«Stig og Styves sommershow». Mot Normalt AS/Kulturhuset
Banken, Lillehammer/Hotell Wassilioff, Stavern. Av og med: Stig-Werner Moe og
Tom Styve, med tekstbidrag fra bl.a. Hanne T. Asheim, Rune Dahl Bjørnsen. Regi:
Tom Sterri.
Uhøytidelig revylek.
TERNING: FEM
Bevisst showbiz
Sommermoroa er sikret.
SHOW: Gamle revytradisjoner blir som nye, med tidsriktige
oppdateringer, personlige signaturgrep og selvkommenterende virkemiddelbevissthet,
når Stig-Werner Moe og Tom Styve lager sommershow.
Nytt og gammelt
De forsyner seg fritt fra revyhistoriens verktøykasse. De
bruker tradisjonell showmusikk og dansetrinn. De refererer til Einar Rose, Leif
Juster og Dag Frøland. Med fysiske geberder, grimaserik ansiktsmimikk og
fordreide stemmer understreker de det parodiske i sine typer. Ikke sjelden gjenskaper
de også egen showhistorie. Rune Dahl Bjørnsens «Peer Gynt som vokalteater»
(definert som tekstframføring uten konsonanter) fra Simon Andersen og
Stig-Werner Moes 2012-show «Tråkker i spaghettien» har fått en oppussing. Gjensynet
med Moes fakir Deng Meg inneholder gester, triks og ulenkelighet vi kjenner fra
tidligere år, mikset med nye vrier av året.
Samspillet er uanstrengt. Ofte opptrer Moe & Styve som
ordduellanter i konkurranse om publikums sympati, ikke bare i sin Leif
Juster-hyllest som rap battle, men også i mellomstikk med broderlig nesevishet.
Punktert glatthet
De kler seg stadig ut og delvis av, og i flere omganger spiller
de damer, ikke på den glattpolerte drag queen-måten, men rensket for glamour. Det
som er av glamour i showet har ironisk tilsnitt, og den er det de fire
sparkepikene - Maja Lillerandklev, Jannicke Haugen, Therese Andreassen og
Clarissa Bergh, sistnevnte er også ansvarlig for koreografi - som står for. Men
i dette, som i alt annet, punkteres alle pretensjoner. Dette bevisste forholdet
til egne virkemidler, kombinert med uhøytidelig lekenhet, er karakteristisk.
Moe & Styve følger revyens regler når de vil og bryter dem når de vil, og med
det gjør de også det forutsigelige uforutsigbart. Tom Sterri, med all sin
erfaring fra revyfeltet, er helt riktig instruktør for materialet. For
innholdet er et stikkord politisk korrekt dobbeltmoral. Et annet er stilsikker
folkelighet. Stig og Styve demonstrerer at selv D.D.E kan bli mer folkelige, og
at Åge Aleksandersens hverdagspoesi kan bli helprosaisk.
Anmeldelsen ble skrevet ut fra forestillingen på Lillehammer 12. juni.
