Friday, October 15, 2010

Oktober 2010: Den hemmelege hagen

«Den hemmelege hagen» av Line Grünfeld etter Frances H. Burnett, oversatt av Ola E. Bø, Det Norske Teatret. Med: Heidi Ruud Ellingsen, Lars Funderud Johannessen, Audun Sandem m.fl. Regi: Erik Ulfsby.
Hyllest til dataspillet.

Ville vekster

Teateroppsetningen «Den hemmelege hagen» står langt fra boka «Den hemmelige hagen».

TEATER: Bokutgaven av Mary Lennox er en trumpete, sur og egenrådig tiåring som lærer verdien av fellesskap. Teaterutgaven av Mary Lennox (Heidi Ruud Ellingsen) er en usikker, ensom tenåring som kan samhold, men som må lære selvtillit og pågangsmot. Det gjør hun forbløffende fort. Men pistoler og kampsport til tross: Dette gjør teatrets Mary mer kjønnsstereotyp enn bokas.
I Erik Ulfsbys hage har det visuelle uttrykket fått forrangen, milevis foran persontegning, personutvikling, historieutvikling eller historiefortelling. Og visuelt er «Den hemmelege hagen» både helstøpt og engasjerende. Dataspillmetaforene gjennomføres i bevegelsesmønstre (bravo til koreograf Belinda Braza), i scenografi (Nora Furuholmen i fullt flor) og kostymer (stilsikkert av Even Børsum). Mary har fått tildelt et utseende som er dels Lara Croft, dels Lisbeth Salander, i en miks av hissig emo og lettkledd dominatrix. SM-estetikken som var så påtagelig da Ulfsby, Braza, Furuholmen og Børsum tolket «Jesus Christ Superstar» i fjor er fremtredende også i ungdomsoppsetningen av i år. En sekvens inneholder så mange referanser fra SM-klubber at mer snerpete foreldre bare må håpe at tenåringene ikke bruker pc-en til annet enn spill – og at disse ikke blir oppfattet. Resten av oss kan more oss over underholdningsverdien.
Også musikken, en blanding av mer eller mindre kjente poplåter i elektroniske arrangementer og nykomponerte trudelutter inspirert av polyfone data- og mobillyder, utvalgt og under ledelse av Atle Halstensen, matcher datatemaet. Det som er bortprioritert er utvikling og dybde i historie og personer. Marys historie ligner også her dataspillene. Det er viktigere å komme fra et nivå til det neste enn hva man tenker, føler eller gjør underveis.

Premiere var i Oslo 15.10.2010.

Sunday, October 10, 2010

Oktober 2010: Velkommen

«Velkommen» av Nina E. Wester og Mikkel Bugge, Hålogaland Teater. Med: Espen Østman, Rebekka Nystabakk og Espen Renø Svendsen. Regi: Nina E. Wester.
Kjent og kjært.

Varmt velkommen

«Velkommen» er teatermontasje med mening. Mye mening.

TEATER: Nybrottsarbeid kan man knapt kalle det. «Velkommen» er moderne i uttrykket, men røttene er solid plantet i Hålogaland Teaters tradisjon. Dette er teatret som ble stiftet for å gi nordlendingene nordnorske historier, fortalt innenfra, ikke sett utenfra. Nettopp det er det «Velkommen» gjør.

Nina E. Wester og Mikkel Bugge har reist gjennom de norske og de russiske nordområdene, og de har snakket med folk flest. De som trives. De som mistrives. De som føler seg fanga på føkkings jævla nordpolen, og de som ikke kan tenke seg å bo noe annet sted. Dokumentarisk materiale er dekonstruert og rekonstruert og fortelles episodisk, i en collage av kultur og natur, fortid, framtid og nåtid. Det handler om tilhørighet, identitet og det levde liv.

Hverdagslig. Varmt. Kjent. Kjært. Innimellom er det absurd, men det er alltid stemningsfullt, og alltid betydningsfullt, selv i de øyeblikk der det ikke framstår som det der og da. Teksten er viktig, men i «Velkommen» er den ikke viktigst. Teateruttrykket består i enda større grad av fysisk uttrykte, stemningsskapende og komprimerte scener, et effektivt fortellergrep som både støtter og motsier ordene, og som lykkes i å formidle det som framstår som et hovedbudskap: Livet i nord kan være så mangt. Spesielt overraskende synes dette ikke å være, om man er født nord eller sør for Polarsirkelen.

Men «Velkommen» sikter ikke mot det overraskende, snarere mot gjenkjennelsen. Hyggen, heller enn ubehagelighetene. De fleste sekvensene tilhører hverdagsmenneskers hverdagsliv, med et innhold hverdagsmennesker kan kjenne seg igjen i, enten de bor i Tromsø, Loppa eller Moskva. Espen Renø Svendsen, Espen Østman og Rebekka Nystabakk skifter mellom skikkelser, i tid ustadig som nordlyset, i uttrykk stødige som Tromsdalstinden. Publikum blir underholdt, alle hygger seg, alle er velkomne. Slik skildrer «Velkommen» mennesket i nord. Den legger like stor vekt på «mennesket» som på «nord».

Premiere var i Tromsø 07.10.2010.