk i Nordlands utmerkede kammerensemble. De utdyper hans allerede nyanserte karaktertegning i myke toner, emosjonelt ladet og romantisk lydende. Håkon Berge har skrevet musikken spesielt for teatret, og det er tydelig at han har latt Hamsuns språk og dramaturgi inspirere seg. Tonefølget minner oss om de kvaler privatpersonen Knut må ha hatt og som forfatteren Knut Hamsun skrev om, mens den offentlige debattant Hamsun diskuterte sak opp og sak ned.
HANS OG HENNES
Agder Teater gjorde det motsatte valget i sin Marie Hamsun-monolog, «Blomster og Blod», som hadde premiere for en knapp måned siden. Hans og hennes monolog er lagt til samme tidsperiode, de handler om samme rettsoppgjør og samme straff. Men i «Blomster…» handlet det om psyke mer enn politikk, om retten til å være den man er enda mer enn retten til å mene det man gjør. For den som har sett begge er det tydelig hvor mye Marie og Knut Hamsun hadde felles, og hvor mye som skilte dem fra hverandre. Begge forestillingene skildrer fall fra den høyeste respekt til den dypeste forakt, fall som vakte bitterhet i begge og som fikk dem til å føle seg undervurdert og misforstått – også av hverandre. Hennes argumentasjon: «Jeg er et tenkende menneske mer enn jeg er en kone». Hans argumentasjon: «Jeg er et tenkende menneske mer enn jeg er en skrøpelig kropp». Riksteatret bør kjøpe begge monologene og spille dem som en helaftens forestilling der de to versjonene får utfylle og komplettere hverandre. Slik vil det personlige i det politiske og det politiske i det personlige synliggjøres ytterligere.

Premiere var på Hamsunsenteret i Hamarøy 05.08 2009.

Juli 2009: Blomster og blod, Dagbladet-versjon

2009-07-18T19:12:00.003+02:00

Denne anmeldelsen skrev jeg i to versjoner, en lengre, en kortere. Dagbladet valgte å trykke den kortere, som er denne. Lengre ned på denne bloggsiden finner du også den lange versjonen av samme kritikk.

«Blomster og blod» av Bentein Baardson, Agder Teater, Fjæreheia. Med: Gisken Armand. Regi: Bentein Baardson.
Mer blod enn blomster.

Den blodige blomsterpiken

Marie Hamsun var ikke «folk flest». Er det derfor hun fortsatt er omstridt?

TEATER: Da Knut Hamsun erklærte at kjærlighetens veier er fulle av blomster og blod var han forelsket i sin første kone. Hadde ordene vært tilegnet Marie spørs det om ikke rekkefølgen hadde vært en annen: «Blod og blomster».
Når historien om de to fortelles handler den ofte mer om hans handlinger enn hennes. «Blomster og blod» gir henne ordet, men tar begrenset stilling til hva hun gjorde.
TRE BREV
Det intime monologformatet er et underlig valg for det massive steinbruddet, men samtidig kler formen ideen bak stykket: En kvinne forteller sin versjon av historien vi kjenner henne for. I sin dramatikerdebut (faktisk!) bruker Bentein Baardson brev som utgangspunkt for den tredelte teksten. Brevene er konstruerte, men i samtlige ligger tonen nær Maries egen, med ord og setningsmønstre hun kunne ha brukt og ofte brukte. Stemmeskiftene skyldes skifte i situasjon og stemning, og triogrepet understreker hvor kompleks denne kvinnen var. Det er i seg selv et tegn på respekt og forståelse for at vi mennesker er individer, ikke arketyper. Når temaet er et menneske som i sin levetid ble redusert til stereotypene hustru, mor, bondekone og demagog, er virkemiddelet ekstra velvalgt, og det vekker en tanke som i alle fall ikke fantes i meg før forestillingsstart: Kvinner så egenrådige som denne er lette å dømme også i de tilfeller der de ikke er landssvikdømte.
Når fiksjon og fakta blandes, ligger dilemmaet oftest i spørsmålet om hva som er dokumentert og hva som er diktet. I «Blomster og blod» er dette aldri et problem. Også det som er diktet framstår som ekte, tro mot Marie Hamsuns ånd. Skjønnhetsfeilene som finnes skyldes snarere at teksten er skrevet i etterpåklokskap samtidig som den utgir seg for å være fra Hamsuns samtid. Tidvis ligger begrepsbruken nærere 2009 enn 1947, og argumentasjonen tilhører biografer og litteraturviteres analyse mer enn hovedpersonens egen selvinnsikt. Muligens kunne dette blitt ytterligere nyansert om teatret hadde tildelt regioppgaven til annen regissør enn mannen bak manus. Muligens ville et slikt valg ha medført at andre nyanser hadde forsvunnet.
STEMMEN TALER
Marie Hamsun var en kvinne som bebreidet sin mann for de valg hun selv hadde tatt. Hun var dramadronningen som gjorde sin ektemann til sin konge. Samtidig fortalte hun ham det hver gang han oppførte seg som en narr. Hun var ikke en kvinne som føyer seg, men hun valgte å føye seg. Slik både monolog og tidligere biografier viser: Knut Hamsun knekket henne kanskje, men han kuet henne ikke. Hele sitt liv var Marie Hamsun en kompromissløs kvinne som ble tvunget til å inngå kompromisser.
Alle disse nyansene ligger i Baardsons tekst og regi, men det er Gisken Armand som gir dem liv. Hun er av de skuespillere som lar små skiftninger i ansiktsuttrykk fortelle flertydige historier om store emosjoner. I rollen som Marie viser hun sin klokskap på andre måter. Hun bruker et større register av kroppslige bevegelser, som gammeldamegange, bøyd rygg og opprørte armbevegelser. Men fremdeles er det den dype, uttrykksfulle stemmen som er hennes viktigste instrument. Den har kraft til å fylle et steinbrudd. Mer enn den fysiske forvandlingen er det den som omskaper henne til den kontrastrike kvinnen som er en av de få som i Norge har måttet sone en fengselsdom for å ha brukt sin ytringsfrihet.

Premiere var i Fjæreheia i Agder 14.07.09.

Juli 2009: Blomster og blod, fullstendig versjon

2009-07-18T19:07:00.005+02:00

Denne anmeldelsen ble trykket i kortere versjon, men på bloggen publiserer jeg nå både den fullstendige versjonen av anmeldelsen, og den kortere.

«Blomster og blod» av Bentein Baardson, Agder Teater, Fjæreheia. Med: Gisken Armand. Regi: Bentein Baardson.
Mer blod enn blomster.

«Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker, men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod».
Knut Hamsun, fra «Victoria» (1898).

Den blodige blomsterpiken

Marie Hamsun var ikke «folk flest». Er det derfor hun fortsatt er omstridt?

TEATER: Da Knut Hamsun erklærte at kjærlighetens veier er fulle av blomster og blod var han forelsket i sin første kone, Bergljot. Hadde ordene vært tilegnet Marie spørs det om ikke rekkefølgen hadde vært en annen. «Blod og blomster».
Deres ekteskap var aldri enkelt, slik også menneskene i det var kompliserte og sammensatte. Men kjærligheten dem i mellom varte livet ut. Også da de ikke klarte leve sammen, så begge på den andre som den andre halvparten av seg selv.
Vanligvis er det slik at når historien om de to fortelles handler den mer om hans handlinger og hans syn enn om hennes. «Blomster og blod» gir Marie ordet, men tar bare begrenset stilling til hva hun gjorde.
TRE BREV
Det intime monologformatet er et underlig valg for det massive steinbruddet i Fjæreheia, men samtidig kler formen den idé som ligger bak stykket: En kvinne forteller sin versjon av historien vi kjenner henne for. I sin dramatikerdebut (faktisk, det er hans debut!) bruker Bentein Baardson brev som utgangspunkt for den tredelte teksten.
De tre brevene er konstruerte, men i samtlige ligger tonen nær Maries egen, med ord og setningsmønstre hun kunne ha brukt og ofte brukte. Passasjer og setninger er hentet fra eller inspirert av hennes egne tekster, og selv om fortellerstemmen skifter mellom de tre sekvensene, er helheten helhetlig. Stemmeskiftene skyldes skifte i situasjon og stemning, og triogrepet understreker hvor kompleks Anne Marie Andersen Hamsun var. Det er i seg selv et tegn på respekt og forståelse for at vi mennesker er individer, ikke arketyper. Når temaet er en kvinne som i sin levetid ble redusert til stereotypene hustru, mor, bondekone og demagog, er virkemiddelet ekstra velvalgt, og det vekker en tanke som i alle fall ikke fantes i meg før forestillingsstart: Kvinner så egenrådige som Marie Hamsun er lette å dømme også i de tilfeller der de ikke er landssvikdømte.
Hver sekvens er faktaspekket og forklarer sammenhengen teksten er skrevet i, og selv om det svekker brev-preget gir det også et skinn av autensitet.
EKTE OG FALSK
Når fiksjon og fakta blandes, ligger dilemmaet oftest i spørsmålet om hva som er ekte og hva som er falskt. Hva er dokumentert og hva er diktet? I «Blomster og blod» blir dette aldri et problem. Også det som er diktet framstår som ekte, tro mot Marie Hamsuns ånd.
Skjønnhetsfeilene som finnes skyldes snarere at teksten er skrevet i etterpåklokskap samtidig som den utgir seg for å være fra Hamsuns samtid. Særlig gjelder dette når hun streifer innom feminismen. Marie Hamsuns kvinnesyn var minst like motsetningsfylt som hennes ektemanns. Hun hadde sin egen karriere og hun visste meget vel at hun kunne nådd langt, hadde hun ikke valgt å bli hustru, bonde og mor. Hun opponerte mot sin manns tyranni og hun fant seg i det. Hun tok gjerne ledelsen både hjemme og ute, men hun lot seg også dominere. Han var den type mann som ga ordrer, og hun fulgte dem, som regel under henvisning til tradisjonelle verdier. Kall det gjerne nasjonalsosialistiske verdier. Bentein Baardsons Marie Hamsun er en postfeminist, en kvinne som tar sine rettigheter som menneske som en selvfølge. Tidvis ligger begrepsbruken nærere 2009 enn 1947, og argumentasjonen tilhører biografer og litteraturviteres analyse mer enn hovedpersonens egen selvinnsikt. Muligens kunne dette blitt ytterligere nyansert om teatret hadde tildelt regioppgaven til annen regissør enn mannen bak manus. Muligens ville et slikt valg ha medført at andre nyanser hadde forsvunnet i prosessen.
STEMMEN TALER
Marie Hamsun var en kvinne som bebreidet sin mann for de valg hun selv hadde tatt. Hun kunne kritisere ham for å være uansvarlig, men samtidig hadde hun en tendens til å legge ansvaret for sine egne handlinger over på andre.
Hun var også dramadronningen som gjorde sin ektemann til sin konge. Samtidig fortalte hun ham det hver gang han oppførte seg som en narr. Hun var ikke en kvinne som føyer seg, men hun valgte å føye seg. Slik monolog og tidligere biografier viser: Knut Hamsun knekket henne kanskje, men han kuet henne ikke. Hele sitt liv var Marie Hamsun en kompromissløs kvinne som ble tvunget til å inngå kompromisser.
Alle disse nyansene ligger i Baardsons tekst og regi, men det er Gisken Armand som gir dem liv. Hun er en av de skuespillere som lar små skiftninger i ansiktsuttrykk og mimikk fortelle flertydige historier om store emosjoner. I rollen som Marie viser hun sin klokskap på andre måter. Hun bruker et større register av kroppslige bevegelser, som gammeldamegange, bøyd rygg og opprørte armbevegelser. Men fremdeles er det den dype, uttrykksfulle stemmen som er hennes viktigste instrument. Den har kraft til å fylle et steinbrudd. Mer enn den fysiske forvandlingen er det den som omskaper henne til den kontrastrike kvinnen som er en av de få som i Norge har måttet sone en fengselsdom for å ha brukt sin ytringsfrihet.

Premiere var i Fjæreheia i Agder 14.07.09.

Juli 2009: Jahn Teigen fra Tønsberg

2009-07-08T18:11:00.004+02:00

«Jahn Teigen fra Tønsberg» av og med Jahn Teigen og Anita Skorgan, Oseberg Kulturhus, Tønsberg. Prosjektleder: Lage Fosheim. Produsenter: Trond Lie og Trond Myhre. Musikalsk ledelse: Ludvik Heian Pettersen.
Musikalsk minnebok.
TERNING: FIRE

Hjemmeseier

Jahn Teigen vender hjem. Det går rett hjem.

SHOW: Til høsten fyller Jahn Teigen 60. Nå oppsummerer han livet og musikken så langt.
Teigens musikalske selvbiografi starter med mimring fra barndommen i Tønsberg, og med historien om hvordan han selv vendte ut i verden nettopp fra det sted han står i dag: Oseberg Kulturhus ligger der barndommens buss-stasjon lå.
HØY ALLSANGFAKTOR
Nå ønsker Tønsberg ham entusiastisk velkommen hjem. I «Jahn Teigen fra Tønsberg» er allsangfaktoren høy. Det finnes ikke mange nordmenn som ikke selv har minnebøker der Jahn Teigen står for minst ett av lydsporene. I Teigens hjemby er det snakk om enda færre. Det er et faktum han tydeligvis gleder seg over, og han deler generøst av rampelyset, både med sitt publikum, som gjerne synger med, og med Anita Skorgan, som får levere ikke mindre enn fem solonumre før det tidligere ekteparet på ny deler scene.
Jahn Teigen er ikke bare en sanger. Han er en artist av den typen som fortjener betegnelsen entertainer. Han kan skape underholdning av en så liten ting som å ta seg en slurk vann, og showet hans inneholder rikelige påminnelser om hva som har gjort ham så folkekjær som han faktisk er.
MER ENN EN KONSERT
I «Jahn Teigen fra Tønsberg» er musikken hovedelementet, men samtidig gjør bilder og beretninger dette til langt mer enn bare en konsert. Han kunne gjerne fortalt enda mer, men samtidig er det forståelig hvorfor han ikke tar seg tid til det. Så mange godlåter har han å velge i at han ikke rekker å synge sanger som «Optimist», «Min første kjærlighet» og «Bli bra igjen» i sin helhet. De er i stedet del av et større medley mot slutten av showet, før den naturlige avslutningen: «Adieu».

Premiere var i Tønsberg 03.07.09.

Juni 2009: Simon og Stig elsker Kim

2009-07-01T16:03:00.003+02:00

«Simon og Stig elsker Kim» av Simon Andersen, Trond Hanssen, Hanne T. Aasheim m. fl. Piraten Kro, Stavern. Med: Simon Andersen, Stig Werner Moe og Kim Fairchild. Regi: Karina Aase.
Kjærlighet, glede og latter
TERNING: FEM

Ja, vi elsker

Simon + Stig + Kim + latter = sant.

SHOW: Stavern-sommeren starter først når Simon og Stig går på scenen på Piraten Kro og får publikum til å tenke litt og le mye.
KJÆRLIGHETEN ER STOR
Årets tema er kjærligheten. Simon og Stig elsker ikke bare Kim, men også tøys og tull, munterhet og alvor, satire, parodier, fryd og glede. Kort sagt: Alt som kan gi oss en god latter. Da mener vi en genuint, ektefølt GOD latter. I år som i fjor og året før og mange år før det igjen viser Simon & Stig at satire kan skapes med varme, harselas blir bedre med hjerte, tøv kan gjerne inneholde noen alvorsord om toleranse, og parodier skal helst gjøres med kjærlighet. Jeg sier «skal helst», fordi årets show også inneholder en kjærlighetsløs parodi: Simon Andersens tolkning av Nina Karin Monsen i «Jeg elsker meg selv» (tekst: Simon og Morten Lorentzen i samarbeid) viser med all mulig tydelighet hvor smålig det er å gjøre andre menneskers kjærlighet liten. Moro kan også være modig, og motet er større hos den som viser andres trangsynthet enn den som forsvarer trangsyntheten. Dette er det eneste nummeret i årets show uten rom for tvetydighet.
LATTER OG GLEDE
I år er Staverns sommerduo blitt trio, og Kim Fairchild, med det store smilet og den enda større stemmen, kler de uttrykksfulle to herrer aldeles utmerket. Gjestestjernen får stråle på egenhånd i flere av showets innslag og høyner sangkvaliteten i det hele, men tonen i showet er umiskjennelig Simonsk og Stigsk, enten Kim er på scenen eller de to herrer regjerer alene. Særpreget forandres heller ikke av at årets show har ny regissør, debutanten Karina Aase. Hun har åpenbart forstått guttas stil og budskap og har rendyrket det i et show som bare øker kjærligheten til den gode latter.
Publikum som så Simon & Stig på Sommerlatter i Oslo vil dra kjensel på flere av showets numre. Men «Simon og Stig elsker Kim» inneholder nyheter nok til å forsvare en Stavern-tur også for dem. Simon, Stig og Kim er mennesker det er lett å bli glad av og lett å bli glad i.

Premiere var i Stavern 29.06.09.

Juni 2009: Stoltentann

2009-07-01T16:01:00.006+02:00

«Stoltentann» av Knut Nærum, Apotekergården Scene, Grimstad. Med: Jan Gunnar Røise, John Brungot og Jan Martin Johansen. Regi: Erik Ulfsby.
Sommerlett satire.
TERNING: FEM

Valgkampens vinner

Uansett hvem som vinner valget, er det disse gutta som stjeler showet.

KOMEDIE: «Stoltentann» lover valgkampoppsummering for den som synes norsk politikk er kjedelig. Riktigere er det nok å si at Knut Nærums nyskrevne komedie byr på valgkampsatire for den som synes politikk kan være moro. Men politisk oppdatert trenger man slett ikke å være for å ha glede av den.
TEIT-SMART
Glede vil de aller fleste ha. «Stoltentann» er lattervekkende i velkjent Knut Nærum-stil. Som man er vant til fra den kanten består omtrent halvparten av humoren av tåpeligheter og den andre halvparten av så intelligente slutninger at man tillater seg selv å le av selv de største og mest åpenbare banaliteter. Avansert skal man nemlig ikke påstå at dette er. «Stoltentann» er politisk satire så sommerlett som det går an å lage den, med kasting av kokosboller, striptease i valgstudio, hekselatter, skattevitser og spademetaforer som noen av sine vellykkede effekter. En historie som er likeså luftig som fyllet i Fremskrittspiratenes gratis kokosboller hindrer nemlig ikke dette fra å være vellagd, veldreid og treffsikker humor. Her finnes scener som svært passende oppsummerer politisk dumskap på begge sider av fargeskalaen, og her er enkeltreplikker det vil bli vanskelig å viske ut fra eget minne, når man skal lytte til virkelighetens valgkamp litt senere i år. «Det er fort gjort å forveksle det jeg mener med det jeg sier» kan bli en klassiker.
KARIKATUR
Det gjør heller ingenting at parodiene slett ikke er så gjennomarbeidede som de kunne ha vært, for effektene som velges er sannelig megetsigende som de er. Jan Gunnar Røise behøver ikke holde fast ved sin Stoltenstemme, når en sykkelhjelm og en bukett Arbeiderparti-roser er nok til å gjøre ham til kaptein på skuta Den Rødgrønne Dame. Å skape om en skjeggete John Brungot til Siv Jensen (eller Hun Hvis Navn Ikke Må Nevnes) er ikke stort vanskeligere. Med stemme og tonefall på plass kan de ytre effektene godt være av karikaturtypen, en blond parykk, heksehatt, kappe og F-button. Jan Martin Johnsen får selve paradenummeret i rollen som lettvekter Gisky, med trønderdialekt og sjørøverøreringer, og syngende på Kids' gamle slager, «Vil du værra me mæ hjem i natt». Med utgangspunkt i at rundt halvparten av politikerne som seiler innom sørlandssatiren i løpet av «Stoltentann» er kvinner, ville det ikke skadet om herrene bak herligheten hadde funnet plass til EN kvinne i ensemblet. Det har de altså ikke, men så er det da heller ingen i trioen Jan/Jan/John man får lyst til å stemme ut.

Premiere var i Grimstad 26.06.09. Korreksjon pr. 3. juli: "Vil du værra med meg hjem i natt" er selvfølgelig Kids' låt, og ikke Unit Fives.

Juni 2009: Tommy Steine: It's not only only

2009-06-21T12:05:00.002+02:00

«It’s not only only» av og med Tommy Steine, Ankergaarden Scene, Halden.
Enkelt er ikke bare enkelt.
TERNING: TO

Spinkelt fra Steine

Nei, det er ikke bare, bare. Å lage soloshow er faktisk nokså krevende.

SHOW: Tommy Steines «It’s not only only» er et godt eksempel på at det aller enkleste kan være det aller vanskeligste. Sjangeren krever bare en mann og en tekst på en scene. Men samtidig stilles store krav til både mannen og teksten.
I dette tilfellet er mannen hjertelig til stede. Tommy Steine deler av seg selv, med blid og boblende entusiasme, skamløse mengder lokalpatriotisk publikumsflørt, samt evne og vilje til smørsang og bajaseri uten blygsel. Han framstår som en trivelig kar i et trivelig lag, mer enn gjerne festens midtpunkt.
Teksten er det verre med. Selv om man legger den aller største velvilje til, kan man ikke karakterisere den som mer enn småsnakk og skravling av typen «koseprat med gammel kompis». Når kompisen er blant dem som i en alder av 40 fortsatt holder lange monologer om hårvekst i tidlig pubertet, går det ikke lang tid før trivialitetene tar overhånd, og hele triveligheten oppleves som nokså tynnslitt. Det er faktisk en lettelse hver gang han avbryter seg selv for å roe tempoet og fortelle om sommerminner eller kjærligheten til ungene sine, før han tar seg en sang. Begrepet «tar seg» kan her tolkes bokstavelig. Steines sanger er nemlig ikke verken nye, egne eller originale, men lånt fra det vi for enkelhets skyld kan kalle «den norsk-svenske visepopskatten». Skru på P4 midt på dagen midt på sommeren, og du vil høre minst en av dem spilt. Likevel virker sangvalgene mer gjennomtenkte og mer ektefølte enn valget av anekdoter, og i etterkant er det sangene som framstår som showhøydepunkter.
Spinklest er showets første del. Etter pause løfter Steine blikket noe, og innimellom får han vist at han ikke bare er en skravlebøtte, men faktisk også profesjonell komiker. Det blir bare litt for lite av det, litt for seint.

Premiere var 17. 06 2009.

Juni 2009: Hønefossrevyen: Helt Konge

2009-06-07T11:39:00.001+02:00

«Hønefossrevyen: Helt Konge» av Jonas Rønning og Bror Andersen, Revyteltet, Hønefoss. Med: Jonas Rønning, Marte Helleseter, Morten Grøtnes m.fl. Regi: Jonas Rønning og Bror Andersen.
Harryharsellas med kongelig tilsnitt.
TERNING: FIRE

Buskis for alle penga

Hønefossrevyen feirer ti år med tradisjonell revyoppskrift: En solid dose harryhumor, litt harmløs harsellas med minoriteter og litt enda snillere harsellas med majoriteter.

SHOW: Kongen åpner showet, men må vike for Norges nye kronprins. Etter å ha sett to av årets sommershow våger jeg meg på en spådom: Sommeren 2009 kommer Alexander Rybak til å bli Norges mest parodierte. Morten Grøtnes’ versjon er ikke fullt så poengtert som den Stig Werner Moe står for på Latter i Oslo, men Grøtnes-utgaven har også sin sjarm. Deretter går Hønefossrevyen litt opp og litt ned, med sterke og svake innslag om hverandre. Hele tiden er ensemblet i smittende entusiastisk godt humør, og det skjer mer enn en gang at de kommer unna med lite fordi utstrålingen er så stor.
Jonas Rønning er selveste kongen av Hønefossrevyen. Han står bak et flertall av tekstene og deler dessuten regien med Bror Andersen. I år understrekes hans kongelige opphøydhet gjennom en passabel Harald-parodi, men det er likevel hans Susan Boyle-kopi Susan Coil som setter kronen på verket. «Repeat after me» er blant revyens soleklare høydepunkter, og et godt eksempel på at av og til er det enkle virkelig det beste. Vellykket er også «Akerbakkeskogen», en Røkke-analyse som forklarer årets mest kompliserte nyhetssak langt klarere enn noen aviskommentator har fått til så langt, med god hjelp av vår alles Egner. En kortere-enn-lårkort Tone Damli Aaberge-parodi (Marte Helleseter) går godt hjem. Men revyen har også innslag der det går lenge mellom poengene, og der skuddene ikke treffer de mål det siktes på. Eksempelvis skal nok Obama-inspirerte «Forandring fryder» gjøre narr av hvite kvinner som er i overkant inspirert av svart kultur, men den oppnår ikke annet enn å latterliggjøre Aretha Franklin. Samme type innvending kan man ha mot «Sitarkameratene», et Kurt & co møter Hare Krishna-nummer der humoren kan oppsummeres i setningen «utlendinger snakker rart». Når det er sagt, er det hele gjort med tilstrekkelig varme til at det aldri blir slemt. «Helt Konge» er hjertelig harryhumor og ber slett ikke om unnskyldning for det. Det er i seg selv nokså befriende.

Premiere var 04.06.09.

April 2009: Se hva som skjer - noen tanker etter de første femti

2009-06-04T12:58:00.002+02:00

«Se hva som skjer – noen tanker etter de første femti» av Mari Maurstad og Runar Borge, Oslo Nye Centralteatret. Med: Mari Maurstad og Jan Ivar Lund. Regi: Runar Borge.
Mari midt på treet. TERNING: TRE

Middelmådig Mari-moro

Noe moro er der. Men Mari Maurstads nye soloshow mangler retning.

SHOW: Scenen er omgjort til skuespillergarderobe, når Mari Maurstad inviterer publikum til innblikk i hennes hverdagsliv, i og utenfor teatret. Ideen til forestillingen fikk hun underveis i sin «Singin’ in the rain»-forestilling nummer 102, forteller hun både i program og fra scene. Hva ideen var, utover å snu backstage til onstage, er mer uklart.
DELER
«Se hva som skjer» mangler nemlig uttrykt retning eller motivasjon. I en time og tretti minutter gjør Mari det som kalles å «dele av seg selv»: Stort sett prat, om alt og aller helst ingenting. Hun snakker på innpust og utpust, og avbryter helst bare for å vise at hun faktisk lærte selskapsdans, da hun deltok i tv-konkurransen «Skal vi danse». Til dette trenger hun danser Jan Ivar Lund, som også deltar som rekvisitt heller enn skuespiller i flere andre innslag. Jevnbyrdig partner er han kun i tenk-om-filosoferingene over «Et dukkehjem». Den flerdelte hilsenen til Ibsen og andre teaterstorheter inneholder sekvensene som i alle fall for undertegnede blir showets høydepunkter, ikke minst tolkningen slik den ville ha vært om Jo Strømgren og Jon Fosse hadde samarbeidet om produksjonen.
FOR TYNT
Soloshow-sjangeren er krevende. Mari Maurstad har tidligere vist at hun behersker den. Men hennes nye show holder ikke samme kvalitet som hennes «Mariritt» og «Mariality». Til det blir betraktningene for banale, sekvensene for lite gjennomarbeidede og tempoet for lite variert. Maurstad er selv både tekstforfatter og bærende rollefigur. Trolig har regissør Runar Borge latt henne snakke og selv i for liten grad sagt sitt. Og kanskje hadde oppsetningen blitt bedre om hun hadde innlatt seg på samspill med egne rollefigurer i større grad. Lina Lamont (fra «Singin’ in the rain», rollen Maurstad fikk Heddapris for i fjor) dukker opp i et halvminutt til å begynne med. Hun streifer også innom roller som Mor Aase og Sally Bowles, uten verken å formidle hva hun selv fikk ut av dem eller hva de fikk ut av henne.

Premiere var 29.04.09

Mars 2009: Evig Ung

2009-06-04T12:56:00.001+02:00

«Evig ung» av Erik Gedeon, oversatt av Marit Tusvik, Det Norske Teatret. Med: Charlotte Frogner, Anders Rogg, Gjertrud Jynge, Frank Kjosås, Thomas Bye, Trond Høvik og Marit Kolbræk. Regi: Erik Gedeon.
Man er så ung som man føler seg. TERNING: FEM

Lenge leve!

Det finnes et liv før døden. «Evig ung» hyller den som lever det.

MUSIKAL: Vi er i Oslo, en gang om noen tiår. Det Norske Teatret er lagt ned, og omgjort til gamlehjem for skuespillere. Tilsynelatende fungerer hjemmet som aldershjem flest. Bestyrer Marit (Kolbræk) viser hvordan voksne mennesker på institusjon blir behandlet som barn, eller, rettere, mer ufritt og mer nedlatende enn barn. Men bak hennes rygg rocker gamlingene løs.
DOBBELT
Ideen er enkel. Men «Evig ung» har flere nivåer enn man på forhånd kan tro. Grensen mellom humor og alvor er flytende, og stemningene skifter raskt og ofte. Flyt er der også mellom fiksjon og fakta. Skuespillerne bruker egne navn, og enkeltopplysninger fra private biografier er blandet inn i ellers oppdiktede livshistorier. Samtlige er selv langt yngre enn menneskene de spiller, og de er sminket gamle. Fysiske sprell er til dels spretne, til dels stive, og denne dobbeltheten utgjør en vesentlig del av stykkets komikk. Andre komiske effekter tar også utgangspunkt i aldersfordommer, men på en så uhøytidelig, fresk og rampete måte at det neppe er risiko for at fordommene forsterkes.
MENING
Tematikken innebærer at banale sangtekster tillegges ny mening. Hvor mye viktigere og hvor mye mer rørende er det ikke at «I got you babe» når alle andre for lengst er døde? Hvor mye mer relevant blir ikke «Stayin’ Alive» i samme sammenheng? «Evig ung» baker inn dette og mer til, i ei oppsetning som likevel først og sist er forrykende moro, overraskende og sprelsk teater, fullt av glød, om ikke alltid glede. Sluttminuttene minner oss om noe som kan stå som hele «Evig ung»s budskap: Det er ikke over før det er over.

Premiere var 28.03.09

Mars 2009: Chicago

2009-06-04T12:54:00.001+02:00

«Chicago» av Bob Fosse, Fred Ebb og John Kander, Trøndelag Teater. Med: Evelyn Jons, Silje Lundblad, Pål Christian Eggen, Helle Ottesen m.fl. Regi: Tomas Adrian Glans. Musikalsk ledelse: Åsmund Flaten
Stivt, men stilig.
TERNING: TRE

Kaldt i Chicago

Kynisme uten humor er lite mer enn kulde.

MUSIKAL: I dagene etter at «nye bevis» er blitt framlagt i Orderud-saken burde man ikke oppleve «Chicago» som irrelevant.
SIRKUS
Når mord blir mediesirkus, blir kampen for oppmerksomhet en kamp på liv og død. Drapskvinnene Roxie Hart (Lundblad) og Velma Kelly (Jons) kives om oppmerksomheten.
«Chicago» fungerer best i de oppsetninger der man får sympati med den ene eller begge av de to. Når kampen mellom dem engasjerer, og man vekselvis heier på den ene eller andre. Men her er rolletegninger stereotype og blottet for personlighet. Lundblads Roxie, den «uskyldige» av de to, preges av falske smil og kokette blikk, fulgt av remjing og skreving. Jons’ Velma skal være «den sexy», og hennes spill består i større grad av sure masker, remjing og skreving. I valget mellom et stivt smil og et stivt grin, er det fristende å svare «nei takk, ingen av delene». Eller «Heng dem begge to! Hvem bryr seg?».
Den største formildende omstendigheten er klangfulle sangprestasjoner. Det gjelder begge. I sangen viser de større innlevelse enn de får lov til å gjøre gjennom rolletolkningene sine.
USEXY
Jeg sier «får lov til», for når problemet med begge hovedrolletolkningene er det samme, er det fristende å legge forklaringen på instruktørens krav. Tomas Adrian Glans har ansvar både for regi og koreografi. Samme mann sto bak sistnevnte da Hålogaland Teater satte opp samme musikal i fjor. Årets oppsetning er mer helhetlig enn fjorårets. Den samme visuelle profil er holdt gjennom hele forestillingen. Samme spillestil brukes av alle rollefigurer, viktige og uviktige. Det gjør årets oppsetning mer stilren enn fjorårets. Men det gjør den også flatere og stivere. Stripteaseestetikken dyrkes i en slik grad at all subtilitet forsvinner, og med den blir også mye av «Chicago»s sjarm borte. Kynisme uten humor er lite mer enn kulde, slik frekkhet uten frodighet er lite mer enn vulgaritet. Resultatet blir dessverre direkte usexy.

Premiere var 21.03.09

Mars 2009: Mamma Mia

2009-06-04T12:53:00.003+02:00

«Mamma Mia» av Benny Andersson og Björn Ulvaeus, oversatt av Ingrid Bjørnov og Linn Skåber, Folketeatret. Med: Heidi Gjermundsen Broch, Mari Lerberg Fossum m.fl. Regi: Johan Osuldsen. Musikalsk ansvarlig: Anders Eljas.
Feelgood i sommersol.
TERNING: FEM

Smilepille

I «Mamma Mia» møter alle surpomper sitt «Waterloo».

MUSIKAL: En ABBA-låt fenger fra første verselinje. DET gjør ikke norske «Mamma Mia». Det tar et kvarter-tjue minutter før festen kommer skikkelig i gang. Men, som vi vet, når ABBA spilles, vil alle danse.
Scenografisk ligger musikalen nær originalen i London, dramaturgisk fraviker den lite fra både originalmusikal og film. Språklig er den ny. Men det som gjør Oslo-versjonen til en ny versjon er likevel først og fremst ensemblet. Og blant dem: «Mamma Mia»en selv, Heidi Gjermundsen Broch. At hun som 34-åring bare er 12 år eldre enn sin scenedatter Mari Lerberg Fossum er en mindre distraksjon, men Heidi er en «Super Trouper» og gjør rollen til sin egen. Hennes samstemte sidekicks Kjersti Elvik og Arlene Wilkes er også en dynamisk duo, noe som minner oss om at det er altfor lenge siden vi har sett sistnevnte på norske scener (teatersjefer: dette er et hint). Da holder ikke fedretrioen samme høye nivå. Paul Ottar Haga skrur på sjarmen så det burde rekke for alle tre, men Heine Totland overdriver feminine fakter og Nils Christian Fossdal framstår som heller anonym.
Vårt unge forelskede par, Espen Grjotheim og Mari Lerberg Fossum, passer begge til rollene sine, søte, samspilte og med merkbar scenekjemi. Historien er enkel, glad og ukomplisert, og suksessen er i mindre grad bygd på den, enn på gleden over gjensyn og gjenhør, med 70-tallets kostymer og farger, og med ABBAs suksesslåter. Allsangfaktoren går litt ned all den tid sangtekstene blir framført i nyoversettelse og publikum ikke lenger kan tekstene utenat, men melodiene er de samme gamle, fengende og festlige. Ingrid Bjørnovs sangoversettelser flyter godt, bedre enn Linn Skåbers nye norske dialog.
Alt i alt er «Mamma Mia» en vinner. Og ABBA hadde rett: Vinneren tar alt.

Premiere var 19.03.09

Mars 2009: Ladyen av Burma

2009-06-04T12:50:00.001+02:00

«Ladyen av Burma» av Richard Shannon, oversatt av Janneke Flem Jansen, Nord-Trøndelag Teater/Nobels Fredssenter/Falstadsenteret. Med: Ingunn Øyen. Regi: Liv Hege Nylund.
Svak tekst om sterk kamp.

Uttynnet styrke

Historien om Aung San Suu Kyi er en sterk historie om ei sterk kvinne og en sterk kamp. Men det er ikke nok til å skape sterkt teater.

TEATER: I nær tjue år har Aung San Suu Kyi sittet fengslet, dels i burmesiske fengsler, dels i husarrest i eget hjem i Rangoon. Da hennes mann i Storbritannia ble alvorlig syk mot slutten av 90-tallet, ble hun tilbudt frihet mot å forlate Burma og aldri komme tilbake. Hun nektet, og ektemannen døde uten at hun hadde fått møte ham igjen.
TOMME ORD
Dette valget danner stormens øye i «Ladyen av Burma», en monolog som finner sted i Aung San Suu Kyis celle i fengslet Insein. I en virvelvind av minner, personlige og politiske, portretteres den burmesiske demokratiforkjemperen dels gjennom egne ord og dels gjennom venner og bekjentes ord. Men dessverre er det nettopp ordene som mangler gjennomslagskraft i monologen. Litt politisk pompøsitet er på sin plass – kan man ikke bruke store ord om frihetskampen i Burma finnes ingen steder de kan brukes – men verre er det når store ord må vike for tomme ord. Detaljer som skal være fortellende og levendegjørende blir intetsigende og tidvis nærmest irriterende. Som dette: I Oxford er høsten våt og vinteren kald, mens i Burma er det varmt. Stekende sol.
ENGASJERT
Portrettet av datteren og kona Suu Kyi er grundigere tegnet enn portrettet av politikeren Suu Kyi. Det bærer preg av offisielle taler, som ikke desto mindre er tekstens sterkeste og mest velformulerte passasjer, trolig fordi de er de mest ektefølte. Suu Kyi som mor har fått liten plass. Sønnene nevnes en gang i løpet av monologen, og da usannsynlig overfladisk. Mor var stolt da hun så dem på tv under Fredsprisutdelingen. Hun savner dem. Kim «må være 26, kanskje?», sier hun. Mennesket utover dette blir vi enda mindre kjent med.
Overfladiskhetene skyldes ikke Ingunn Øyens spill. Hun viser oppriktig engasjement for Suu Kyi og for situasjonen i Burma. Fysisk ulikhet er raskt glemt (Øyen spiller rollen med sitt eget hvitblonde hår), og man kan la seg rive med av følelsesskiftene hun framstiller så troverdig. Men hennes innlevelse kan ikke skjule tekstens svakheter.
Forestillingen har turnéstart på Levanger i dag, søndag 15. mars.

Premiere 10.03.09

Februar 2009: Les Miserables

2009-06-04T12:49:00.001+02:00

«Les Misérables» av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg, Oslo Nye Teater. Med: Erik Wenberg Jacobsen og Ståle Ytterli m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes.
Trangbodd storslagenhet.
TERNING: FIRE

Monumentalt

Oslo Nye satser stort. Kanskje litt vel stort. Men det holder.

MUSIKAL: «Les Misérables» er den største musikalsatsningen Oslo Nye noen gang har gjort. Lydtrykket er til tider voldsomt, og det kan bli vel folksomt på den ikke påfallende store scenen. Men samtidig er scenene så visuelt gjennomtenkte og så bevisst koreograferte at regissør Hungnes & medinstruktør/koreograf Marianne Skovli Aamodt slipper unna med overbefolkningen. Scenerommet brukes i sin fulle bredde og fulle dybde, og Even Børsums scenografi hjelper med å holde rommet ryddig, selv om en kan ha innvendinger mot stilkræsjet mellom overlessede gullmalte billedrammer og nakne grå stålrigger.
LIVSHISTORIE
Som unggutt stjeler Jean Valjean et brød for å redde familien fra å sulte. Han blir tatt og må utføre straffarbeid. Etterpå ødelegger han identitetspapirene som viser at han er straffedømt, og resten av livet tilbringer han under falsk identitet, på flukt fra politibetjenten Javert. Handlingen går over flere tiår, i en tid der Frankrike gjennomgår store sosiale og politiske forandringer.
Erik Wenberg Jacobsen spilte Jean Valjean da Trøndelag Teater satte opp musikalen for tre år siden. Når han nå gjentar rollen, er han solid fra start til slutt.
RIVALER
Solid er også rivalen Javert (Ståle Ytterli), og forestillingens hovedfokus ligger på drakampen mellom disse to, med mindre fokus på Valjeans private liv og pleiedatteren Cosettes (Heidi Ruud Ellingsen) kjærlighetsdrama, og på de politiske omveltningene hennes Marius (Christian Ingebrigtsen) er en del av.
Det er ikke bare bakteppet som er historisk. Også «Les Misérables»’ store temaer kan på mange måter betegnes som umoderne: Samvittighet og skyld, soning og ære. Men kanskje er det nettopp det evige, alvorlige som gjør «Les Mis» så populær som den er. Det, og den komplekse musikken, som her kjennetegnes av innlevelsesrike sangprestasjoner fra ensemblet og et noe for høyt volum fra orkestret.

Premiere var 04.02.09